Er du en benkesliter i en tradisjonell kirke? Bruker de ansatte religiøse uniformer? Nå kan du gjøre et eksperiment. Kjøp en fritidspavejakke for rundt 40-60 dollar og møt opp med den i de neste gudstjenestene. Spør presten om hva han eller hun synes om den nye jakken, jeg tror det kan bli en interessant samtale.
Alle kristne er prester, sier Bibelen. Likevel har mange kristne laget hierarki med en prest som sjef over de andre kristne.
Man har også innført over-prester og over-over-prester, for ikke å snakke om under-prester og under-under-prester, disse kan ha ulike navn som hovedpastor, akolytt, kardinal eller medliturg.
Mange kirker har så utstyrt sine ansatte med uniformer. Hva er poenget? Er man redd for at man ikke kjenner hverandre godt nok og må ha ytre signaler for å vite hvem som er hvem? Tenker man at det ville ha blitt en forferdelig skandale om en akolytt, som er nesten aller nederst i hierarkiet, plutselig tok ordet i samlingen og sa noen oppmuntrende ord eller holdt en preken? Hva er egentlig motivasjonen og teologien bak uniformene?
Og hvorfor har man laget uniform til diakoner, men ikke til evangelister og profeter? Hvorfor ikke uniformer til alle?
Kirkene lager også regler for når uniformene skal brukes, for eksempel Den norske kirke har denne regelen, vedtatt i 2005:
"Ved utøvelsen av gudstjenestelige funksjoner bærer kateket og diakon liturgisk drakt.
Liturgisk drakt for vigslet diakon og kateket er alba med skråstilt stola."
Som en lynrask test av moderne kirkelig kultur kan man sammenligne med de første kristne som vi kan lese om i Bibelen, for eksempel ekteparet Priska og Akvillas. De samlet en flokk kristne i sitt hjem og Paulus kalte det for ekklesia, det er det som man i dag kaller kirke. Det fantes ikke kirkebygninger eller kirkeprester den gangen.
Det står ikke et ord i Bibelen om at noen hjemme hos Priska og Akvillas måtte ta på seg et farget bånd som skulle festes på skrå over brystet. Det står ikke noe om at dette ekteparet måtte sitte i en prestekasse. Heller ikke står det at Priska måtte sjekke en bok for å finne lovlige åpningsreplikker til sine venner. Begreper som "medliturg" var helt fremmed. Så hvorfor gjør man det så innviklet og strengt i dag?
Jeg synes Bibelen beskriver de første kristne med mye mer frihet enn hva som finnes i kirkene i dag. De første kristne kunne spise middag sammen i hjemmene, alle kunne ta ordet og man kunne dele nattverd uten å ha en spesiell nattverd-prest eller nattverd-diakon.
Men så enkelt er det ikke i Den norske kirke. En av mange regler er slik:
"I kraft av sin vigsling er diakonen autorisert som nattverdmedhjelper og kan delta ved utdelingen av nattverden. Biskopen kan i særskilte tilfeller gi diakonen fullmakt til å forvalte sakramentene innen rammen av menighetens diakonale oppdrag."
Det står ikke i Bibelen at man må være autorisert for å dele ut nattverd. Dagens kirkelige paradigme holder folk nede. Hvorfor ser ikke prester og diakoner dette etter sine lange utdannelser? Man kan ta en master i diakoni, likevel stiller man opp med uniform og et farget bånd på skrå over brystet, og så sender man søknad til biskopen om å få lov til å døpe noen. Jeg forstår det ikke. Hvordan kan man si "Jesus er Herre" i en slik kultur og struktur? Man har gjort tradisjonene, reglene, hierarkiet og liturgien til "Herre".
Jeg foreslår at alle som tar master i diakoni, må ha som oppgave en gang i studiene å tegne personene i Det nye testamentet.
Tegner de Føbe med diakonuniform? Da bør neste oppgave for studentene å forklare hvorfor.
Både Paulus og Føbe kalles diakoner i NT. Hvordan tegner studentene Paulus?
I tillegg til å tegne, foreslår jeg også at studentene forklarer hvilken biskop som diakonen Paulus måtte få tillatelse fra for å døpe.
Svaret er selvsagt at Paulus og andre kristne ikke behøvde å spørre noen for å døpe. Kristne den gangen hadde mye mer frihet enn hva som finnes i dagens kirkelige paradigme.
Også slaver kunne bli kristne da Priska og Akvillas levde, men det var neppe lett å rømme fra slavedriveren, til daglig hadde ikke slavene frihet. Men når slavedriveren sa ok til at den kristne slaven kunne besøke naboens ekklesia noen timer, for eksempel at slaven kunne besøke en samling hos Priska og Akvillas, da fikk slaven oppleve å bli behandlet som likeverdig – i noen timer sammen med andre kristne. Slavene kunne ta ordet uten å bli stanset av folk som hadde pavejakke eller lilla bånd på skrå, for slike uniformer fantes ikke.
Du kan ikke forvente å innføre frihet og det allmenne prestedømmet over natten i en kirke, for tradisjonene er solide. Men ved å gå rundt med en pavejakke litt for spøk og litt for alvor, kan du få noen til å begynne å tenke, kanskje får de lyst til å studere de første kristne og bli motivert av deres verdier. Kanskje vil de bli med på å endre litt av regelkulturen i kirken.
Men risikoen er stor for at ingen endring skjer. Da er det viktig å vite at det finnes et alternativ, det er mulig å samles slik de første kristne gjorde – som venner. Husk: Du behøver ikke spørre noen i det kirkelige hierarkiet når du skal invitere venner til middag.
Kommentarer