URSAMLINGER: De kristne ursamlingene hadde ikke hierarkiske ledere. Tyngdepunktet lå i små samlinger. Noen i menigheten var husverter og åpnet hjemmene, men disse var ikke møteledere som styrte samlingene. Man samlet seg rundt et kjærlighetsmåltid og hadde god tid. Poenget var å bygge hverandre. Alle kunne komme med ulike innslag i samlingen, akkurat slik det er når en gruppe venner møtes. Les mer her.
GENERASJONENE ETTERPÅ: Senere vokste det frem hierarkier med store kirkesamfunn, bybiskoper, husgruppeledere, kvinnenekt, virkegrener osv.
PROBLEMET I DAG: Effekten av hierarkiene betyr blant annet at det virkelige allmenne prestedømme hindres og at enkeltmennesker blir dårligere sett.
Under er noen eksempler på kirkesamfunn/bevegelser etter hvor hierarkiske de er. Øverst på listen er de mest hierarkiske. Nederst finner du de minst hierarkiske, nemlig ikke-hierarkiske hussamlinger, noe jeg selv er tilhenger av.
Hjelp meg gjerne med opplysninger om kirkesamfunnene/bevegelsene som kan si noe om hierarki-nivået, legg igjen en kommentar eller epost. Jeg har allerede fått noen kommentarer og endrer rekkefølgen og innholdet i listen etter hvert som jeg får info.
HVA SLÅR MEST UT PÅ HIERARKI-MÅLEREN?
Rangeringen kan diskuteres. Hva skal man rangere etter?
- hvor mange etasjer det er i pyramiden?
- hvor mye hver leder kan bestemme?
- hvor mange land pyramiden dekker?
- hvor tungt miljøet hindrer kvinner i å delta i det allmenne presteskap?
- hvor hierarkisk hovedsamlingen er?
- hvor mye som er formelt nedskrevet, i motsetning til etablert uformell kultur?
- hvor demokratisk ledere blir innsatt?
Her er hierarkilisten:
Katolsk
Eksternt hierarki? Ja. Verdenspyramide. Pave på toppen. Biskop over menighet. Biskop kan beordre prest til å bytte menighet.
Internt hierarki? Ja. Toppleder i hver menighet (prest). Ikke demokratisk, medlemmene kan ikke sparke toppleder.
Kvinner i alle tjenester? Nei. Ikke kvinnelig eldste (styremedlem).
Hovedsamling? Ledere har regi, dåp, preken, osv.
Trosbevegelse
Eksternt hierarki? Delvis. I utgangspunktet skal hver menighet være selvstendig, men en del større menigheter lager pyramide med dattermenigheter eller virksomheter under seg.
Internt hierarki? Ja. Toppleder i hver menighet (pastor). Ikke demokratisk, menighet kan som regel ikke sparke toppleder. Tung lederlære, toppledere kan beordre virkegrensledere.
Kvinner i alle tjenester? Nei. Ikke kvinnelig eldste (styremedlem).
Hovedsamling? Ledere har regi, dåp, preken, osv.
Gruppen Kristent fellesskap/nettverk
Eksternt hierarki? Ja. Multinasjonal "norsk" pyramide der lite er formelt nedskrevet. Ingen blir demokratisk valgt som leder, men man blir leder etter den autoritet/gave man har. Miljøet hevder selv at det slett ikke er snakk om en pyramide og at det ikke fins toppledere i miljøet, hverken på toppen eller i hver menighet. Likevel omtaler en av grunnleggerne på sin blogg en navngitt person som leder for Kristent Nettverk. Denne lederen kalles apostel og (i følge nettsider og eposter):
- er leder for det engelske (multinasjonale) opplegget som Kristent Nettverk er en del av
- er grunnleggeren av stiftelsen Kristent Nettverk
- er leder for Kristent Nettverk i Norge
- er leder for det apostoliske teamet (dvs stiftelsen) som leder Kristent Nettverk
- har styreansvar i tjenesten sin
- har tilsyn med en mengde menigheter
- er medeldste (styremedlem) i alle menighetene (dvs når han er på besøk)
Hvis ikke denne apostelen er toppleder, så vet jeg ikke hva som kan kalles toppleder. Miljøet mener selv de står for en myk lederstil der ledere ikke skal kommandere og at mine beskrivelser derfor ikke er dekkende. Jeg har rangert dette miljøet ett hakk under trosbevegelsen som ofte peker på at ledere skal være sterke og ta ledelsen. Kristent Nettverk ønsker konsensus-politikk i sine styrer og er derfor på den måten mindre hierarkiske enn trosmenigheter der lederen skal ha en sterk visjon som de andre i styret "må" henge seg på.
Internt hierarki? Ja. I hver menighet er det et eldsteråd som leder menigheten. Hvordan man kommer inn i styret, er for meg ennå uklart. Demokratisk valg er utelukket i miljøet. Kanskje er det styret selv som blir enige om nye medlemmer av styret, eller så er det apostelen som anbefaler/godkjenner.
I hvert eldsteråd (styre) er det forøvrig en ledende eldste, men han har kun gjennomskjæringsrett i mindre saker. Hva som skjer ved uenighet i større saker, vet jeg ikke. Men at apostelen har et ord med i laget, er en mulighet. Miljøet sier at konsensus tilstrebes.
I menigheten er det også husgrupper med egne ledere.
Nettsidene vektlegger apostler, profeter, underordning og lederskap når de skal beskrive strukturen. Det er ikke bare i menigheten at kvinner skal ledes av menn. Samme opplegg gjelder for kvinne og mann i ekteskapet.
Kvinner i alle tjenester? Nei. Kvinner kan i dette miljøet ikke gjøre tjeneste som for eksempel:
- profet
- eldste (styremedlem)
- pastor
- apostel (men hvis kvinnen sier nei til en med-eldstetjeneste, altså nei til å sitte i styret, kan hun være apostel likevel)
- lærer
- evangelist
Men kvinner kan for eksempel være:
- misjonær
- møteleder i gudstjeneste
- husgruppeleder
- husgruppevert
- virkegrensleder
Hovedsamling? Ledere har regi, men andre kan ha innslag.
Miljøet mener at det ikke hierarki eller pyramide. Er likevel hierarkisk etter min mening, fordi:
- det ikke er gjensidig underordning mellom kvinner og menn
- kvinner holdes borte fra det virkelige allmenne prestedømme
- det er lederskap og styrer i flere etasjer
- det er ikke demokratisk valg av ledere
Indremisjonsforbundmenighet
Eksternt hierarki? Ja.
Internt hierarki? Ja. Toppleder (pastor). Husgrupper slik de fleste andre menigheter nå har. Men en lokal menighet som jeg leste om på nettet uttaler et ønske om at hver hussamling skal ha stor frihet og ha en organisk tone. Skiftende møtelederskap i mellomsamlinger. Pastor er leder for hovedsamling.
Kvinner i alle tjenester? Nei. Ikke kvinnelig eldste (styremedlem).
Hovedsamling? Ledere har regi, dåp, preken, osv. Les mer her.
Metodist
Eksternt hierarki? Ja. Multinasjonal pyramide. Biskop over menighet.
Internt hierarki? Ja. Toppleder i menighet (pastor). Delvis demokratisk.
Kvinner i alle tjenester? Ja. Kvinner kan ha alle tjenester.
Hovedsamling? Ledere har regi, dåp, preken, osv.
Den norske kirke
Eksternt hierarki? Ja. Nasjonal pyramide. Regjeringen har innflytelse. Men lokalt er det “folkelig”. Biskop over menighet. Tung lederlære, biskoper avgjør i lærespørsmål.
Internt hierarki? Ja. Toppleder i hver menighet (prest). Delvis demokratisk lokalt, men menighet kan ikke sparke toppledere.
Kvinner i alle tjenester? Ja. Kvinner kan være eldste (= styremedlem).
Hovedsamling? Ledere har regi, dåp, preken, osv.
Frikirken (Den Evangelisk Lutherske Frikirke)
Eksternt hierarki? Ja. Viktige ledere i menighetene må godkjennes lenger opp i pyramiden. Tilsynsmannen godkjenner pastorer. (Deretter er det menigheten som velger hvilken pastor de ønsker.) Menighetene innenfor et bestemt tilsynsområde utgjør et presbyterium. Presbyteriet samles til ordinært møte hvert tredje år, og velger her sine tilsynsmenn for tre år av gangen. Øverste organ er synoden med representanter fra alle menighetene. Også synodens formann og nestformann definert som tilsynsmenn.
Internt hierarki? Ja. Demokratisk valgt eldsteråd (styre). Toppleder (formann) i styret, enten forstanderen eller en av de eldste. Han leder eldsterådets forhandlinger. Eldsteråd = styre, hyrde, lære, sjekke forkynnelsen, sakramentforvaltning, planlegge på kort og lang sikt, omsorg, oppmuntre, avgjøre hvem som kan bli medlem, tilsyn med virkegrener, godkjenne ledere. Eldsterådet skal tilstrebe enstemmighet. Ellers avgjøres alle saker ved simpelt flertall. Er det stemmelikhet, avgjør dirigentens stemme utfallet. Hver eldste er leder sin krets. Diakonråd + eldsteråd = menighetsråd. Øverste organ er menighetsmøtet. Forstander = toppleder for styret. Andre ledere i menigheten: Diakoner, virkegrensledere osv.
Kvinner i alle tjenester? Ja, så vidt. Fikk i 2005
Pinsebevegelse
Eksternt hierarki? Nei. Hver menighet er selvstendig. Bevegelsen har i Norge kun et rådgivende fellesseminar. Ikke 100 % demokratisk, man må være en leder for å møte der, men det er menighetene som velger hvem som skal dra.
Internt hierarki? Ja. Toppleder i hver menighet (pastor). På papiret demokratisk, men i praksis stadig mer lik trosbevegelsen. Har for eksempel ikke årlige/jevnlige valg av menighetsleder, men vedkommende sitter til han går selv eller gjør noe veldig galt. Hver menighet kan lage virksomhetspyramide under seg.
Kvinner i alle tjenester? Nei. Kvinnelige pastorer (leder for aldersgrupper osv), men som regel ikke kvinnelig eldste (styremedlem).
Hovedsamling? Ledere har regi, dåp, preken, osv.
Ikke-hierarkiske hussamlinger
Eksternt hierarki? Nei. Selvstendige husmenigheter. Disse møter andre husmenigheter eller andre kristne organisk.
Internt hierarki? Nei. Ingen ledere, men husverter. Demokrati i hussamlingene er irrelevant fordi samlingene er så små at man kan møtes og ta beslutninger slik venner gjør. Det vil si at hvis noen i samlingen ønsker å hjelpe naboen med en håndsrekning, behøver ikke alle bli med på det selv om det teoretisk er demokratisk flertall for en slik beslutning.
Kvinner i alle tjenester? Ja. Både kvinner og menn kan være eldste. (Eldste = husverter). Hovedsamling? Alle kan ta ordet. Alle kan døpe. For lederskap i enkelte prosjekter eller sjeldne storsamlinger.
PS: Til dere som har lagt inn/legger inn kommentarer: Siden jeg skriver om artikkelen når jeg får mer info, kan det hende noen gamle kommentarer etter hvert ser "rare" ut. Si fra hvis du vil jeg skal slette din kommentar. Eller legg inn en ny.
Kommentarer
Rich blessings from Nabon på andre sidan fjellet...
//Dag Sr
Syns det er litt ufint av deg å navngi en spesifikk menighet som eksempel på noe negativt.
Kanskje det hadde vært nok å skrive :
En menighet tilhørende NLM på Jæren.
Bjørn
Jeg tenker på hvilke handlingsrom man (det allmenne prestedømme) har innenfor de ulike strukturene, som i noen grad kan (1) foregå uavhengig av offisiell struktur, og (2) til og med beskyttes av en offisielt hierarkisk struktur.
Fordeler (eller ulemper, etter hvordan man ser det...):
- slipper å ta alle lærespørsmålene på nytt, kan fokusere på praksis
- tilgang på ressurser, økonomisk, åndelig, kulturelt, sosialt, etc
- exit-mulighet om noe ikke fungerer (mindre sosial risiko ved å starte noe nytt)
- stor handlefrihet og selvstendighet innenfor gitte rammer - lite kontroll og mye legitimitet
Dette er absolutt ikke et argument FOR hierarki, men en observasjon av hvordan mange mennesker evner å utnytte sin situasjon kreativt og konstruktivt. Ens begrensninger kan også gjøres til ens fortrinn...
Jeg har anonymisert menigheten nå. Til nå har jeg hatt som prinsipp å ikke nevne konkrete menigheter i min systemkritikk. Dette var en glipp.
Men når det er sagt, så har jeg denne politikken for å ikke øke temperaturen så mye at det ødelegger en saklig debatt. Det kan hende jeg ved en senere anledning er konkret, for menigheter som tilhører kjempepyramider må da kunne tåle omtale?
Forøvrig er det fint at denne menigheten har et uttalt ønske om at husgruppene skal være så frie som mulig. Antagelig var det derfor jeg ikke fulgte mitt prinsipp om anonymitet, jeg omtalte dem først positivt. Men så snudde jeg, og da var navnet allerede på lufta...
Det er vanskelig over tid å kjøre to verdisett. Skal det ikke-hierarkiske overleve, må man kjøre en undervisning som kan virke undergravende og kritisk på det hierarkiske, som til slutt vil føle seg truet. Og da gir historien oss fasit ...
Det fine med den tiden vi lever i nå, er den enorme toleransen for alt mulig. For 30 år siden ble man stigmatisert for å gå inn for husmenighet og ikke-hierarki. I dag er det "umoderne" å gå ut og kritisere andres standpunkter. De postmoderne verdiene gjør at vi nå har en historisk sjanse til å etablere nye miljøer med nye verdier.
Jeg synes ikke det er ufint å åpent redegjøre for en menighets struktur og ideologi. Dette er jo helt åpen informasjon og noe som denne menigheten står for.
Hadde det vært feilgrep eller ikke ønskede svakheter, så kunne man diskuttert hvorvidt det var gagnlig å offentliggjøre det.
Sjur (og jeg, m. fl.) ønsker å skape en åpen debatt om disse tingene. Da må vi være åpne om dette.
Det må være en viktig oppgave å offentliggjøre ledelsesstrukturene i kristne sammenhenger.
Få organisasjonskartene opp på bordet!
Ja det er viktig å være åpen om disse tingene, og det at Sjur setter søkelyset på stive og lite fungerende strukturer i forskjellige menigheter, er med på å fremme debatt.
Men jeg synes fortsatt det er unødvendig å konkretisere en menighet når du vil fremheve et negativt eksempel.
Skal du derimot fremheve et positivt eksempel er det helt ok.
Bjørn
Vi skulle hatt noe lignende i Norge som Barna i USA som gjør spørreundersøkelser i menigheter. Da kunne vi ha fått vite mer om hvordan de ulike kirkesamfunnene og bevegelsene er internt. Altså ikke hvordan de er formelt, men hvordan det indre livet i menigheten oppleves.
Når det er årsmøte i en stor (demokratisk) menighet, kan for eksempel alle i prinsippet ta ordet. Men folk gjør det likevel ikke fordi man skal gjennom så mange saker i møtet og ledelsen sitter på informasjonen. På papiret ser systemet formelt fint ut, men i praksis er rammene noe helt annet.
Kristent Nettverk er en stiftelse. Jeg vet ikke om stiftelsen i sine vedtekter har tatt med at kvinner ikke kan være eldste, men praksis i dette miljøet er uansett at kvinner ikke kan være eldste.
Andre steder kan det kanskje være mye som er vedtatt formelt, men som ikke følges opp i praksis. For eksempel at selv om biskopen er en toppleder, så er han en fjern figur som ikke aner hva som skjer på gulvet.
De fleste kristne vil vel være enig i at men trenger en eller annen form for ledelse uansett størrelse og form på en kristen gruppe. Til og med en husmenighet som ønsker å være ikke-hierarkisk trenger vel en ledelse som er hellig eller i det minste har en viss åndelig forståelse av hva og hvor Gud ønsker å lede til?
Så har begrepet hierarki blitt og blir misbrukt, men det betyr ikke at all ledelse av menighetsstrukturer er negativt og galt. Ledelse er nødvendig i en menighet.
Jeg deler tankene om å bygge ned tunge hierarkiske strukturer der ledelsen er blitt til hellige kuer eller åndelige superledere som ikke tåler å bli motsagt eller som er ufeilbarlige i sin ledelse.
Vi trenger et allment prestedømme og vi trenger både kvinner og menn som gode menighetsledere.
Jeg vil bare si at jeg ber om visdom og kraft - åpenbaring - for deg og familien.