Den norske kirke godtar privat dåp

I forbindelse med min artikkelserie om pinsevenner, dåp og medlemskap, stilte jeg Den norske kirke noen spørsmål om samme tema. Strengt tatt trenger man ikke prest eller en spesiell dåpsliturgi for å bli medlem i DnK. Man kan for eksempel være døpt i en pinsemenighet eller i en ortodoks menighet. Man kan også være døpt privat.

Man har to dåpskrav i DnK:  

• Man må være døpt i Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn.  
• Man må ha noen papirer på dette.

DnK har i tillegg en del synspunkter om dåp og hvordan dåp helst skal skje, men disse er ikke avgjørende krav som er koblet til muligheten for medlemskap.

Her er spørsmålene jeg sendte DnK:

• Hva slags type dåp kreves av Den norske kirke for medlemskap? 
• Kan man være døpt privat?
• Kan man være døpt i en registrert pinsemenighet?
• Kan man være døpt i utlandet i en metodistkirke eller ortodoks menighet?
• Må dåpen ha skjedd etter en spesiell liturgi?
• Må den som døper være pastor eller prest?
• Er det noen kjente dåpsmåter eller kirkesamfunn dere ikke godkjenner?

Her er svaret fra DnK:  
"Normalt skal man døpes i menigheten. Dåp er en menighetshandling og en del av fellesskapet. Det betyr også at man i Dnk har fastsatt liturgi for dåpshandlingen. Når dåpen skjer i menigheten skal liturgien følges.

I Den norske kirke døpes man normalt av en prest. Det er denne som er pålagt denne tjenesten, men gyldigheten av dåpen er ikke avhengig av det. Til dåpen hører det opplæring.

Døpes man i menigheten blir man samtidig medlem av kirken. Ved nøddåp kan alle som respekterer den kristne dåp utføre dåpen. Det normale er da at den som er nøddøpt kommer til kirken senere for å få stadfestet dåpen. Dette er det normale.

Om mennesker som er døpt ønsker å melde seg inn i Den norske kirke krever man at er døpt i "Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn". Er man døpt i dette godkjenner Den norske kirke dåpen, og krever ikke noen ny dåp for å bli medlem i kirken. Man må legge frem en dåpsattest/bekreftelse på dåpen. Det er derfor ikke normalt med privat dåp, jf også det ovenfor.

Den norske kirke vil ikke godkjenne dåp som ikke er gjort i "Faderen, og Sønnen og Den hellige ånds navn". Det betyr at vi godkjenner de flestes dåp, også dåp i pinsemenigheten. Jehovas vitner sin dåp vil ikke kunne godkjennes da de ikke har dåp i Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn"."


Svaret fra DnK viser at man godtar både full neddykkelse av hele kroppen, halv neddykkelse eller rennende vann på hodet.

Luther mente at det riktige var dåp med full neddykkelse, fordi ordet dåp på gresk (baptismos) betyr nettopp dette. Han skrev dette i 1519 i ”Ein Sermon von dem heiligen hochwirdigen Sacrament der Taufe”. Men DnK er ikke lenger så nøye angående hva Luhter mente.

Og selv om det ikke er normalt med privat dåp i DnK, er det altså en åpning for slikt. Det skulle bare mangle i et luthersk kirkesamfunn, for Luther sa at fedre gjerne kunne døpe sine barn hjemme.

Men man må altså ha papirene i orden. Blir du døpt "privat", altså at den som døper deg er en kristen som ikke står i noe organisert kirkesamfunn eller det skjer på reise med en lutheraner som ikke er prest, må du be den som døper deg om å skrive en bekreftelse om at han/hun døpte deg i "Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn", hvis du senere ønsker å bli medlem av DnK. Jeg antar det er nok med en slik bekreftelse, og at DnK ikke vil nekte deg medlemskap. Muligens må du følge samme prosedyre som ved nøddåp og få dåpen stadfestet i kirken.

I svaret fra DnK står det: ”Dåp er en menighetshandling og en del av fellesskapet.” Hva da med Paulus? Han ble ikke døpt i en menighetssamling. Heller ikke toppbyråkraten som Filip døpte langs veien, ble døpt som en handling i en menighet. Skal man teologisk hevde at ”dåp er en menighetshandling”, må man i tilfelle definere menighet som "minst to personer som tror på Jesus er samlet", det er en definisjon jeg i tilfelle er helt enig i. Men DnK er neppe enig i at man kan definere menighet slik.

Svaret fra DnK sier også at presten har et pålegg om å døpe, men jeg finner ikke i Bibelen at utvalgte kristne skal ha et slikt pålegg og andre ikke. Ved å ha slike regler, tror jeg man legger et lokk på det allmenne prestedømme som ikke får utviklet seg.

Dessverre har pinsebevegelsen omtrent samme opplegg. Hvis noen skal døpes, er det vanlig å henvende seg til pastoren. Selv om pinsebevegelsen teologisk egentlig mener at alle kristne kan døpe, er man likevel bundet av pinsekulturen som legger opp til at det er ledelsen som godkjenner dåp og som døper.

Oppsummert: 

• Det absolutte dåpskravet i DnK er at treenigheten er nevnt ved dåpen. Da godkjennes dåpen og man kan bli medlem og man får en viss medbestemmelsesrett. 
• Det absolutte dåpskravet i Pinsebevegelsen er at man er troende døpt (ikke barnedøpt). Da kan man bli medlem og man får en viss medbestemmelsesrett. Også ikke-døpte barn kalles for medlemmer i innmeldingsskjemaene, men de har ikke medbestemmelsesrett.

Selv mener jeg urmenigheten ikke opererte med medlemskap, men med tilhørighet. Are Karlsen skrev i en kommentar etter min første artikkel slik: "Menigheten er ingen enhet det er mulig å melde seg inn i. Menigheten er et fellesskap man kan velge å være en del av." Det synes jeg var godt formulert.

• Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1.
• Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 2.
• Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 3.
• Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 4. 
• Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 5.