Jeg tror Det nye testamentet viser at det skulle være likestilling både i menighetslivet og i ekteskapet. Jeg tror Priska var biskop i husmenigheten som Paulus hilser til. Biskoper var husverter som åpnet hjemmene for menigheten. Jeg tror de var tjenere som samlet flokken, ikke hierarkiske ledere som bestemte hvilke sanger som skulle synges og hvem som skulle gjøre hva.
Dette er et radikalt synspunkt. Jeg snur opp ned på to ting på én gang. Ikke bare river jeg biskopene ned fra hierarkiet, jeg sier også ja til kvinnelige biskoper. Fremdeles er det store frimenigheter i Norge som ikke tillater kvinner å være eldste (biskoper).
DU KAN VEL IKKE DU NOEN EFRON-SITATER, VEL?
At jeg er for likestilling i ekteskapet, er ikke et radikalt synspunkt i Norge. Men ennå dukker det opp argumenter for det motsatte. Et bibelvers som brukes for å vise at kvinner må være underordnet mannen i ekteskapet, finnes i Peters brev. Der sier Peter at Sara som var gift med Abraham, kalte Abraham for ”herre”. Enkelte av dagens lesere av dette brevet tolker dette til at gifte kvinner derfor må underordne seg sine menn.
Men det var ikke bare Sara som sa ”herre”. Også en kar som het Efron sa dette til Abraham. Hvem var nå Efron? Historien er slik: Sara er død. Abraham vil begrave henne, men han er en fremmed der han er. Hva skal han gjøre? Han henvender seg til en folkemengde og bøyer hodet i respekt fordi han er en gjest. Så spør han om det er mulig å kjøpe et landområde slik at han begrave kona. Han har fått høre at det er Efron som eier eiendommen han har i tankene. Det viser seg at Efron, antagelig en rik mann slik som Abraham, var midt i folkemengden. De to gjør en avtale og Abraham kjøper jordstykket. Midt i denne samtalen sier Efron til Abraham: ”Herre, hør på meg.”
Men man kan ikke dermed si at Efron dermed måtte underordne seg Abraham. De var likestilte.
PETER SIER KRISTNE ER FRIE
Et annet bibelvers som brukes for å vise at det skal være hierarki i ekteskapet, er Peter som sier at kvinner må underordne seg sine menn (1. Peters brev). Men det handler ikke om kristne ektemenn. Og det handler ikke om et normalt samfunn. Peters råd går til kristne kvinner som er gift med ikke-kristne menn i en fæl kultur der kvinner har liten sjanse til å overleve hvis de forsøker å klare seg på egen hånd.
Peter sier at kristne er frie. Dette er utgangspunktet. Men han setter likevel opp en liste over grupper som kristne må forholde seg til. Det er staten, dustene, de slemme, slave-eieren og ektemannen. Listen handler ikke om kristne, men om grupper som kristne måtte forholde seg til i samtiden.
Peter sier også at det fins gode og dårlige utgaver av noen av disse gruppene. Men man må forholde seg til dem uansett. Selv om kristne er frie, er Peters råd at de ikke bør lage opprør mot disse gruppene, men heller forsøke å forandre dem med kjærlighet. Kanskje slave-eieren eller ektemannen da med tiden blir en kristen og endrer menneskesyn.
SUBSIDIÆRE RÅD I ET FÆLT SAMFUNN
Et viktig poeng i denne forbindelse er at i samfunnet på den tiden kunne du dessverre være null verdt. En slave-eier kunne drepe slaven sin og ikke få noe straff. Kvinner fikk ikke mulighet til utdannelse. En ektemann kunne rangere sin kone lavere enn dyr. Hvis du rømte fra slave-eieren eller ektemannen, ville du kanskje ikke makte å overleve med politiet i hælene og null utdannelse.
Å møtes til et kristent kjærlighetsmåltid der man ikke gjorde forskjell på folk, sto i sterk kontrast til forholdene mange mennesker levde under på den tiden.
Peter innleder altså med å si at kristne er frie. Men så kommer fy-listen som kristne den gangen dessverre måtte forholde seg til. For eksempel staten som kunne sende kristne til løvene hvis de ikke tilba keiseren. For å motivere, kommer Peter også med de positive sidene ved staten. Tross alt kunne staten også ha en beskyttende effekt ved å straffe folk som gjorde onde ting. Flere kristne hadde sikkert lyst til å starte opprør, men Peters råd er å betale skatt og følge lovene i landet. Det er bedre å endre samfunnet med kjærlighet.
Samme råd gis angående slave-eieren. Hvis du rømte fra en slave-eier, ville samfunnet være på slave-eierens side og fange deg. Det er bedre å gjøre en god jobb hos slave-eieren. Kanskje slave-eieren med tiden blir en kristen og endrer menneskesyn? Men i utgangspunktet er du fri som kristen. Peter sier det ikke rett ut, men jeg tolker ham slik: Har du en reell sjanse, så røm!
Så kommer rådet til kvinnene som er gift med ikke-kristne menn. I kulturen på den tiden ble kvinner sett på som mannens eiendom. Hvis kvinner rømte fra sine ”slaveeiere”, ville livet antagelig bli enda verre. Peters råd er å gi sin mann respekt. Kanskje han med tiden blir en kristen, det er Peters håp hvis de kristne kvinnene med gode gjerninger bringer evangeliet inn i hjemmet. Hvis mannen blir en kristen vil han forstå at kvinner og menn er likestilte og skal underordne seg hverandre gjensidig, slik de kristne også gjorde i sine samlinger.
Teksten lyder slik: ”På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.” Det er altså ikke snakk om kristne kvinner som er gift med kristne menn. Det er snakk om menn som blir satt i bås sammen med folk som baktaler, (vers 12) folk som er onde (vers 12), staten som forfølger kristne (vers 13), uforstandige og tankeløse mennesker (vers 15) og slave-eiere (vers 18)!
DØTRE AV DEN FRIE KVINNEN
Lenger ut står det: ”[Saras] døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.” De kristne kvinnene som Peter snakker til hadde altså ikke-kristne ektemenn som truet dem til oppgaver, som sjefet over dem og som ikke likte at kvinnene hadde begynt å gå til en religiøs sekt der man ikke gjorde forskjell på folk. Ja, grunnleggeren selv, Jesus som nå var død, hadde visst til og med undervist kvinner! Peter sier at kvinnene egentlig er frie i Kristus, for de er døtre av Sara – kjent som den frie kvinnen, hun som mange slektsledd senere skulle føde frelseren.
Dette er et radikalt synspunkt. Jeg snur opp ned på to ting på én gang. Ikke bare river jeg biskopene ned fra hierarkiet, jeg sier også ja til kvinnelige biskoper. Fremdeles er det store frimenigheter i Norge som ikke tillater kvinner å være eldste (biskoper).
DU KAN VEL IKKE DU NOEN EFRON-SITATER, VEL?
At jeg er for likestilling i ekteskapet, er ikke et radikalt synspunkt i Norge. Men ennå dukker det opp argumenter for det motsatte. Et bibelvers som brukes for å vise at kvinner må være underordnet mannen i ekteskapet, finnes i Peters brev. Der sier Peter at Sara som var gift med Abraham, kalte Abraham for ”herre”. Enkelte av dagens lesere av dette brevet tolker dette til at gifte kvinner derfor må underordne seg sine menn.
Men det var ikke bare Sara som sa ”herre”. Også en kar som het Efron sa dette til Abraham. Hvem var nå Efron? Historien er slik: Sara er død. Abraham vil begrave henne, men han er en fremmed der han er. Hva skal han gjøre? Han henvender seg til en folkemengde og bøyer hodet i respekt fordi han er en gjest. Så spør han om det er mulig å kjøpe et landområde slik at han begrave kona. Han har fått høre at det er Efron som eier eiendommen han har i tankene. Det viser seg at Efron, antagelig en rik mann slik som Abraham, var midt i folkemengden. De to gjør en avtale og Abraham kjøper jordstykket. Midt i denne samtalen sier Efron til Abraham: ”Herre, hør på meg.”
Men man kan ikke dermed si at Efron dermed måtte underordne seg Abraham. De var likestilte.
PETER SIER KRISTNE ER FRIE
Et annet bibelvers som brukes for å vise at det skal være hierarki i ekteskapet, er Peter som sier at kvinner må underordne seg sine menn (1. Peters brev). Men det handler ikke om kristne ektemenn. Og det handler ikke om et normalt samfunn. Peters råd går til kristne kvinner som er gift med ikke-kristne menn i en fæl kultur der kvinner har liten sjanse til å overleve hvis de forsøker å klare seg på egen hånd.
Peter sier at kristne er frie. Dette er utgangspunktet. Men han setter likevel opp en liste over grupper som kristne må forholde seg til. Det er staten, dustene, de slemme, slave-eieren og ektemannen. Listen handler ikke om kristne, men om grupper som kristne måtte forholde seg til i samtiden.
Peter sier også at det fins gode og dårlige utgaver av noen av disse gruppene. Men man må forholde seg til dem uansett. Selv om kristne er frie, er Peters råd at de ikke bør lage opprør mot disse gruppene, men heller forsøke å forandre dem med kjærlighet. Kanskje slave-eieren eller ektemannen da med tiden blir en kristen og endrer menneskesyn.
SUBSIDIÆRE RÅD I ET FÆLT SAMFUNN
Et viktig poeng i denne forbindelse er at i samfunnet på den tiden kunne du dessverre være null verdt. En slave-eier kunne drepe slaven sin og ikke få noe straff. Kvinner fikk ikke mulighet til utdannelse. En ektemann kunne rangere sin kone lavere enn dyr. Hvis du rømte fra slave-eieren eller ektemannen, ville du kanskje ikke makte å overleve med politiet i hælene og null utdannelse.
Å møtes til et kristent kjærlighetsmåltid der man ikke gjorde forskjell på folk, sto i sterk kontrast til forholdene mange mennesker levde under på den tiden.
Peter innleder altså med å si at kristne er frie. Men så kommer fy-listen som kristne den gangen dessverre måtte forholde seg til. For eksempel staten som kunne sende kristne til løvene hvis de ikke tilba keiseren. For å motivere, kommer Peter også med de positive sidene ved staten. Tross alt kunne staten også ha en beskyttende effekt ved å straffe folk som gjorde onde ting. Flere kristne hadde sikkert lyst til å starte opprør, men Peters råd er å betale skatt og følge lovene i landet. Det er bedre å endre samfunnet med kjærlighet.
Samme råd gis angående slave-eieren. Hvis du rømte fra en slave-eier, ville samfunnet være på slave-eierens side og fange deg. Det er bedre å gjøre en god jobb hos slave-eieren. Kanskje slave-eieren med tiden blir en kristen og endrer menneskesyn? Men i utgangspunktet er du fri som kristen. Peter sier det ikke rett ut, men jeg tolker ham slik: Har du en reell sjanse, så røm!
Så kommer rådet til kvinnene som er gift med ikke-kristne menn. I kulturen på den tiden ble kvinner sett på som mannens eiendom. Hvis kvinner rømte fra sine ”slaveeiere”, ville livet antagelig bli enda verre. Peters råd er å gi sin mann respekt. Kanskje han med tiden blir en kristen, det er Peters håp hvis de kristne kvinnene med gode gjerninger bringer evangeliet inn i hjemmet. Hvis mannen blir en kristen vil han forstå at kvinner og menn er likestilte og skal underordne seg hverandre gjensidig, slik de kristne også gjorde i sine samlinger.
Teksten lyder slik: ”På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.” Det er altså ikke snakk om kristne kvinner som er gift med kristne menn. Det er snakk om menn som blir satt i bås sammen med folk som baktaler, (vers 12) folk som er onde (vers 12), staten som forfølger kristne (vers 13), uforstandige og tankeløse mennesker (vers 15) og slave-eiere (vers 18)!
DØTRE AV DEN FRIE KVINNEN
Lenger ut står det: ”[Saras] døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.” De kristne kvinnene som Peter snakker til hadde altså ikke-kristne ektemenn som truet dem til oppgaver, som sjefet over dem og som ikke likte at kvinnene hadde begynt å gå til en religiøs sekt der man ikke gjorde forskjell på folk. Ja, grunnleggeren selv, Jesus som nå var død, hadde visst til og med undervist kvinner! Peter sier at kvinnene egentlig er frie i Kristus, for de er døtre av Sara – kjent som den frie kvinnen, hun som mange slektsledd senere skulle føde frelseren.
Kommentarer
Om det er noe sted som vi har fått forkynt det å underordne seg, så er det i trosbevegelsen der som jeg har min bakgrund ifra, og specielt kvinnens plass har det vært sterkt fokus på.
"Mannen er hode, kvinnen skal lyde sin mann" etc, og jeg tror dessverre at dette har bidratt til mye kvinneundertrykkelse i mange karismatiske hjem.
At dette gir utslag i de forskjellige menighetene rundt omkring i skandinavia er det heller ikke tvil om, og hvor mange kvinner med kall på sine liv har ikke blitt forvist till kjøkkenet!
Jeg skal linke deg opp på bloggen min i den neste posten, for du setter forkus på veldig mye bra! Har lest her tidligere, men ikke etter at du begynte blogge! Stå på!
Sjå desse to grunnlagsdokumenta:
To ulike syn:
Det komplementaristisk egalitaristiske synet:
http://www.bibelsklikeverd.no/hvatrorvi/index.htm
Det komplementaristisk hierarkiske synet
http://www.mannogkvinne.info/dok/intro/02danverserklaeringen.htm
mvh
Bjørn Inge Midtgård
(MIB)
Bjørn Inge, takk for nyttige linker. Her er det mye jeg bør lese.