Apostelen Peter om maktmenn i ekteskapet

Igjen er det en debatt om underordning i ekteskapet, denne gangen har temaet nådd også ikke-kristelig rikspresse. Jeg selv mener de første kristne gikk inn for likestilling, ut fra hva jeg kan lese i Det nye testamentet.

Andre tolker Bibelen til at mannen skal være overhode, altså være sjef. Tilhengerne av dette synet liker ikke å bruke et så hardt ord som sjef, man tilslører med si at man "har ulike roller" eller noe slikt. Men samtidig sier de at mannen har rett til "å sette retning" og "ha det siste ordet". Dette er ord som ikke står i Bibelen, men som hierarkitilhengere bruker både om ekteskap og pastorer. Og med slike ord er det vanskelig å unngå betydningen sjef.

Nedenfor ser jeg nærmere på to bibeltekster som brukes for å hevde at mannen skal bestemme over kvinnen. Jeg kommer inn på dette:

• Ordet hupotasso har flere betydninger og kan bety enten underordne eller frivillig støttende.
• Ordet kefale har flere betydninger og kan bety for eksempel kilde eller hodeskalle.
• Peter skriver om ikke-kristne menn.
• Paulus skriver til de kristne Efesos hvor en kvinnereligion sto sterkt, deler av teksten hans er argumenter mot den.

Det er en del bibeltekster som brukes for å påstå at mannen skal være sjefen i ekteskapet, i en av dem skriver Peter om underordning. Leser man teksten uten å konsentrere seg, kan man få inntrykk av at han går inn for at kristne kvinner skal underordne seg sin kristne ektemann.

Men leser du en gang til (1. Peters brev kapittel 2 og 3) ser du at Peter ikke skriver om kristne ektemenn. Han snakker derimot om ektemenn som blir satt i samme bås som folk som baktaler (vers 12), folk som er onde (vers 12), staten som forfølger kristne (vers 13), uforstandige og tankeløse mennesker (vers 15) og slaveeiere (vers 18).

Peter snakker om ikke-kristne ektemenn som han setter i samme bås som staten, dustene, de slemme og slaveeiere.

Hvorfor i all verden gjør han det? Det er fordi kulturen og lovene for 2000 år siden i Romerriket gjorde at menn hadde rett til å herske over sin familie og til og med drepe kona og andre familiemedlemmer uten risiko for straffeforfølgelse.

Det var et ekstremt samfunn. Når et nytt barn ble født inn i familien ble det lagt foran mannens føtter. Valgte han å plukke det opp, beholdt barnet livet. Kvinner måtte ha verge og måtte helst holde seg hjemme, de hadde få rettigheter. 

Hvis du som kvinne ble kristen, og var gift med en ikke-kristen mann, hadde du liten mulighet til å påvirke mannen. I kapittel 3 kommer det frem at kvinnene som Peter skriver til, hadde fått skremmende trusler.  

En av de fæle gruppene som Peter nevner, er statsmakten. Den kunne sende kristne til løvene hvis de ikke tilba keiseren. For å motivere, kommer Peter også med de positive sidene ved staten. Tross alt kunne staten også ha en beskyttende effekt ved å straffe folk som gjorde andre onde ting. Flere kristne hadde sikkert lyst til å starte et krigersk opprør, men Peters oppfordring er å betale skatt og følge lovene i landet. Det er bedre å endre omgivelsene med kjærlighet.

Peter sier at det fins gode og dårlige utgaver av noen av disse fæle gruppene, men man må forholde seg til dem uansett. Peters råd er at man skal forsøke å forandre omgivelsene med god innstilling og oppførsel. Kanskje slaveeieren eller ektemannen da med tiden blir en kristen og endrer menneskesyn.

Teksten til Peter er slik i norsk oversettelse (jeg har satt inn parentesen fordi ordet hupotasso kan bety støttende):

«På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres (stille seg støttende). Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.» 

Min utfeting viser at Peter tenker på kvinner som var gift med en ikke-kristen mann.

Peter henvender seg her til kvinner som var gift med relativt rike menn, for han skriver til kvinnene: «La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere, men hjertet, (...)» 

Romerske menn kunne ligge med både gutter, jenter, kvinner og menn, det var akseptert så lenge det ble gjort på en dominerende måte. Han kunne ha både selskapsdamer og prostituerte. Selskapsdamer hadde utdannelse og kunne delta i filosofiske samtaler eller komme med innslag når det var fest.

Romerske gutter ble opplært i veltalenhet og måtte hvert år vise frem sine retoriske evner.

De kristne kvinnene som var gift med en ikke-kristen mann, kunne neppe overtale ham med ord, for kvinnene hadde normalt ikke særlig utdannelse slik som selskapsdamene hadde, og fikk kanskje ikke en gang anledning til en lengre seriøs samtale, for kvinnens plass var på kjøkkenet og ved veven. 

 

Kristne menn skulle derimot følge oppfordringene i brevene fra apostlene. De skulle holde seg til én kvinne som de skulle elske som seg selv. For et enormt positivt inntrykk dette må ha gjort på en ikke-kristen kvinne hvis mannen plutselig ble kristen. Før var det selskapsdamen som fikk oppmerksomheten, men nå dukket hun ikke lenger opp. Heller ikke guttene, jentene, mennene og kvinnene som han lå med.

Men de kristne kvinnene som hadde en ikke-kristen mann, måtte leve med at han mente at hun var hans eiendom. Konas handlingsrom besto i å eventuelt vekke mannens interesse for kristen tro ved sin oppførsel, og det kunne gjøres ved å ha en støttende innstilling. Det er det Peter tar opp. 

Det greske ordet hupotasso oversettes ofte til underordning på norsk. Hupotasso betyr å plassere noe under noe annet. Ordet ble brukt på to måter. Det ene stedet var i militæret der man stilte opp soldatene under en leder. Et eksempel på det er når ordet brukes i forbindelse med de 72 apostlene i Lukasevangeliet 10:17 som driver ut demoner. I Jesu navn var demonene nødt til å følge ordrene fra apostlene.

Den andre sammenhengen der ordet hupotasso ble brukt, var i ikke-militær sammenheng. Da betød det at man frivillig stiller seg under en annen i anledning en større sak enn de to involverte. Noen forklarer det som at man er en av flere søyler til en bro.

Leksikon for greske bibeltekster sier at hupotasso betyr å stille seg støttende og samarbeidsvillig til den andre personen. Det forklares også med å ta ansvar, å bære en byrde, å opprettholde. (Kilde.)

De første kristne var ikke en militær organisasjon, men gikk sammen om en felles større sak. 

Med mulig dødstrussel fra ektemannen hengende over hodet var kvinner den gangen nødt til å følge de ordrene som den ikke-kristne ektemannen gav. Peters oppfordring må derfor gjelde noe som kommer i tillegg til hva kvinnene allerede var pliktige til overfor den ikke-kristne ektemannen. Det er ikke noe poeng i å oppfordre kvinnene til noe som de allerede var nødt til å gjøre. Dette taler for at Peter brukte hupotasso-ordet i en myk betydning. Han brukte ordet også i en sivil sammenheng, ikke en militær.

Altså at betydningen var at man frivillig skal stille seg støttende til den andre personen. Det er forskjell på å blindt følge ordrer uten vennlighet og det å vise at man stiller seg støttende til en person. For man kan være støttende også i situasjoner der det ikke er gitt noen ordre.

Rådet fra Peter til kristne kvinner som hadde en ikke-kristen ektemann som hadde all makt over henne og resten av familien, var å vise en støttende oppførsel, selv om mannen var i samme kategori som slaveeiere.

Peter kunne ikke komme med noen råd til de ikke-kristne mennene, for de var ikke lesere av hans brev, derfor får ikke de ikke-kristne mennene noen oppfordring om å stille seg støttende til kona.

Etter å skrevet til kvinnene, henvender Peter seg straks etter til de kristne mennene, men det er uklart om oppfordringene gis til menn som var gift med kristne kvinner eller om de var gift med ikke-kristne kvinner.

Paulus sier vi skal underordne oss hverandre:

Den andre teksten jeg tar opp i denne artikkelen, gjelder Paulus som skriver til de kristne i Efesos. Det er en by vi kjenner fra andre Paulus-brev og fra Apostlenes Gjerninger. Han holdt på å bli drept av mobben i Efesos, for byen var sterkt preget av Artemis-kulten. 

Før man leser Efeserbrevet, må være klar over to forhold:

1) I et annet brev, i brevet til Timoteus som oppholdt seg i Efesos, argumenterer Paulus på en måte som passer som hånd i hanske imot ideer fra gnostisismen. 

I tillegg var Efesos preget av Artemis-kulten. Efesos ble grunnlagt av amasoner som var kvinnelige krigere som hatet menn og hersket over dem, amasonene dyrket Artemis-gudinnen. Etter amasonene ble det reist et imponerende Artemis-tempel i Efesos. Artemis-tilbedelsen sto sterkt og byen tiltrakk seg tusener av tilhengere som ville besøke tempelet der prestinner regjerte. Det fantes også noen mannlige prester, men de måtte kastrere seg først. 

Gnostisismen som Paulus argumenterer imot, var ikke én bestemt religion, men fantes i flere varianter. Noen av dem mente at kvinnen ble skapt først, at kvinnen ga liv til mannen i skapelsen, at kvinnen skulle herske over mannen, at kvinnen skulle lære opp mannen i hemmeligheter (åndelig visdom), at kvinnen hadde fått kunnskapen av Slangen og at kvinnen skulle bli frelst ved å ikke få barn. 

Paulus snur på det og minner om at frelseren ble født av en kvinne. Han skriver også til Timoteus at folk forsøker å forby andre å gifte seg (1. Tim 4:3). Historikeren Josefus skriver at jøder i Efesos ble påvirket av Artemis-kulten til å gå inn for at man ikke skulle gifte seg. 

I brevet til Timoteus kommer det også frem at de ekstreme ideene om at kvinner skulle herske over menn, begynte å snike seg inn blant de kristne i Efesos, for Paulus skriver at kvinner ikke skal authentein over menn. Det er et kraftig ord, i tidligere tider kunne ordet til og med bety å drepe noen med sine egne hender. 

Forholdene i Efesos var altså ikke som i enhver by i Romerriket. Efesos var preget av religiøse ideer om at kvinnen var skapt først og skulle herske over menn.

2) Det greske ordet kefale kan bety både kilde, hodeskalle, startpunkt, person, hode og sjef. Norske bibler pleier å velge hode.

Straks etter at Paulus har skrevet at man skal stille seg støttende til hverandre og at kvinner skal stille seg støttende til sin ektemann, fortsetter Paulus med å rydde opp i skapelsesfortellingen for å skille den fra den gnostiske varianten. 

Han skriver at det er mannen som er kvinnens opphav/kilde i skapelsen. Skapelsesfortellingen i Bibelen sier at Gud skapte først mannen og deretter brukte mannen for å skape kvinnen. Med moderne tenkning kan man si at Gud kopierte mannens DNA og endret det slik at det ble en kvinne. Slik er mannen opphavet eller kilden til kvinnen. Rekkefølgen er i skapelsen er ikke viktig i seg selv, men den er viktig når man skriver brev til folk i Efesos. 

I stedet for opphav/kilde/startpunkt velger norske oversettere ordet "hode" når det står kefale på gresk. Da står det at mannen er kvinnens hode, og da er det fort gjort å tenke "overhode" på norsk. 

Det er mye debatt om disse ordene. En undersøkelse i 1985 blant antikkens tekster viste at ordet kefale i bare to prosent av tilfellene brukes i betydningen overhode. Nesten alltid betyr kefale noe annet, for eksempel hodeskalle, startpunkt eller person. Grudem, som var mannen bak undersøkelsen, og som er tilhenger av hierarki i ekteskapet, skrev 30 år senere at det finnes ingen bruk av ordet kefale der betydningen er "kilde uten autoritet", i antikkens tekster. 

Andre er helt uenig og mener at kefale absolutt kan bety kilde og viser til Homer som brukte kefale om startpunktet for en elv, altså om hva som er kilden til elven. Det samme gjorde Eusthatius, Herodotus, Philoponus og Galen – fordelt over mange århundre.

Se flere eksempler her:

https://www.cbeinternational.org/resource/article/priscilla-papers-academic-journal/toward-understanding-ancient-conceptions-head

Og her:

https://www.cbeinternational.org/resource/article/priscilla-papers-academic-journal/meta-study-debate-over-meaning-head-kephale

Hvis det på norsk står hode og underordne, så ser man raskt for seg et hierarki. Hvis det på norsk står opphav og støttende, får man en mykere forståelse som er ikke-hierarkisk.

I Efeserbrevet 5:21 oppfordrer Paulus kristne til å underordne seg hverandre. Det kan tolkes til en gjensidig underordning, altså en gjensidig støttende holdning til de andre.

Enten gjelder oppfordringen i menighetslivet (som består av både menn og kvinner), eller så gjelder oppfordringen i ekteskapet, eller så gjelder oppfordringen både i ekteskapet og i menigheten.

De greske tekstene ble gjerne skrevet uten avsnitt som ga luft. Det er oversettere som har bestemt hvilke setninger som hører hjemme i hvilke avsnitt, det er oversetternes egne tolkninger. Det er derfor usikkert om Paulus mente å ta en pause etter oppfordringen om å underordne seg hverandre eller om han mente at de neste setningene skulle følge på fortløpende. Det er derfor ikke godt å si om Paulus tenkte på menigheten, ektepar eller begge deler.

Det er oversetterne som med sin egen tolkning har satt inn mellomtittelen "Hjem og familie" og dermed tvinger Paulus til å mene at "underordne dere hverandre" hører hjemme i familielivet.  I tilfelle skal både mann og kvinne underordne seg hverandre.

Paulus skriver – i norsk oversettelse i Efeserbrevet 5:22:

"Vær hverandre underordnet (støtt hverandre og vær samarbeidsvillige) i ærefrykt for Kristus!"

Neste setning lyder slik:

"Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv." På gresk står det hverken underordne eller under, i den setningen.

Ord for ord står det slik på gresk: "Kvinnene til sine egne menn som til Herren selv." Fordi setningen kommer etter underordne-setningen, er det rimelig å tenke at den handler om underordning, den norske oversettelsen til Bibelselskapet blir derfor: "Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv."

Velger man en myk betydning av hupotasso, står det at kvinnene skal støtte og samarbeide mennene slik de støtter og samarbeider med Jesus.

Peter skrev at det er ikke alltid lett å forstå hva Paulus mener i sine brev. Noen ganger må man virkelig konsentrere seg, og noen ganger kan man ikke være hundre prosent sikker på hva han mener. Man kan for eksempel ikke være sikker på om Paulus tenker på kristne ektepar eller om han tar opp ektepar der kun den ene er kristen, slik Peter tar opp i sitt brev.

Men det kan virke som at han først snakker til kvinner som er influert av de religiøse ideene i Efesos og deretter til menn som er gift med ikke-kristne kvinner. For først tar Paulus opp den riktige skapelsesrekkefølgen, det var for å tilbakevise de religiøse ideene i Efesos, blant annet ideen om at kvinnen skal herske over mannen. Deretter, henvendt mot mennene, tar Paulus opp at Jesus ofret seg for at andre skulle bli frelst. Det kan tyde på at disse kristne mennene var gift med ikke-kristne kvinner og at Paulus hadde samme håp som Peter, nemlig at den andre ektefellen også kunne bli frelst.

Hvis man velger at kefale betyr opphav / kilde / startpunkt, blir teksten til Paulus slik: 

"For mannen er kvinnens opphav, slik Kristus er kirkens opphav, han er frelser for sin kropp (med Jesu kropp menes som regel alle de kristne). Som kirken støtter Kristus, skal kvinnene støtte sine menn i alt." 

Paulus tenker her antagelig på kvinner som var påvirket av de religiøse ideene i Efesos som mente at kvinnen skulle herske over mannen. Det er ikke kristelig at kvinner skal herske over menn.  Det er heller ikke kristelig at menn skal herske over kvinner. Derfor innleder Paulus med det generelle idealet: "underordne dere hverandre", noe som også kan oversettes slik: "Støtt hverandre og vis samarbeidsvillighet mot hverandre".

Deretter går han løs på forholdene i Efesos og henvender seg først til kvinner og så til menn.

"Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være." 

Fordi Jesus, altså Gud selv, ofret seg, er syndene vasket vekk hos dem som tror.

"På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp." 

Ektemenn er ikke miniguder som kan frelse andre til evigheten, men de skal ha Jesus som forbilde, han ofret seg for andre slik at folk kunne bli frelst. Jesus ofret seg for å frelse sin kropp som er menigheten.

Det virker derfor som at Paulus snakker til kristne menn som hadde ikke-kristne koner som ennå ikke var frelst. Disse mennene må ha Jesus som forbilde og ofre seg for at sin kropp skal bli frelst. Og hva er mennenes kropp? Det er kona og mannen til sammen. For de to skal være ett.

Hvordan kan mannen frelse sin kone? Mannen kan ikke gjøre det Jesus gjorde, men mannen kan fortelle kona om evangeliet, den kristne troen. 

Jesus ba Peter gi sauene mat, det tolkes vanligvis som å evangelisere eller gi opplæring i kristen tro. Paulus bruker et lignende uttrykk, han oppfordrer mennene om å gi mat til sin egen kropp. Og siden mannen og kona er ett, så betyr det å gi mat også til kona. Det menes ganske sikkert ikke frokost og middag, men Guds ord.

"Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken (ekklesia)." 

"For vi er lemmer på hans kropp. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp." 

Dette betyr antagelig ikke bare at man skal ligge sammen, og være ett på den måten, men at man skal anses som en enhet – altså det motsatte av hva som var vanlig oppfatning i Romerriket (mannen skal herske) og i Efesos (kvinnen skal herske).  

Hvis man er ett, eller ønsker å være ett, da må alle tanker og ideer være åpne mellom de to. Og man blir også nødt til å tenke gjensidig underordning, altså vise en gjensidig støttende og samarbeidsvillig holdning til den andre.

Og hvis man som kristen var gift med en ikke-kristen ektefelle i Romerriket, måtte man gjøre det beste ut av det, etter de rammer som fantes, og forsøke å overbevise den andre om evangeliet. Kvinnene måtte forsøke å overbevise sin ikke-kristne mann ved å ha en støttende innstilling – det var kanskje den eneste muligheten som kvinnene hadde i samlivets verktøykasse på den tiden. Og mennene måtte forsøke å overbevise sin ikke-kristne kone ved å fortelle om evangeliet til henne og samtidig elske henne og ikke bare se på henne som et redskap eller en slags slave.

"Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken. Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann."

I brevet som Paulus sender til Timoteus, kommer det som sagt frem at det var gamle kvinnemyter i Efesos som lurte seg inn blant de kristne. Utrolig nok har norske bibeloversettere fjernet ordet kvinne eller "gamle koner" som står på gresk. I dag står det bare "ugudelige myter". I eldre oversettelser står det "kjerringaktige eventyr". Blir oversetterne i dag drevet av politisk korrekthet? Ved å slette greske ord mister man hint om hva slags religiøse ideer som preget Efesos. 

Hvis man velger "opphav" i stedet for "hode", og velger "støttende" i stedet for "underordne", og kjenner til hvordan forholdene var i byen Efesos hvor det fantes religiøse ideer om at kvinner skulle herske over menn, og man får med seg at Peter, og antagelig også Paulus, snakker om ekteskap der kun den ene var kristen, da er bildet slik: 

De første kristne gikk inn for likestilling, hverken mann eller kvinne skal herske over den andre, men man skal ha en støttende innstilling til den andre.

Likestilling i kristendommen – kort forklaring til elever