Enkeltmennesker og strukturer er visst to populære ord på årets lederkonferanse i Pinsebevegelsen. Et dokument om nye organisasjonsstrukturer skal diskuteres i konferansen samtidig som man har invitert en kar til å holde innlegg om viktigheten av å se enkeltmennesker. Avisen Magazinet siterer en av pastorene som var på talerstolen:
− Da jeg ble bedt om å holde et innlegg her var det faktisk første gang noen tok kontakt med meg etter at jeg ble pastor. − Strukturer som hjelper folk å bli sett er viktig.
En strukturløsning som ser enkeltmennesker, la jeg frem for flere år siden. Den er slik: Ikke-hierarkiske husmenigheter.
Det betyr at kristne organisasjoner og kristne menigheter må deles. Kristne ledere er bra i kristne organisasjoner. Kristne tjenere er bra i kristne menigheter.
En annen pastor som var på talerstolen fortalte at han i en periode trengte en samtalepartner, og da fikk han støtte fra en prest i Den norske kirke. Se det. Selv ikke-pinsevenner kan være kloke og hyggelige mennesker. Hvorfor må da pinsevennene lage en kjempeparaply der flest mulig tiltak skal styres av en felles visjon og et konsernlederskap?
Jeg lurer på hvor mange samtaler som dreier seg om den vanskelige pastorrollen. Hvis man fjerner dagens pastorrolle, fjerner man også behovet for pastorsamtaler. Et genialt trekk, om jeg kan få si det beskjedent.
Dagens pastorrolle bygger på en verre-enn-lede-et-land-modell der man skal styre alt fra kor til rengjøringsgrupper samtidig som alle forventer mye mer kjærlighet og tid til hverandre enn det er vanlig på jobben.
Et viktig poeng er at ikke-hierarkiske husmenigheter kan ha en forebyggende effekt: 1) Dagens pastorrolle fjernes og dagens pastorproblemer blir borte. 2) Folk blir sett. Det er god helse i det.
I tillegg kan støttetiltak skje i et mye hurtigere tempo. Har du syv personer rundt deg som ønsker at du skal ha det bra, vil syv personer kjempe for at du får plass hos en psykolog. Har du ikke penger til psykologen, kan de syv personene gi deg penger på minuttet, eller gi deg et lån eller på annen måtte hjelpe deg. I tradisjonelle gudstjenester er det ikke lov til å snakke sammen. Derfor vet ikke folk en gang at du leter etter psykolog. Og trenger du penger, må du vente til at en leder har en ledig stund. Det pleier å ta sin tid. Ledere har det ofte travelt.
Husmenigheter kan ikke trekke visdomstenner eller hjelpe folk som trenger psykolog. Det kan heller ikke tradisjonelle menigheter. Det er fint at det fins organisasjoner eller enkeltpersoner som har komp
etanse, og det er fint om det er et samarbeid mellom husmenigheter og organisasjoner. En tannlege eller en psykolog kan gjøre en god jobb uten å være pinsevenn. Men slik tenker ikke pinsevennene. En pinsepastor som trenger en samtalepartner, skal helst finne samtalepartneren innenfor pinsebevegelsen.
Her er en figur som viser hvordan man deler menigheter og kristne organisasjoner, men likevel har et samarbeid mellom dem uten å lage en pyramide.
− Da jeg ble bedt om å holde et innlegg her var det faktisk første gang noen tok kontakt med meg etter at jeg ble pastor. − Strukturer som hjelper folk å bli sett er viktig.
En strukturløsning som ser enkeltmennesker, la jeg frem for flere år siden. Den er slik: Ikke-hierarkiske husmenigheter.
Det betyr at kristne organisasjoner og kristne menigheter må deles. Kristne ledere er bra i kristne organisasjoner. Kristne tjenere er bra i kristne menigheter.
En annen pastor som var på talerstolen fortalte at han i en periode trengte en samtalepartner, og da fikk han støtte fra en prest i Den norske kirke. Se det. Selv ikke-pinsevenner kan være kloke og hyggelige mennesker. Hvorfor må da pinsevennene lage en kjempeparaply der flest mulig tiltak skal styres av en felles visjon og et konsernlederskap?
Jeg lurer på hvor mange samtaler som dreier seg om den vanskelige pastorrollen. Hvis man fjerner dagens pastorrolle, fjerner man også behovet for pastorsamtaler. Et genialt trekk, om jeg kan få si det beskjedent.
Dagens pastorrolle bygger på en verre-enn-lede-et-land-modell der man skal styre alt fra kor til rengjøringsgrupper samtidig som alle forventer mye mer kjærlighet og tid til hverandre enn det er vanlig på jobben.
Et viktig poeng er at ikke-hierarkiske husmenigheter kan ha en forebyggende effekt: 1) Dagens pastorrolle fjernes og dagens pastorproblemer blir borte. 2) Folk blir sett. Det er god helse i det.
I tillegg kan støttetiltak skje i et mye hurtigere tempo. Har du syv personer rundt deg som ønsker at du skal ha det bra, vil syv personer kjempe for at du får plass hos en psykolog. Har du ikke penger til psykologen, kan de syv personene gi deg penger på minuttet, eller gi deg et lån eller på annen måtte hjelpe deg. I tradisjonelle gudstjenester er det ikke lov til å snakke sammen. Derfor vet ikke folk en gang at du leter etter psykolog. Og trenger du penger, må du vente til at en leder har en ledig stund. Det pleier å ta sin tid. Ledere har det ofte travelt.
Husmenigheter kan ikke trekke visdomstenner eller hjelpe folk som trenger psykolog. Det kan heller ikke tradisjonelle menigheter. Det er fint at det fins organisasjoner eller enkeltpersoner som har komp
etanse, og det er fint om det er et samarbeid mellom husmenigheter og organisasjoner. En tannlege eller en psykolog kan gjøre en god jobb uten å være pinsevenn. Men slik tenker ikke pinsevennene. En pinsepastor som trenger en samtalepartner, skal helst finne samtalepartneren innenfor pinsebevegelsen. Her er en figur som viser hvordan man deler menigheter og kristne organisasjoner, men likevel har et samarbeid mellom dem uten å lage en pyramide.
Kommentarer