Journalisten stiller spørsmål til både besøkende og presten. Men ingen av spørsmålene handler om det virkelig er nødvendig å ha en prest når man samles.
De første kristne hadde ikke prester og kirker, hvorfor stiller ikke journalisten spørsmål om hvorfor menigheten da ser det nødvendig å ha en prest for å samles?
Spørsmålet fra journalisten er motsatt: «Hvorfor har man ikke en egen prest her?»
Blant de første kristne, altså de vi kan lese om i Bibelen, var det personer som åpnet sine hjem for andre kristne slik at man kunne ha en felles samling, med middag, nattverd og ulike innslag som undervisning, opplesning av brever og så videre.
Disse vertene hadde ingen makt over gjestene, det var ikke et religiøst hierarki. Opplegget var altså noe ganske annet hva som er vanlig i dag hvor man har prester i uniformer som utfører ritualer eller som har monopol eller førsterett til å holde en monolog.
Blant de første kristne, altså de vi kan lese om i Bibelen, var det personer som åpnet sine hjem for andre kristne slik at man kunne ha en felles samling, med middag, nattverd og ulike innslag som undervisning, opplesning av brever og så videre.
Disse vertene hadde ingen makt over gjestene, det var ikke et religiøst hierarki. Opplegget var altså noe ganske annet hva som er vanlig i dag hvor man har prester i uniformer som utfører ritualer eller som har monopol eller førsterett til å holde en monolog.
Det er 20.000 katolske litauere registrert i Norge, mange flere kommer til messe i kirkene. Tar man utgangspunkt i de første kristne, bør man altså lete etter noen mulige verter blant de 20.000.
Finnes det virkelig ingen blant de 20.000 som kan være vert slik at man kan gjennomføre samlinger slik de første kristne praktiserte?
Selvsagt finnes det gode verter blant de 20.000. Men hvorfor stiller ikke journalistene spørsmål i den retning?
Altså, jeg tror ikke katolikkene er villige til å endre sin grunnleggende hierarkiske struktur, men det er kanskje litt å gå på for å finne løsninger. For eksempel: I Den norske kirke, som er luthersk, er det vanlig at det er prester som døper, men Den norske kirke godtar også privat dåp. Det er altså litt ekstra rom, selv om det ikke synes slik i utgangspunktet.
Katolikkene skriver på sine nettsider at man ikke behøver å være prest for å døpe, man trenger ikke en gang være en kristen, man behøver heller ikke følge den fulle dåpsliturgien, men kun si disse ordene: «Jeg døper deg i Faderens, og Sønnens og Den hellige ånds navn.»
Det finnes altså noen løsninger på bakrommet. Mon tro om det finnes noen alternative løsninger også ved prestemangelen? Hvorfor spør ikke journalister om det?
Finnes det virkelig ingen blant de 20.000 som kan være vert slik at man kan gjennomføre samlinger slik de første kristne praktiserte?
Selvsagt finnes det gode verter blant de 20.000. Men hvorfor stiller ikke journalistene spørsmål i den retning?
Altså, jeg tror ikke katolikkene er villige til å endre sin grunnleggende hierarkiske struktur, men det er kanskje litt å gå på for å finne løsninger. For eksempel: I Den norske kirke, som er luthersk, er det vanlig at det er prester som døper, men Den norske kirke godtar også privat dåp. Det er altså litt ekstra rom, selv om det ikke synes slik i utgangspunktet.
Katolikkene skriver på sine nettsider at man ikke behøver å være prest for å døpe, man trenger ikke en gang være en kristen, man behøver heller ikke følge den fulle dåpsliturgien, men kun si disse ordene: «Jeg døper deg i Faderens, og Sønnens og Den hellige ånds navn.»
Det finnes altså noen løsninger på bakrommet. Mon tro om det finnes noen alternative løsninger også ved prestemangelen? Hvorfor spør ikke journalister om det?
Spørsmålene fra journalistene, og mangelen på spørsmål som tar utgangspunkt i de første kristne i Bibelen, bidrar til å sementere dagens paradigme.
Foto: Kisistvan77/Pixabay.
Kommentarer