Gå til hovedinnhold

Ledervirus


Det er lederne som skal redde kristennorge. Slik har man tenkt de siste årene. Mottoet er å bygge menigheter, ikke bygge mennesker. Den som bygger størst kirke, vinner.



Tidligere var det predikantene som var stjernene i pinsebevegelsen hvor jeg har mine røtter. Kunne du preke, stilte du sterkt til å bli valgt som leder for menigheten. Derfor heter pinsebevegelsens største fellessamling av menigheter i Norge for "Predikantkonferansen". Her drøftes ulike saker som er viktige for alle menighetene. Bevegelsen er svært konservativ, derfor tar det lang tid å bytte ut dette navnet som nå er misvisende.

Nå er det nemlig lederne som er de store stjernene. Å være tjener, er helt ut. Bortsett fra hvis du kan tjene under en leder: bære mikrofoner, vaske kirkegulv, lage menighetsblad eller synge solosang som passer til prekenen. Det er sjelden motsatt. For eksempel at noen kommer med en fin sang og så lages prekenen etter den. Men det er slik Paulus beskriver de kristne hussamlingene, alle bidrar med sitt. Han nevner ingen kirkescene der et lederskap skal bestemme rekkefølgen på dramainnslagene og sy sammen et program som trekker folk eller der alle innslag bygges opp rundt en pastors preken. Men han kommer gjerne med oppfordringer som går til hele menigheten om å bygge hverandre. Derfor var måltid viktig i urmenighetene. Derfor var rammene viktige. Rammer som gjør det mulig å se enkeltmennesker.

Tidligere i pinsebevgelsen var altså predikantene stjernene. Nå er det lederne. De skal lage visjoner og strategier og bygge svære organisasjoner. Men Jesu budskap er å besøke noen i fengsel eller gi noen et glass vann.

LEDERLÆREN SPRER SEG
Hver menighet i pinsebevegelsen er selvstendig. Men som en fellessamling har man predikantkonferansen. I tillegg har man noe som heter Kontaktutvalget. Det er et serviceorgan som er det nærmeste man kommer et styre for hele pinsebevegelsen i Norge. Men fordi hver menighet er selvstendig, kan ikke dette utvalget bestemme noe over menighetene. Gruppen skal ikke være et styre, bare et kontaktledd for alle de 300 menighetene og ta initiativ til samlinger der man bør drøfte saker. Derfor heter gruppen ikke styre, men kontaktutvalg. Men for et år siden eller noe sånt, byttet gruppen navn til tjenerråd. Nei, det var visst ikke det. Det nye navnet er: Lederråd.

Lederskap, lederskap, lederskap. Dette er det store i pinsebevegelsen i Norge. Ikke: Kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet. Eller: Enkeltmennesker, enkeltmennesker, enkeltmennesker. Eller: Tjenerskap, tjenerskap, tjenerskap.

Bevegelsen har også en felles avis og nettsider. Når andre aviser merker sin åpningsside med "forside", skriver Korsets Seier: "Lederskap - Korsets Seier."

Lederskapstanken har blitt så dominerende i pinsebevegelsen at det muligens er snakk om en ny lære. Var ikke den opprinnelige seieren på korset at Gud ikledde seg en tjeners skikkelse? Burde det ikke stå: "Tjenerskap - Korsets Seier."

Kommentarer

Anonym sa…
Frågan om andligt ledarskap kan från kyrkohistoriens tidigaste och senare strukturer bli till en funktion av något slags religiöst mellanväsende. Denna 'religiösa' strukturfunktion hindrar - som jag sett - ett naturligt andligt växande i Guds rike. //DSr