BYGGE MENNESKER

Priska, også kjent som Priskilla, var en kvinne som arbeidet sammen med Paulus med misjon og var dermed apostel eller apostelmedarbeider. Hun åpnet også hjemmet sitt for en lokal menighet og var dermed biskop/pastor/prest/tilsynskvinne/hyrde. Hun tok den lærde Apollos til side og gav han noen teologiske vink, dermed kan vi kalle henne også for lærer. Priska satte også livet på spill for å hjelpe Paulus, noe som svært mange urmenigheter takket henne for. Dermed kan vi også kalle henne for en helt. Når Paulus og Lukas nevner henne i sine brev eller skrifter, er hun som regel nevnt før sin mann. Men nå leste jeg en artikkel på websiden Kristne for bibelsk likeverd at enkelte i det annet århundre forsøkte å viske henne ut fra brevene. Dette skjedde omkring 140 år hennes død. I artikkelen kan du forøvrig lese at enkelte tror hun kan ha vært forfatteren av hebreerbrevet i Det nye testamentet. Det er ikke en direktelink til artikkelen, men du finner den her på en artikkelliste. En del av min...

Det nye testamentet står for gjensidig underordning, altså likestilling og respekt, i menighetslivet og i ekteskapet. Men i urmenighetene dukket det opp gnostikere som mente at kvinnen skulle stå over mannen. Det ville ikke Paulus ha noe av. VERDENSHISTORIENS FØRSTE EVANGELIST VAR EN KVINNE Da Jesus møtte kvinnen ved brønnen, og ga henne evangeliet, ble hun verdenshistorens første evangelist. Hun gikk inn i byen og fortalte om sitt møte med Jesus. Mange ble kristne. Senere i Det nye testamentet kan vi lese om en annen kvinne som het Priska. Hun veiledet til og med Apollos. Han var ingen lettvekter. Om Apollos står det at han satte jødene ettertrykkelig på plass da han beviste ut fra Skriftene at Jesus var Messias. Paulus nevner mange kvinner som sine misjonskolleger og han hilser til det vi i dag kaller kvinnelige pastorer. Likevel har det festet seg to påstander om kvinner som det er vanskelig å bli kvitt: 1: Mannen skal være kvinnens sjef i ekteskapet. 2: Kvinner skal ikke undervise ...

I går fant jeg to bibelvers som det var interessant å sette ved siden av hverandre. Det er Paulus som står bak begge tekstene. ”Men som sønn er Kristus satt til å styre hans [Guds] hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.” ”Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg, få barn og styre sitt hus.” Hvis den siste teksten hadde handlet om menn, ville den sikkert ha blitt brukt for å vise at menn skal være lederen i ekteskapet.

Jeg tror Det nye testamentet viser at det skulle være likestilling både i menighetslivet og i ekteskapet. Jeg tror Priska var biskop i husmenigheten som Paulus hilser til. Biskoper var husverter som åpnet hjemmene for menigheten. Jeg tror de var tjenere som samlet flokken, ikke hierarkiske ledere som bestemte hvilke sanger som skulle synges og hvem som skulle gjøre hva. Dette er et radikalt synspunkt. Jeg snur opp ned på to ting på én gang. Ikke bare river jeg biskopene ned fra hierarkiet, jeg sier også ja til kvinnelige biskoper. Fremdeles er det store frimenigheter i Norge som ikke tillater kvinner å være eldste (biskoper). DU KAN VEL IKKE DU NOEN EFRON-SITATER, VEL? At jeg er for likestilling i ekteskapet, er ikke et radikalt synspunkt i Norge. Men ennå dukker det opp argumenter for det motsatte. Et bibelvers som brukes for å vise at kvinner må være underordnet mannen i ekteskapet, finnes i Peters brev. Der sier Peter at Sara som var gift med Abraham, kalte Abraham for ”herre”. Enke...

I ur-menighetene skulle det være gjensidig underordning. Der skulle alle kunne møte opp til en ikke-hierarkisk kristen samling enten man var jøde eller greker, mann eller kvinne, slave eller fri. ”Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!” sier Paulus. Oppfordringen betyr toveis underordning, ikke enveis. Jakob sier: ”Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.” De færreste følger min tolkning. De fleste mener at det skal være hierarki i menighetslivet med gjerne en pastor på toppen, selv om både et slikt opplegg og pastorene er svært vanskelig å oppdrive i Det nye testamentet (NT). Kan du nevne en person som har pastortittel i NT? I en del land bruker man hierarki-tanken også i ekteskapet. Blant kristne i Norge er det ikke slik, mitt inntrykk er at de aller fleste kristne mener det skal være likestilling i ekteskapet. Det vil si at ingen har gjennomskjæringsrett over den andre eller at den enes ønske er me...

Are Karlsen er en kar som har lang fartstid i tradisjonelle menigheter, men som har landet på ikke-hierarkisk husmenighet som en bedre løsning for fellesskap og verdier. Are innførte ordet foretakskirke i Norge for et par år siden for å forklare forskjellen på ulike menighetsmodeller. Foretakskirke er et kort ord som beskriver hvordan tradisjonelle menigheter i dag har toppsjef, ansatte, avdelinger, aktiviteter, budsjettstyring, hierarki, juridiske rammer, konserntilhørighet osv. Ikke bare organisatorisk har de likheter med et foretak, men også enkelte verdier ligner. Man leter gjerne etter noe som trekker folk, noe populært, og da er det sterke og dyktige personer som brukes. Og det er mye penger involvert. Selvsagt er en tradisjonell menighet mye mer enn dette. Foretakskirke er bare en delbeskrivelse av alt en tradisjonell menighet består av. Selvsagt er det bønn, fattigdomsbekjempelse, fellesskap med kirkekaffe osv i foretaksmenighet. Selv er jeg tilhenger av ikke-hierarkisk husm...

”Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?” Dette sa Jesus. Jeg pleier å tolke dette som levetid og har tenkt at hvis man bare spiser sunt, trener og tar en hjerteoperasjon eller to på sine eldre dager, så kan må få noen år ekstra. Dermed er det mulig å legge på en alen på sin livslengde. Derfor har jeg vanligvis lagt vekt på ordet bekymring i dette Jesus-sitatet. Man får ikke flere leveår ved å bekymre seg, man får antagelig færre. Det må være det Jesus mente, har jeg tenkt. Men så leste jeg forleden en annen tolkning. Sitatet kan like gjerne handle om verdi. Livslengde er egentlig livshøyde eller livsstørrelse. Setningen foran lyder: ”Er ikke dere mer verd enn de?” Jesus har akkurat snakket om blomster og trær. Med denne vinklingen får også avsnittet foran blomsteravsnittet en annen betydning. Jeg har tidligere tenkt at det avsnittet handlet om bekymring for å overleve, bekymring for å få mat og klær. Men Jesus innleder det hele med å si at ...

I anledning at Pinsebevegelsen i Norge er 100 år: Slukk de blå lyskasterne Fjern alle mikrofoner Stans det innleide gospelkoret Pakk bort brosjyrene Selg storskjermen Riv opp scenen Brenn strategiplanene Gi bort barnehagene Avsett lederne Be dramagruppene hvile Send eldsterådet hjem Kast programmet Gi vaskelaget fri Krøll organisasjonskartet Dropp metodene Hiv kulissene Kutt ut budsjettet Skru løs kirkebenkene Bær bort prekestolen Og invitér en venn hjem til middag.

Det er lederne som skal redde kristennorge. Slik har man tenkt de siste årene. Mottoet er å bygge menigheter, ikke bygge mennesker. Den som bygger størst kirke, vinner. Tidligere var det predikantene som var stjernene i pinsebevegelsen hvor jeg har mine røtter. Kunne du preke, stilte du sterkt til å bli valgt som leder for menigheten. Derfor heter pinsebevegelsens største fellessamling av menigheter i Norge for "Predikantkonferansen". Her drøftes ulike saker som er viktige for alle menighetene. Bevegelsen er svært konservativ, derfor tar det lang tid å bytte ut dette navnet som nå er misvisende. Nå er det nemlig lederne som er de store stjernene. Å være tjener, er helt ut. Bortsett fra hvis du kan tjene under en leder: bære mikrofoner, vaske kirkegulv, lage menighetsblad eller synge solosang som passer til prekenen. Det er sjelden motsatt. For eksempel at noen kommer med en fin sang og så lages prekenen etter den. Men det er slik Paulus beskriver de kristne hussamlingene, al...

Pinsebevegelsen i Norge består av 300 selvstendige menigheter. Bevegelsen har også et felles råd og en felles storsamling der man drøfter ulike saker. Her om dagen holdt lederen for rådet en tale i bevegelsens storsamling. I følge Vårt Land var et viktig poeng i talen at ”når alt kommer til alt så dreier det seg om enkeltmennesker og våre relasjoner til dem.” Han som holdt talen, Gunnar Jeppestøl, sier til avisen: - Vi pastorer farter iblant fra kampanje til kampanje. Vi må lære mer av Jesu arbeidsform: Han tok seg alltid tid til enkeltmennesker. Han oppfordet videre pinsevenner til ”å vinne mennesker gjennom kjærlighet og omsorg”. Ja, det er dette jeg har mast om i flere år nå. Men er det noen som tør å ta konsekvensen av slike uttalelser? Er det noen som tør å legge ned aktiviteter, konserter og ukentlige gudstjenester? Er det noen som tør å hive ut kirkebenkene som gjør det så vanskelig å se enkeltmennesker? Er det noen som tør å kutte ut prekener og dramainnslag som gjør det vrie...