Det nye testamentet viser at de kristne pleide å samles hjemme. Kirkebygninger kom flere hundre år senere da keiser Konstantin bestemte at kristne skulle overta gamle hedenske templer og romerske rettssaler. På den måten arvet man også noen av skikkene fra disse bygningene, man fikk for eksempel korsang, prestedrakter og prosesjoner (høytidelig opptog av mennesker i rekke).
Etter hvert kuttet man også ut de opprinnelige middagene man hadde i hjemmene, det var samlinger der man kunne samtale sammen, komme med innslag og støtte hverandre. Man endte opp med én mann på en scene. I moderne scenekirker slukker man til og med lyset i salen.
Man finner ikke ordet gudstjeneste i NT koblet til prest eller kirkebygning (for slikt fantes ikke blant de første kristne). Men ordet gudstjeneste brukes i NT for eksempel om å hjelpe fattige. Skal man finne røttene til dagens bruk av ordet gudstjeneste, altså i den moderne betydningen at kristne samles, må man se på hjemmesamlingene i NT.
Her er noen eksempler på hjemmemenigheter hentet fra Bibelen:
MENIGHETEN HJEMME HOS NYMFA
Kolloserne 4.15: "Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles hjemme hos henne."
MENIGHETEN HJEMME HOS FILEMON ELLER ARKIPPOS
Filemon: "Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære venn og medarbeider Filemon, vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!"
MENIGHETEN HJEMME HOS PRISKA OG AKVILAS
Romerne 16.3: "Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. Hils også menigheten som samles hjemme hos dem."
Den samme husmenigheten er også omtalt slik i korinterbrevet 16.19.
MENIGHETEN HJEMME HOS ONESIFOROS:
2. Timoteus 4.19: "Hils Priska og Akvilas og alle i Onesiforos’ hus."
HJEMMENATTVERD:
Apg 2.46: "Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede."
Nattverden foregikk altså i hjemmene, og den var koblet til et måltid. Det allmenne prestedømme var utløst til hvert hjem.
HJEMMEUNDERVISNING
Apg 5.42: "Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias."
HJEMMESAMLINGER
Apg 16.40: "Da de var ute av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de søsknene og satte mot i dem. Så dro de videre."
Lydia var en forretningskvinne, antagelig rik fordi hun handlet med dyre varer, se Apg 16.14.
Slike hjemmesamlinger har i dag på nytt spredd seg blant mange kristne.
Etter hvert kuttet man også ut de opprinnelige middagene man hadde i hjemmene, det var samlinger der man kunne samtale sammen, komme med innslag og støtte hverandre. Man endte opp med én mann på en scene. I moderne scenekirker slukker man til og med lyset i salen.
Man finner ikke ordet gudstjeneste i NT koblet til prest eller kirkebygning (for slikt fantes ikke blant de første kristne). Men ordet gudstjeneste brukes i NT for eksempel om å hjelpe fattige. Skal man finne røttene til dagens bruk av ordet gudstjeneste, altså i den moderne betydningen at kristne samles, må man se på hjemmesamlingene i NT.
Her er noen eksempler på hjemmemenigheter hentet fra Bibelen:
MENIGHETEN HJEMME HOS NYMFA
Kolloserne 4.15: "Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles hjemme hos henne."
MENIGHETEN HJEMME HOS FILEMON ELLER ARKIPPOS
Filemon: "Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære venn og medarbeider Filemon, vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!"
MENIGHETEN HJEMME HOS PRISKA OG AKVILAS
Romerne 16.3: "Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. Hils også menigheten som samles hjemme hos dem."
Den samme husmenigheten er også omtalt slik i korinterbrevet 16.19.
MENIGHETEN HJEMME HOS ONESIFOROS:
2. Timoteus 4.19: "Hils Priska og Akvilas og alle i Onesiforos’ hus."
HJEMMENATTVERD:
Apg 2.46: "Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede."
Nattverden foregikk altså i hjemmene, og den var koblet til et måltid. Det allmenne prestedømme var utløst til hvert hjem.
HJEMMEUNDERVISNING
Apg 5.42: "Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias."
HJEMMESAMLINGER
Apg 16.40: "Da de var ute av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de søsknene og satte mot i dem. Så dro de videre."
Lydia var en forretningskvinne, antagelig rik fordi hun handlet med dyre varer, se Apg 16.14.
Slike hjemmesamlinger har i dag på nytt spredd seg blant mange kristne.
Kommentarer
Likar mange av tankane dine, og er på mange måtar på linje med deg. Du treff ein nerve.
På same tid siterer du verset om at dei møttest i heimane OG PÅ TEMPELPLASSEN. Representerer ikkje dette STORSAMLINGANE til dei fyrste kristne, på same måte som Jesus hadde disiplane rundt seg (små gruppe), men talte også til store folkemengder (sjølv om det interessant nok står at han talte til heile folkemengda, men då han gav dei mat delte Han dei opp i grupper på 50 og 100). Så må ein spørje seg: Er boka Apostelgjerningane deskriptiv eller preskriptiv? Samlast dei i heimane fordi kyrkja framleis var lita? Eller var dette standarden? Eg har alltid sagt: Dersom eg måtte velge mellom STOR kyrkje og HUS felleskskap, så ville eg ha valt sistnemnde. Vi er med i ei internasjonal Husgruppe, og det fungerer som vår "kyrkje" idag. Likevel ser vi at Paulus t.d. samla folk i salen til Tyrannus og i ogffentlege bygningar til tider. Bør ikkje desse to balanserast? Er ikkje dei to vingar på same due? Til sist: Takk for at du deler dine tankar!
Det var ikke samtlige 3000 kristne som møttes hver dag på tempelplassen, men misjonærene holdt trofast sammen i buegangene og underviste daglig mindre grupper av kristne. Noen få ganger stimlet ikke-kristne sammen for å se noen som hadde blitt helbredet, og da kunne for eksempel Peter holde en tale til hele gjengen. Da gikk han ikke lenger under radaren til myndighetene og ble arrestert.
De første kristne uttrykker mange verdier i Bibelen, det handler mye om å løfte hverandre opp. Små samlinger i hjemmene har bedre rammmer for å leve ut disse verdiene enn når man møtes i store samlinger. Jeg mener derfor at tyngdepunktet bør ligge i små samlinger og ikke i store.
Jesus innstiftet nattverden i en liten samling, ikke i en stor.
Undervisning på den tiden foregikk gjerne som dialog. Selv om Paulus i en av byene leide en bygning for å undervise, betyr ikke det at det var samlinger der som kunne ligne moderne gudstjenester.