Norsk lov sier at 7 milliarder kroner som statskirken sitter på, slett ikke skal sendes til fattige. Har du hørt om Opplysningsvesenets fond? Man vet ikke hvem som eier verdiene, enten er det Staten eller så er det Kirken, jeg kaller eieren derfor statskirken.
Dette fondet har verdier for 7,1 milliarder kroner innen skog, landbruk, festetomter, presteboliger og finanspapirer. Muligens er verdiene mye høyere, jeg har ikke sjekket om milliardene er er oppgitt som lave ligningsverdier eller om det er snakk om markedsverdi. Fondet er en av de største grunneierne i Norge. Bare bygningene utgjør 270 000 kvadratmeter. På børsen har fondet plassert 400 millioner i aksjer og 600 millioner i rentepapirer.
Verdiene kommer i tillegg til alle pengene som kommune og stat årlig betaler i vedlikehold og lønninger i Den norske kirke, samt verdien av alle kirkebygningene.
Norsk lov sier at verdier i fondet ikke kan gis bort eller forbrukes. Man kan altså ikke gi penger til fattige eller til misjon eller noe annet som kristne synes er viktig. Den norske kirke kan kun tappe av overskuddet som da går til intern drift. De 7 milliardene skal ikke røres. De skal bindes i trær i skogen. Eller plasseres i bygninger i Europa. Eller spekuleres med i hegdefond.
Fondet skriver at det "skal gjennom profesjonell finans- og eiendomsforvaltning skape verdier til fordel for Den norske kirke".
En lov som kom i 1996 sier at salg og utleie i dette fondet skal skje med markedsmessige vilkår. Det er altså ulovlig å være snill med disse verdiene, man må ta full pris for utleie eller salg. Altså:
Hvorfor skal 53 ansatte holde styr på norske bondegårder og granskog? Kan de ikke heller holde styr på prosjekter som handler om fattige?
Man kan diskutere hvordan man hjelper fattige best. Skal man bare gi dem penger og subsidierte priser, eller skal man kreve det samme fra dem som av rike? Fondet har plassert noe penger i mikrolån til fattige og i skog i fattige land, men sier straks etter i årsrapporten: "Fondets oppgave er å få markedsavkastning på investeringene."
Et helt annet poeng er hvordan business og avkastningskrav påvirker Kirken. Alt som fins i Kirken, påvirker Kirken. Driver man jakt på pengemessig avkastning i det ene hjørnet, smitter det over på tankegangen i det andre hjørnet.
Stat, børs, fagforening, kirke og markedskrefter er landskapet nå, kreftene går inn i hverandre. Kirken tjener eller taper for millioner av kroner på aksjer. Så er det etisk debatt om noen av aksjene. Da inviterer man Det norske Veritas og en amerikansk investeringsbank til å være etiske rådgivere. Vel, da venter jeg bare på alle andre etiske spørsmål Kirken skal outsource til ulike selskaper. Ok, det er ikke Kirken som delegerte etikkspørsmålene, det var det fondet som gjorde. Men Kirken får alle pengene fondet tjener og hevder å være den rette eier av fondet.
Dette fondet har verdier for 7,1 milliarder kroner innen skog, landbruk, festetomter, presteboliger og finanspapirer. Muligens er verdiene mye høyere, jeg har ikke sjekket om milliardene er er oppgitt som lave ligningsverdier eller om det er snakk om markedsverdi. Fondet er en av de største grunneierne i Norge. Bare bygningene utgjør 270 000 kvadratmeter. På børsen har fondet plassert 400 millioner i aksjer og 600 millioner i rentepapirer.
Verdiene kommer i tillegg til alle pengene som kommune og stat årlig betaler i vedlikehold og lønninger i Den norske kirke, samt verdien av alle kirkebygningene.
Norsk lov sier at verdier i fondet ikke kan gis bort eller forbrukes. Man kan altså ikke gi penger til fattige eller til misjon eller noe annet som kristne synes er viktig. Den norske kirke kan kun tappe av overskuddet som da går til intern drift. De 7 milliardene skal ikke røres. De skal bindes i trær i skogen. Eller plasseres i bygninger i Europa. Eller spekuleres med i hegdefond.
Fondet skriver at det "skal gjennom profesjonell finans- og eiendomsforvaltning skape verdier til fordel for Den norske kirke".
En lov som kom i 1996 sier at salg og utleie i dette fondet skal skje med markedsmessige vilkår. Det er altså ulovlig å være snill med disse verdiene, man må ta full pris for utleie eller salg. Altså:
- Ikke lov å gi bort formuen på 7 milliarder
- Utleie og salg skal skje til markedspris
- Overskuddet går til Den norske kirke
Jeg synes loven bør forandres slik at de 7 milliardene kan brukes til noe annet enn business.
Det ser ut til å finnes et hull i loven, kanskje det kan brukes inntil videre?
I årsrapporten til fondet står det nemlig:
"Fondet yter lån til kirkelige formål og til kommunale presteboliger. Lånene gis på vilkår som er gunstigere enn hva låntakerne antas å kunne oppnå i markedet."
Fondet ser altså ut til å slippe unna kravet om markedspris når businessen handler om Den norske kirke eller kommunen. Mitt forslag er da at Den norske kirke oppretter en avdeling som handler om fattige, så kan fattige få fordeler av milliarder av kroner uten at verdiene forsvinner fra fondet.
Fondet kan for eksempel selge sine 190 000 dekar skog i Hedmark fylke og kjøpe bygninger i fattige land der foreldreløse barn kan leie til under markedspris.
Verdien av fondet kan uansett ikke garanteres holdes stabil slik det drives i dag. I fjor satte fondet masse penger i aksjer og tapte mange millioner på det. Så hvorfor ikke barnehjem?
Mitt poeng er ikke å være konkret angående barnehjem eller ikke, man kan gjerne finne noe annet som hjelper fattige. Poenget mitt er at fondet bør i større grad kan oppfylle de opprinnelige eiernes ønske. Verdiene stammer fra privatpersoner som ga eiendommer til den katolske kirke for at den skulle ta vare på enker og foreldreløse barn.
Så kom reformasjonen og staten overtok eiendommene.
Det ser ut til å finnes et hull i loven, kanskje det kan brukes inntil videre?
I årsrapporten til fondet står det nemlig:
"Fondet yter lån til kirkelige formål og til kommunale presteboliger. Lånene gis på vilkår som er gunstigere enn hva låntakerne antas å kunne oppnå i markedet."
Fondet ser altså ut til å slippe unna kravet om markedspris når businessen handler om Den norske kirke eller kommunen. Mitt forslag er da at Den norske kirke oppretter en avdeling som handler om fattige, så kan fattige få fordeler av milliarder av kroner uten at verdiene forsvinner fra fondet.
Fondet kan for eksempel selge sine 190 000 dekar skog i Hedmark fylke og kjøpe bygninger i fattige land der foreldreløse barn kan leie til under markedspris.
Verdien av fondet kan uansett ikke garanteres holdes stabil slik det drives i dag. I fjor satte fondet masse penger i aksjer og tapte mange millioner på det. Så hvorfor ikke barnehjem?
Mitt poeng er ikke å være konkret angående barnehjem eller ikke, man kan gjerne finne noe annet som hjelper fattige. Poenget mitt er at fondet bør i større grad kan oppfylle de opprinnelige eiernes ønske. Verdiene stammer fra privatpersoner som ga eiendommer til den katolske kirke for at den skulle ta vare på enker og foreldreløse barn.
Så kom reformasjonen og staten overtok eiendommene.
Hvorfor skal 53 ansatte holde styr på norske bondegårder og granskog? Kan de ikke heller holde styr på prosjekter som handler om fattige?
Man kan diskutere hvordan man hjelper fattige best. Skal man bare gi dem penger og subsidierte priser, eller skal man kreve det samme fra dem som av rike? Fondet har plassert noe penger i mikrolån til fattige og i skog i fattige land, men sier straks etter i årsrapporten: "Fondets oppgave er å få markedsavkastning på investeringene."
Ja vel, man krever altså markedspris av fattige, mens norske kirkelige formål får gleden av subsidierte renter.
Fondet eier presteboliger der presten kan leie til under markedspris. Dette forklares med at presten har boplikt. OK, da kan man si det samme til foreldreløse barn som ikke har noe hjem: Dere skal få leie denne bygningen til under markedspris, men da må dere bo her altså!
Et helt annet poeng er hvordan business og avkastningskrav påvirker Kirken. Alt som fins i Kirken, påvirker Kirken. Driver man jakt på pengemessig avkastning i det ene hjørnet, smitter det over på tankegangen i det andre hjørnet.
Stat, børs, fagforening, kirke og markedskrefter er landskapet nå, kreftene går inn i hverandre. Kirken tjener eller taper for millioner av kroner på aksjer. Så er det etisk debatt om noen av aksjene. Da inviterer man Det norske Veritas og en amerikansk investeringsbank til å være etiske rådgivere. Vel, da venter jeg bare på alle andre etiske spørsmål Kirken skal outsource til ulike selskaper. Ok, det er ikke Kirken som delegerte etikkspørsmålene, det var det fondet som gjorde. Men Kirken får alle pengene fondet tjener og hevder å være den rette eier av fondet.
Opplysningsvesenets fond eier Kirkens Hus som er nærmeste nabo til Oslo Børs, bygningen er verdt 200 millioner kroner. Kirkens Hus har kjøpt seg inn i nabobygningen og leier ut til Verdipapirsentralen som er et datterselskap av Oslo Børs.
Presteforeningen eier 4 % av Kirkens Hus, det vil si foreningen har verdier for 8 millioner kroner der. Presteforeningen er en fagforening som kjemper for høyere lønninger og som ikke sier nei til streik.
Avstanden til de første kristne og deres hjemmesamlinger er stor. Kan du se for deg at Priska i NT truer hjemmesamlingene med streik eller krever penger av gjestene? Den norske kirke ligner mer på keiser Konstantins kirke på 300-tallet, da var Staten en stor aktør blant de kristne.
Apostelen Paulus hadde et vanlig yrke på siden av sin innsats for menighetene. Han tjente penger. Det er ikke feil å ha et levebrød. Paulus oppfordret også folk i menighetene å jobbe og ikke snylte på andre. Men han oppfordret ikke menighetene til å være som foretak.
Den norske kirke sliter med å få tak i prester. Samtidig er det svært mange søkere til stillingen som sjef for de syv milliardene. Den neste sjefen for fondet får altså denne gratis ideen av meg: Vri bruken av verdiene slik at flere fattige kan få glede av dem.
Presteforeningen eier 4 % av Kirkens Hus, det vil si foreningen har verdier for 8 millioner kroner der. Presteforeningen er en fagforening som kjemper for høyere lønninger og som ikke sier nei til streik.
Avstanden til de første kristne og deres hjemmesamlinger er stor. Kan du se for deg at Priska i NT truer hjemmesamlingene med streik eller krever penger av gjestene? Den norske kirke ligner mer på keiser Konstantins kirke på 300-tallet, da var Staten en stor aktør blant de kristne.
Apostelen Paulus hadde et vanlig yrke på siden av sin innsats for menighetene. Han tjente penger. Det er ikke feil å ha et levebrød. Paulus oppfordret også folk i menighetene å jobbe og ikke snylte på andre. Men han oppfordret ikke menighetene til å være som foretak.
Den norske kirke sliter med å få tak i prester. Samtidig er det svært mange søkere til stillingen som sjef for de syv milliardene. Den neste sjefen for fondet får altså denne gratis ideen av meg: Vri bruken av verdiene slik at flere fattige kan få glede av dem.
Kommentarer