VINGLETE BIBELOVERSETTING: I samme norske bibel kan et gresk ord, for eksempel diakon, oversettes til flere ulike norske ord. Hvorfor holder man seg ikke til det samme norske ordet i alle tilfellene? Noen ganger står det "hjelpe", andre ganger står det "tjene", atter andre ganger står det "menighetstjener". I engelskspråklige bibler kan man til og med skrive "administrere" når diakon-ordet er i bruk. Når oversetterne vingler slik, blir teologien og verdiene til de første kristne tilslørt.
I engelske bibler er det vanlig å skrive deacon for det greske ordet diakon. Men når Paulus anbefaler Føbe som diakon, da bytter oversetterne ordet ut med servant, altså tjener. Det er tydelig at oversetterne på forhånd har bestemt seg for at det er forskjell på menn og kvinner ved dette temaet. Hva Paulus mener om saken, dekker de til.
EKKLESIA: Når det gjelder ordet ekklesia, veksler norske oversettere mellom ordene menighet og kirke. Dermed tror man at det er snakk om to forskjellige opplegg, og man mister poenget fra Paulus som kaller alle grupperinger av kristne for det samme. I hans øyne er det ikke forskjell på alle kristne i en hel by eller en liten flokk kristne som samles i et hjem.
FORSAMLING: Så dukker det norske ordet forsamling opp i bibelteksten. Først tenkte jeg at det antagelig var snakk om et tredje ord for ekklesia. Men i originalteksten står det synagoge. Man skal kanskje ikke kritisere oversetterne her. Synagoge kan vissnok også bety forsamling uten at det er snakk om en spesiell bygning.
I synagogene var det vanlig at de lærde eller rike fikk sitte på sjefsplasser eller æresplasser fremme i bygningen. Det viktige i teksten er at det er denne kulturen Jakob vil til livs. Da spiller det liten rolle om samlingen var i en spesiell bygning eller ikke.
Ved at synagoge-ordet er i bruk, åpner det for at en del av de første kristne jødene brukte synagogene, i hvert fall en periode før det ble et sterkere skille mellom de to religionene. Paulus pleide på sine misjonsreiser å gå innom synagogene for å evangelisere.
PROISTEMI: Et eksempel på vinglete oversetting, gjelder det greske ordet proistemi. Når dette ordet brukes om en mann, så kalles han i norske og engelske bibler for leder. Når ordet brukes om en kvinne, så kalles hun en hjelper. Oversetternes kvinnesyn preger oversettingen.
Eller det kan faktisk være at det er oversetternes ledersyn som preger oversettingen. For hvis oversetterne hadde vært konsekvente, skulle de ha skrevet at Føbe ledet Paulus. Men da bryter lederteologien sammen.
Om Føbe bruker Paulus både en feminin utgave av proistemi-ordet, og hun kalles diakon. Begge deler dekkes til av oversetterne.
LEADER: I engelske bibler går det inflasjon i ordet leader. Her er bare ett eksempel:
Mark 10:43 "But among you it will be different. Whoever wants to be a leader among you must be your servant,"
Det står ikke ”leader”. Det står ”protos”. Det betyr ”først”. Kan bety først i verdighet. Paulus bruker ordet også motsatt: Den første/fremste/største blant syndere. Men ingen blander inn lederskap da. Flere eksempler her.
SKAPELSEN AV KVINNEN: GT er skrevet på hebraisk. En nettside skriver at det hebraiske ordet som oversettes til ribben i skapelseshistorien, er brukt 42 ganger i GT. Men kun én gang blir det oversatt til ribben. Ordet betyr side.
Jeg kjenner ikke argumentene for å velge ribben den ene gangen. Men etter å ha studert Bibelen et par års tid, er jeg ikke lenger overrasket over at bibeloversetterne vingler eller velger ord etter deres eget teologiske syn. Ved å velge ribben istedet for side, mister man litt av likestillingspoenget. Vel, mann og kvinne kan selvsagt være likestilt selv om et ribben er inne i bildet, men likestillingspoenget kommer bedre frem når kvinnen er skapt av mannens side.
Mer om skapelsen av mann og kvinne her og her.
KVINNER SOM HUSHERRER: I NT oppfordrer Paulus gifte kvinner til å være/utøve husherrer, eller man kan kanskje si sjef i familiebedriften. Dette oversettes til "å styre sitt hus". Men også andre greske ord oversettes til "styre sitt hus", for eksempel proistemi. Dermed er det to ulike greske ord som oversettes til ett norsk ord. Også denne varianten av oversetting tilsører budskapet.
OGSÅ ORDBØKENE ER PREGET AV ULIKE TEOLOGISYN: Jeg kan ikke gresk og må bruke bibelordbøker for å sjekke hva hvert enkelt ord betyr. Men også bibelordbøkene preges av forfatternes meninger, viser det seg.
For å forstå Bibelen bedre, kunne man gjerne ha innført skråstreker med ulike ordvalg.
I engelske bibler er det vanlig å skrive deacon for det greske ordet diakon. Men når Paulus anbefaler Føbe som diakon, da bytter oversetterne ordet ut med servant, altså tjener. Det er tydelig at oversetterne på forhånd har bestemt seg for at det er forskjell på menn og kvinner ved dette temaet. Hva Paulus mener om saken, dekker de til.
EKKLESIA: Når det gjelder ordet ekklesia, veksler norske oversettere mellom ordene menighet og kirke. Dermed tror man at det er snakk om to forskjellige opplegg, og man mister poenget fra Paulus som kaller alle grupperinger av kristne for det samme. I hans øyne er det ikke forskjell på alle kristne i en hel by eller en liten flokk kristne som samles i et hjem.
FORSAMLING: Så dukker det norske ordet forsamling opp i bibelteksten. Først tenkte jeg at det antagelig var snakk om et tredje ord for ekklesia. Men i originalteksten står det synagoge. Man skal kanskje ikke kritisere oversetterne her. Synagoge kan vissnok også bety forsamling uten at det er snakk om en spesiell bygning.
I synagogene var det vanlig at de lærde eller rike fikk sitte på sjefsplasser eller æresplasser fremme i bygningen. Det viktige i teksten er at det er denne kulturen Jakob vil til livs. Da spiller det liten rolle om samlingen var i en spesiell bygning eller ikke.
Ved at synagoge-ordet er i bruk, åpner det for at en del av de første kristne jødene brukte synagogene, i hvert fall en periode før det ble et sterkere skille mellom de to religionene. Paulus pleide på sine misjonsreiser å gå innom synagogene for å evangelisere.
PROISTEMI: Et eksempel på vinglete oversetting, gjelder det greske ordet proistemi. Når dette ordet brukes om en mann, så kalles han i norske og engelske bibler for leder. Når ordet brukes om en kvinne, så kalles hun en hjelper. Oversetternes kvinnesyn preger oversettingen.
Eller det kan faktisk være at det er oversetternes ledersyn som preger oversettingen. For hvis oversetterne hadde vært konsekvente, skulle de ha skrevet at Føbe ledet Paulus. Men da bryter lederteologien sammen.
Om Føbe bruker Paulus både en feminin utgave av proistemi-ordet, og hun kalles diakon. Begge deler dekkes til av oversetterne.
LEADER: I engelske bibler går det inflasjon i ordet leader. Her er bare ett eksempel:
Mark 10:43 "But among you it will be different. Whoever wants to be a leader among you must be your servant,"
Det står ikke ”leader”. Det står ”protos”. Det betyr ”først”. Kan bety først i verdighet. Paulus bruker ordet også motsatt: Den første/fremste/største blant syndere. Men ingen blander inn lederskap da. Flere eksempler her.
SKAPELSEN AV KVINNEN: GT er skrevet på hebraisk. En nettside skriver at det hebraiske ordet som oversettes til ribben i skapelseshistorien, er brukt 42 ganger i GT. Men kun én gang blir det oversatt til ribben. Ordet betyr side.
Jeg kjenner ikke argumentene for å velge ribben den ene gangen. Men etter å ha studert Bibelen et par års tid, er jeg ikke lenger overrasket over at bibeloversetterne vingler eller velger ord etter deres eget teologiske syn. Ved å velge ribben istedet for side, mister man litt av likestillingspoenget. Vel, mann og kvinne kan selvsagt være likestilt selv om et ribben er inne i bildet, men likestillingspoenget kommer bedre frem når kvinnen er skapt av mannens side.
Mer om skapelsen av mann og kvinne her og her.
KVINNER SOM HUSHERRER: I NT oppfordrer Paulus gifte kvinner til å være/utøve husherrer, eller man kan kanskje si sjef i familiebedriften. Dette oversettes til "å styre sitt hus". Men også andre greske ord oversettes til "styre sitt hus", for eksempel proistemi. Dermed er det to ulike greske ord som oversettes til ett norsk ord. Også denne varianten av oversetting tilsører budskapet.
OGSÅ ORDBØKENE ER PREGET AV ULIKE TEOLOGISYN: Jeg kan ikke gresk og må bruke bibelordbøker for å sjekke hva hvert enkelt ord betyr. Men også bibelordbøkene preges av forfatternes meninger, viser det seg.
For å forstå Bibelen bedre, kunne man gjerne ha innført skråstreker med ulike ordvalg.
Kommentarer
Å vente at bibeloversetterne skal kjenne til det ikke-hierarkiske paradigmet og verdensbildet, er vel for mye. Og hvor mye som er bygd inn i oversettelsene av disse helt grunnleggende forutsetningene, kan vi vel bare ane.
Per-Axel Sverker har pekt på et særdeles viktig begrep som er forvrengt av et hierarkisk paradigme: Underordning.