Are Karlsen er en kar som har lang fartstid i tradisjonelle menigheter, men som har landet på ikke-hierarkisk husmenighet som en bedre løsning for fellesskap og verdier. Are innførte ordet foretakskirke i Norge for et par år siden for å forklare forskjellen på ulike menighetsmodeller.
Foretakskirke er et kort ord som beskriver hvordan tradisjonelle menigheter i dag har toppsjef, ansatte, avdelinger, aktiviteter, budsjettstyring, hierarki, juridiske rammer, konserntilhørighet osv. Ikke bare organisatorisk har de likheter med et foretak, men også enkelte verdier ligner. Man leter gjerne etter noe som trekker folk, noe populært, og da er det sterke og dyktige personer som brukes. Og det er mye penger involvert.
Selvsagt er en tradisjonell menighet mye mer enn dette. Foretakskirke er bare en delbeskrivelse av alt en tradisjonell menighet består av. Selvsagt er det bønn, fattigdomsbekjempelse, fellesskap med kirkekaffe osv i foretaksmenighet.
Selv er jeg tilhenger av ikke-hierarkisk husmenighet slik som Are Karlsen. De er ikke underlagt en større menighet. Så til saken: Slike husmenigheter utfører fra tid til annen ulike mindre prosjekter. Er de da på vei mot å bli foretaksmenighet? Hvor går skillet? Når er en husmenighet rett og slett bare en mindre versjon av en foretaksmenighet?
Selv har jeg deltatt i husmenighet i et drøyt halvår og har ikke alle svarene. Men jeg skal forsøke å komme med noen avklaringer når det gjelder forskjellen på 1) husmenigheter som gjør prosjekter og 2) foretakskirke:
AVDELINGER SOM IKKE SNAKKER MED HVERANDRE
Foretakskirke har mange avdelinger. Disse avdelingene er ikke i interaktivitet med hverandre når beslutninger tas. Når et husfellesskap har et prosjekt, er det som om foretakskirken skulle ha hatt 100 % allmøte hver gang den samles og at man i de møtene skulle legge frem alle behov, ideer og ressurser for en samkjøring eller omprioritering. Det kunne bety for eksempel at alle ble enige om å droppe korøvelsen neste torsdag slik at alle i koret kunne hjelpe søndagsskolen med å smøre matpakker. Slikt er umulig i en foretakskirke, men svært lett i et husfellesskap som skal i gang med et prosjekt.
Foretakskirke har altså mange avdelinger som ikke snakker med hverandre. Dette skiller seg fra husfelleskap med prosjekter.
IKKE-HIERARKI I FELLESSKAPET, MEN KANSKJE IKKE I PROSJEKTET
I slike husfellesskap som Are og jeg støtter, er det ikke hierarki. I foretakskirker er det hierarki i pyramideform. Lederstrukturen er som et foretak. Når det gjelder prosjektet som et husfellesskap går inn for, er jeg selv åpen for bruk av lederskap hvis det er den beste løsningen for prosjektet.
Hvis et husfellesskap skulle finne på å kjøre en buss med klær til et fattig land, kan man drøfte om det er en fordel med en leder for turen. Men hvis prosjektet er å gjøre rent hos en syk nabo, så er det overkill med lederskap.
Men poenget er uansett at hvis man nå velger å bruke lederskap i et prosjekt, er det uansett ikke hierarki i fellesskapssamlingene. Dette i kontrast til foretakskirke der det er hierarki i samlingene. Der er det et lederskap som bestemmer hvem som skal synge og preke.
Foretakskirker er det altså hierarki i de grunnleggende fellesskapssamlingene. Dette skiller seg fra husfelleskap med prosjekter.
SEMENTERENDE BUDSJETT
Foretakskirker pleier også å ha et betydelig budsjett. Og dette budsjettet er delt opp i avdelinger. Dette har en viss form for sementerende kraft. Man tar blåkopi fra i fjor. Hver avdeling kjemper for sin sak. Dette ligner på det jeg sa lenger opp om manglende interaktivitet mellom avdelingene. I husfellesskap med prosjekter, kan bruken av penger og innsats snus opp ned fra år til år, eller fra uke til uke.
SUBSIDIÆRE AKTIVITETER
Mange av virkegrenene i tradisjonelle menigheter er subsidiære aktiviteter, det vil si: Barnehagen som menigheten driver, er ikke primært for å hjelpe foreldre som er i en krise slik at de kan gå på jobben og tjene penger eller ta en barnefri helg for å komme til krefter. Den drives heller ikke ut fra å gi omsorg til barn som er sviktet av sine foreldre. Nei, man driver barnehagen ute fra en langsiktig dominoplan om at virkegrenen på en eller annen måte vil føre til flere kristne og større besøk i menigheten.
I husmenighet er prosjektene mer primære. Man kan høre om et behov og løse det nesten øyeblikkelig. Jeg kaller forskjellen for direktetjenester (husmenighet) og indirekte tjenester (foretakskirke).
En del av de subsidiære aktivitetene i foretakskirken er støttetjenester for at foretakskirken skal gå rundt, for eksempel vaskelag. Slikt er det svært lite av i husmenighet. Tjenestene man utfører kan rettes direkte mot dem som trenger hjelp.
MULIGHET FOR AT ALLE ER I SAMME PROSJEKT
I foretakskirke lever folk i hver sin avdeling. Det kan vokse frem en holdning om at det er ikke mitt bord. I husmenighet kan alle delta i samme prosjekt. Ikke det at det må være slik hver gang, men det vil automatisk være oftere på den måten enn i en foretakskirke. At alle deltar i samme prosjekt har sine fordeler.
FLERE FORSKJELLER
Dette var det jeg kom på i farten. En viktig forskjell er altså at i foretakskirke er det hierarki når det skal være fellesskap. Slik er det ikke i husmenighet. Ja, selv hvis man i husmenighet velger å ha hierarki i enkelte prosjekter, så vil det ikke være hierarki når det er fellesskapssamling. En eventuell leder for bussturen, bestemmer ikke sangvalg når bussen tar en pause for spise og be. Slik er det i foretakskirker. Da trer lovsangslederen frem. Eller så er busslederen midlertidig lovsangsleder.
Hovedforskjellen på husmenighet og foretakskirke, er at i husmenighet kommer fellesskapet først og prosjektene som nummer to, mens i foretakskirke kommer prosjektene først og fellesskapet som nummer to.
Foretakskirke er et kort ord som beskriver hvordan tradisjonelle menigheter i dag har toppsjef, ansatte, avdelinger, aktiviteter, budsjettstyring, hierarki, juridiske rammer, konserntilhørighet osv. Ikke bare organisatorisk har de likheter med et foretak, men også enkelte verdier ligner. Man leter gjerne etter noe som trekker folk, noe populært, og da er det sterke og dyktige personer som brukes. Og det er mye penger involvert.
Selvsagt er en tradisjonell menighet mye mer enn dette. Foretakskirke er bare en delbeskrivelse av alt en tradisjonell menighet består av. Selvsagt er det bønn, fattigdomsbekjempelse, fellesskap med kirkekaffe osv i foretaksmenighet.
Selv er jeg tilhenger av ikke-hierarkisk husmenighet slik som Are Karlsen. De er ikke underlagt en større menighet. Så til saken: Slike husmenigheter utfører fra tid til annen ulike mindre prosjekter. Er de da på vei mot å bli foretaksmenighet? Hvor går skillet? Når er en husmenighet rett og slett bare en mindre versjon av en foretaksmenighet?
Selv har jeg deltatt i husmenighet i et drøyt halvår og har ikke alle svarene. Men jeg skal forsøke å komme med noen avklaringer når det gjelder forskjellen på 1) husmenigheter som gjør prosjekter og 2) foretakskirke:
AVDELINGER SOM IKKE SNAKKER MED HVERANDRE
Foretakskirke har mange avdelinger. Disse avdelingene er ikke i interaktivitet med hverandre når beslutninger tas. Når et husfellesskap har et prosjekt, er det som om foretakskirken skulle ha hatt 100 % allmøte hver gang den samles og at man i de møtene skulle legge frem alle behov, ideer og ressurser for en samkjøring eller omprioritering. Det kunne bety for eksempel at alle ble enige om å droppe korøvelsen neste torsdag slik at alle i koret kunne hjelpe søndagsskolen med å smøre matpakker. Slikt er umulig i en foretakskirke, men svært lett i et husfellesskap som skal i gang med et prosjekt.
Foretakskirke har altså mange avdelinger som ikke snakker med hverandre. Dette skiller seg fra husfelleskap med prosjekter.
IKKE-HIERARKI I FELLESSKAPET, MEN KANSKJE IKKE I PROSJEKTET
I slike husfellesskap som Are og jeg støtter, er det ikke hierarki. I foretakskirker er det hierarki i pyramideform. Lederstrukturen er som et foretak. Når det gjelder prosjektet som et husfellesskap går inn for, er jeg selv åpen for bruk av lederskap hvis det er den beste løsningen for prosjektet.
Hvis et husfellesskap skulle finne på å kjøre en buss med klær til et fattig land, kan man drøfte om det er en fordel med en leder for turen. Men hvis prosjektet er å gjøre rent hos en syk nabo, så er det overkill med lederskap.
Men poenget er uansett at hvis man nå velger å bruke lederskap i et prosjekt, er det uansett ikke hierarki i fellesskapssamlingene. Dette i kontrast til foretakskirke der det er hierarki i samlingene. Der er det et lederskap som bestemmer hvem som skal synge og preke.
Foretakskirker er det altså hierarki i de grunnleggende fellesskapssamlingene. Dette skiller seg fra husfelleskap med prosjekter.
SEMENTERENDE BUDSJETT
Foretakskirker pleier også å ha et betydelig budsjett. Og dette budsjettet er delt opp i avdelinger. Dette har en viss form for sementerende kraft. Man tar blåkopi fra i fjor. Hver avdeling kjemper for sin sak. Dette ligner på det jeg sa lenger opp om manglende interaktivitet mellom avdelingene. I husfellesskap med prosjekter, kan bruken av penger og innsats snus opp ned fra år til år, eller fra uke til uke.
SUBSIDIÆRE AKTIVITETER
Mange av virkegrenene i tradisjonelle menigheter er subsidiære aktiviteter, det vil si: Barnehagen som menigheten driver, er ikke primært for å hjelpe foreldre som er i en krise slik at de kan gå på jobben og tjene penger eller ta en barnefri helg for å komme til krefter. Den drives heller ikke ut fra å gi omsorg til barn som er sviktet av sine foreldre. Nei, man driver barnehagen ute fra en langsiktig dominoplan om at virkegrenen på en eller annen måte vil føre til flere kristne og større besøk i menigheten.
I husmenighet er prosjektene mer primære. Man kan høre om et behov og løse det nesten øyeblikkelig. Jeg kaller forskjellen for direktetjenester (husmenighet) og indirekte tjenester (foretakskirke).
En del av de subsidiære aktivitetene i foretakskirken er støttetjenester for at foretakskirken skal gå rundt, for eksempel vaskelag. Slikt er det svært lite av i husmenighet. Tjenestene man utfører kan rettes direkte mot dem som trenger hjelp.
MULIGHET FOR AT ALLE ER I SAMME PROSJEKT
I foretakskirke lever folk i hver sin avdeling. Det kan vokse frem en holdning om at det er ikke mitt bord. I husmenighet kan alle delta i samme prosjekt. Ikke det at det må være slik hver gang, men det vil automatisk være oftere på den måten enn i en foretakskirke. At alle deltar i samme prosjekt har sine fordeler.
FLERE FORSKJELLER
Dette var det jeg kom på i farten. En viktig forskjell er altså at i foretakskirke er det hierarki når det skal være fellesskap. Slik er det ikke i husmenighet. Ja, selv hvis man i husmenighet velger å ha hierarki i enkelte prosjekter, så vil det ikke være hierarki når det er fellesskapssamling. En eventuell leder for bussturen, bestemmer ikke sangvalg når bussen tar en pause for spise og be. Slik er det i foretakskirker. Da trer lovsangslederen frem. Eller så er busslederen midlertidig lovsangsleder.
Hovedforskjellen på husmenighet og foretakskirke, er at i husmenighet kommer fellesskapet først og prosjektene som nummer to, mens i foretakskirke kommer prosjektene først og fellesskapet som nummer to.
Åpningsspørsmålet var når en husmenighet blir en foretakskirke. Da må man også drøfte størrelse. Det har jeg ikke tatt med her.
Kommentarer
Når man i dag leser ordet menighet, tenker man på en lokal kirke med noen hundre medlemmer. Men man kan ikke tenke så smalt når man leser NT, for menighet kan som sagt bety alt fra en liten husmenighet til alle kristne i verden. Det er derfor umulig å dytte alle tjenester inn i en hierarkisk organisasjon som skal gjelde like bra for husmenigheter og for den store menigheten alle kristne på jorda utgjør.
Noen tjenester er ment å gjelde på kryss og tvers. (Eller mener du at kristne og menigheter ikke skal besøke hverandre?) Andre er ment for en mindre gruppe. Ingen er ment hierarkisk.
Når det gjelder hyrder, kan man velge slike eller ikke. En hyrde er husvert.
Ved å tenke ikke-hierarki og organisk, synes jeg NT-tekstene passer fint sammen. Det er når man tenker hierarkisk og organisatorisk at man ender opp med tekster som tilsynelatende ser problematiske ut.