Kristne som kaller seg konservative, sier at ektemannen – eller pastoren hvis det er en menighet – skal «sette retning» og «ha det siste ordet». Jeg finner ikke de to begrepene i Det nye testamentet knyttet til ektemenn eller pastorer.
Skal man kalle seg konservativ, mener jeg man må sjekke dette nøye:
- Ulike betydninger av ordet kefale.
- Ulike betydninger av ordet hupotasso.
- Hvilke religiøse ideer som preget området som brevene i NT rettes til.
- Om apostelen henvender seg til kristne som er gift med ikke-kristne.
Jeg har skrevet mer om det her.
Paulus skriver at vi skal underordne oss hverandre. Enten gjelder oppfordringen ekteskapet, eller så gjelder den i menigheten, eller så gjelder den begge steder. Men det må i alle fall gjelde minst ett sted. Konservative kristne vil gjerne ha hierarki både i ekteskapet og i menigheten, men da setter man egentlig strek over hva Paulus skriver.
De siste dagene har det vært skrevet mye om underordning i kristelige aviser. Denne gangen gjelder det underordning i ekteskapet, og med det forklares det gjentatte ganger at det er mannen som skal være lederen. Man tolker altså underordning til at den ene parten skal både sette retning og ha det siste ordet. I andre sammenhenger kaller man en slik posisjon for sjef.
Det er det greske ordet hupotasso som oversettes til underordne på norsk. Ordet hadde en militær betydning og en sivil betydning. Dagens såkalte konservative kristne bruker den militære betydningen selv om hverken ekteskap eller menighet har noe med det militære å gjøre.
Den militære betydningen er at man har et hierarki og at den som er lenger ned i hierarkiet må følge kommandoene til den som er lenger opp i hierarkiet.
Den sivile betydningen betyr at man har en støttende og samarbeidsvillig innstilling. En slik innstilling kan man ha enten den andre parten er en venn eller er romerske myndigheter. Man kan ha en positiv innstilling uavhengig av den andre partens makt.
Å være et positivt menneske betyr ikke automatisk at den andre må være en sjef. Man kan altså ikke bruke ordet hupotasso som et bevis for at mannen skal være lederen til kvinnen.
De såkalte konservative kristne bruker altså ordet underordning på en måte som at det må være en sjef i forholdet. Og så lager de sjefen så myk som mulig fordi Paulus skriver at mannen skal elske kona. Men de såkalte konservative fjerner ikke sjefsposisjonen, for mannen skal «sette retning» og «ha det siste ordet».
På slutten av det første brevet til de kristne i Korint skriver Paulus:
«Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg.»
En opplagt tolkning er at vi skal vise en støttende og samarbeidsvillig innstilling til kristne som er i tjeneste. Men vi skal ikke følge ordrer fra enhver kristen som er i tjeneste. Det er ikke slik at Stefanas skal «sette retning» og «ha det siste ordet» over alle kristne i Korint. Det er heller ikke slik at «enhver som strever og arbeider sammen med» Paulus skal sette retning og ha det siste ordet. I tilfelle vil organiseringen bryte sammen.
I tillegg mener såkalte konservative at det er pastoren som skal sette retning og ha det siste ordet. Hvor mange sjefer skal det være egentlig i Korint?
Bør ikke de såkalte konservative i det minste undre seg litt over at Paulus aldri hilser til noen som han kaller pastor? Han hilser til mange med navn, men ingen kalles pastor. Selv ikke når samlingene er fulle av rot, skriver han at alle må rette seg etter pastoren. Det er mange tegn i brevene som peker på en helt annen organisering og andre verdier enn hva såkalte konservative kristne går inn for i dag.
En naturlig tolkning er at «familien til Stefanas» besto av både kvinner og menn. Velger man en hierarkisk tolkning av ordet hupotasso, måtte altså alle kristne menn og kvinner i Korint la datteren til Stefanas «sette retning» og «ha det siste ordet» når hun var på besøk i en av menighetene i Korint.
En naturlig tolkning er at «familien til Stefanas» besto av både kvinner og menn. Velger man en hierarkisk tolkning av ordet hupotasso, måtte altså alle kristne menn og kvinner i Korint la datteren til Stefanas «sette retning» og «ha det siste ordet» når hun var på besøk i en av menighetene i Korint.
Med en ikke-militær forståelse av hupotasso, går organiseringen opp. Da har man en støttende og samarbeidsvillig innstilling til kristne som tar initiativ til noe. Verre er det ikke.
Kommentarer