Hurra, nå skal pinsebevegelsen se enkeltmennesker

Pinsebevegelsen i Norge består av 300 selvstendige menigheter. Bevegelsen har også et felles råd og en felles storsamling der man drøfter ulike saker. Her om dagen holdt lederen for rådet en tale i bevegelsens storsamling. I følge Vårt Land var et viktig poeng i talen at ”når alt kommer til alt så dreier det seg om enkeltmennesker og våre relasjoner til dem.”

Han som holdt talen, Gunnar Jeppestøl, sier til avisen: - Vi pastorer farter iblant fra kampanje til kampanje. Vi må lære mer av Jesu arbeidsform: Han tok seg alltid tid til enkeltmennesker.

Han oppfordet videre pinsevenner til ”å vinne mennesker gjennom kjærlighet og omsorg”.

Ja, det er dette jeg har mast om i flere år nå. Men er det noen som tør å ta konsekvensen av slike uttalelser? Er det noen som tør å legge ned aktiviteter, konserter og ukentlige gudstjenester? Er det noen som tør å hive ut kirkebenkene som gjør det så vanskelig å se enkeltmennesker? Er det noen som tør å kutte ut prekener og dramainnslag som gjør det vrient å utveksle kjærlighet og omsorg?

Jeg er redd for at tiltakene nok en gang blir å holde smilekurs for håndhilserne i kirkedørene og å senke prisen på pizzaen i menighetskafeen.

Men det fins et alternativ, det er ikke husgrupper underlagt stormenigheten, men det er ikke-hierarkiske husmenigheter. Da endres menighetsrammene totalt i ett eneste sjakktrekk. Alle tjenester som i dag blir utført i et stort menighetsapparat kan slik byttes ut med tjenester som handler om enkeltmennesker.

Det betyr ikke at det er helt slutt på storsamlinger. Men de blir prioritert kraftig ned.

Ropte jeg hurra for tidlig? Vil du se enkeltmennesker, kan du gjøre dette:
1) Reis deg fra kirkebenken
2) Kutt ned på verv og aktiviteter
3) Finn noen du kjenner og start hussamlinger sammen med dem
4) Sett over mat. La praten gå. Snart tar noen frem Bibelen og deler noen ord. En annen kommer med en oppmuntring. En tredje foreslår at det passer med en bønnestund.
5) Bytt på hvilket hjem dere møtes i

Jeg kan tenke meg at det er fire terskler mot å starte hussamlinger:

• Folk tror slike hussamlinger ikke er bibelsk.
• Folk er redd for åndelige overgrep.
• Folk tror at man må være pastor for å åpne hjemmet for andre kristne.
• Folk er redd for å miste de delene av tradisjonelt menighetsliv de liker godt, for eksempel gleden av å synge i kor.
  

Ikke bibelsk? I mine andre artikler argumenterer jeg for at slike samlinger er mer bibelsk enn tradisjonelle gudstjenester og aktiviteter. Overgrep? Hvis du starter hussamlinger sammen med noen du stoler på, behøver du ikke være redd for overgrep. Men garanti finnes ikke. Da kan du ikke sykle til butikken en gang. Pastor? Det var en disippel som døpte Paulus, ikke en pastor. Dagens pastorrolle fins ikke i Det nye testamentet. Aktiviteter? Selv om du kutter ned på mange aktiviteter, kan du beholde noen. Dere kan for eksempel fortsette koret uten at det ligger under stormenigheten.

Synes du det er viktig å se enkeltmennesker? Fins det et bedre alternativ enn ikke-hierarkisk husmenighet?