BYGGE MENNESKER

”Man skal ikke gå til kirken, men være kirken”, er et slagord som er blitt brukt av husmenighetsfolk de siste årene. Hvor mange deltar i et menighetsliv, og hvor foregår det? Vi må fornye opptellingen, mener Barna som har drevet med kirkestatistikk i USA i mange år. Det nytter ikke lenger å telle de som møter opp til gudstjeneste. Kristne kan være på gudstjeneste den ene uken, og delta i en husgruppe den neste uken, for deretter å chatte med kristne venner eller se direktesendte programmer på nettet den tredje uken. Han har derfor gruppert tallene på en ny måte. Prosentene under gjelder den voksne befolkningen i USA. 62 % deltar mye i menighetsliv (dvs den siste måneden) 15 % deltar litt (dvs ikke den siste måneden) 23 % deltar ikke DELTAR I TRADISJONELLE MENIGHETER OG I HUSMENIGHETER 56 % har deltatt i tradisjonell kirke den siste måneden, men ikke i husmenighet. 3 % har ikke deltatt i en tradisjonell kirke i løpet av den siste måneden, men deltatt i husmenighet. 3 % har deltatt både...

Dag Åsbjørn Johansen starter nå ukentlige temasamlinger hjemme hos seg selv i Bærum. Man kan delta akkurat så mye som passer. Det blir både foredrag og samtaler - og noen utflukter. Eksempler på temaer: Trosspørsmål, Bibelen, apologetikk, skapelse kontra utvikling, samtidskultur, kunstforståelse, psykologi m.m. I samlingene kan folk bidra med et foredrag eller et innlegg. "Vi ønsker å samle folk slik at vi kan lære av hverandre og inspirere hverandre" skriver Dag Åsbjørn på sine nettsider. Første samling er TORSDAG 3. APRIL kl 19. Da gis første del i en foredragsserie om vitenskap og virkelighetsforståelse . Foredragsserien er tidligere blitt holdt ved friundervisning-steder og kveldsskoler. Dag Åsbjørn bor i Løkebergveien 57, Haslum i Bærum. For veibeskrivelse, ring ham på 92 88 80 95. Jeg besøkte familien i fjor og huset ligger litt uvant til, så det er lurt å ringe først. Are Karlsen har skrevet om Dag Åsbjørn her . Jeg selv har skrevet dette om Dag Åsbjørn tidligere. Ne...

På denne nettsiden (og på denne ) ligger statistikk fra Den norske kirke. Du kan selv velge hvilke år, områder og temaer som skal telles opp og sammenlignes. I tillegg lager nettsidene kurver og søyler som viser utviklingen. URMENIGHETENE OG DAGENS KIRKER: Jeg sammenligner ofte urmenighetenes liv som beskrives i NT med dagens kirkeliv. For eksempel kirkelige vielser kom først etter 1000 år. Jeg vet ikke når kirkelige begravelser dukket opp. Da Jesus døde, var det ikke en kirkeorganisasjon som ordnet begravelsen, men et enkeltmenneske tok initiativ. Figuren over viser hvor mange kirkelige vielser, begravelser og gudstjenester det er i Norge i Den norske kirke i løpet av ett år (2007). Det er ikke langt unna at det er like mange vielser og begravelser som det er gudstjenester. Tallene viser hva man prioriterer. Når det gjelder vielser, kunne man alternativt ha hatt en forbønnsstund for brudeparet i en vanlig gudstjeneste og så kunne brudeparet ha ordnet det juridiske og en vakker ramme ...

Det er foreløpig kun tre nordmenn som har skrevet "husmenighet" som en av sine interesser på sin bloggprofil blant dem som har blogspot i nettadressen. Den ene er meg selv. Den andre er Are Karlsen . Den tredje er en som heter Eskil . Hvis du leser dette om noen år, håper jeg det er flere. Her er oversikten . Are og jeg er for ikke-hierarkiske husmenigheter. Heller ikke Eskil vil sjefe over folk, men han mener at det er nyttig med en form for lederskap, og mener at Are og jeg går noe for langt med vårt ikke-hierarkiske syn. (Eskil, si fra hvis beskrivelsen er feil.) For noen dager siden skrev Eskil en viktig artikkel om husmenigheter. Hvordan kan man hindre at nye husmenigheter rett og slett bare dør ut etter et par års eksistens? Fordelen med husmenigheter er at man blir bedre sett og man kan selv se andre. I stedet for å sitte passivt og lytte i en tradisjonell gudstjeneste, kan man delta aktivt med samtale, bønn osv. Men så skriver Eskil: "Hva skjer når de samme 10...

NIKEA ÅR 325: De aller fleste biskopene møtte ikke opp til det kjente kirkemøtet i Nikea i 325. Det bør være lov å stille spørsmål om hvilken tyngde dette møtet skal ha som teologisk rettesnor. Keiser Konstantin i Romerriket ville ha ro i riket. Slik sto han sterkere når han ville erobre nye land. Derfor ville han få slutt på en teologisk debatt som hadde dukket opp. En kar som het Arius hadde kommet med noen teologiske synspunkter som hadde blitt til en diskusjon som hadde spredd seg fra by til by. Jeg vet ikke hvor mange biskoper det fantes i verden den gangen, men keiseren innkalte i hvert fall 1800 av dem til et møte for å sette en strek for den teologiske debatten. Et sted mellom 250 og 318 biskoper møtte opp (enkelte mener helt ned i 180). Med andre ord: 80-90 % av biskopene holdt seg hjemme! Det må man si var et dårlig oppmøte når keiseren til og med lovte å betale både for reisen og oppholdet. Hvilket signal gir det elendige oppmøtet? Mente flesteparten av biskopene at møtet i...

TENK VENN - SÅ TENKER DU IKKE-HIERARKI: Ikke-hierarkiske menigheter? Hva betyr det? Ikke-hierarkiske menigheter har ikke menighetsstyre, musikkpastor, toppleder osv. Ikke-hierarki i menighetslivet betyr kort sagt å holde seg til de kjørereglene venner har. For eksempel: Venner som snakker: Blant venner er det ikke én i flokken som bestemmer hvem som skal få lov til å snakke når man er sammen. Dette gjelder enten man er på kafé eller hjemme i stua. I ikke-hierarkiske menigheter er det altså ingen som eier prekestolen. Det finnes ikke en gang en prekestol. Forbildet er urmenighetene som møttes i hjemmene. Venner som tar initiativ: Blant venner er det helt greit at man tar et initiativ som de andre sier ja takk eller nei takk til. For eksempel kan Bjarne ta initiativ til en temakveld og lage et program. Noe annet er det hvis Bjarne skal bestemme temaet eller programmet hver gang vennene samles. Da vil vennene protestere. Venner som får ansvar: Blant venner er det akseptabelt at én av v...

Da Jesus var sammen med disiplene, spiste de gjerne et skikkelig måltid i et hjem. De satt ikke rundt bordet, men lå avslappet på benkene. Så deilig det må ha vært å være til stede i en slik samling. Man fikk både hvile, mat, fellesskap og bønnestunder. Og i tillegg fikk man trimmet hjernen med utfordringer fra Jesus. I en slik samling innstiftet Jesus også nattverden. NT viser et tjenerlandskap der fellesskap står høyt, med verdier der man ikke gjør forskjell på folk, men bygger hverandre. Bare snaue tre hundre år senere var nattverdssamlingene helt anderledes. Da hadde hierarkiene vokst frem. For eksempel husverttjenesten var blitt splittet i to tjenester, og de to tjenestene var så blitt plassert hierarkisk i forhold til hverandre: prest og biskop. Og fellesskapsverdiene der man lå til bords og støttet hverandre, var blitt byttet ut med rang og rettigheter. På et kirkemøte i Nikea år 325 var 318 biskoper samlet. De skrev dette: "Dette flotte kirkemøtet har oppdaget at i enkelt...

PASTORER PÅ AVRUSNING: For to år siden kritiserte Are Karlsen i denne artikkelen hvordan pastortjenesten hadde utviklet seg: "..pastoren er så avhengig av den rusen han får av sin posisjon som eier av talerstolen, at det må en avrusning, rehabilitering og ettervern til som ingen pastor i Norge ennå har gjennomgått." AVDELING FOR EKS-PASTORER: Ideen om menighetsliv bygd på organiske hussamlinger sprer seg over hele verden. På for eksempel den amerikanske nettsiden House Church Resourse fnner du mye av de samme tankene som de ferske husmenighetene i Norge har. En av linkene heter " ex-pastors section ". Der kan du lese pastorenes egne ord på hvorfor de slutter i tradisjonelle menigheter. Jeg har foreløpig bare lest artikkelen som, hvis vi oversetter til norsk, heter " overlevelsesguide for eks-pastorer ". Den kommer med jobbtips til eks-pastorer. Jeg kom med noe lignende for flere år siden da jeg fikk spørsmålet: "Hvem gidder å ta teologisk utdannelse...

Quartodecimanism - det er det vanskeligste ordet jeg har vært borte i denne uken. I år 155 diskuterte grupper av kristne hvilke skikker som var riktige å følge i påskefeiringen. Tradisjonen tilbake til apostlene var allerede delt i to løp. Debatten handlet om når fasten skulle slutte slik at man kunne starte med Herrens måltid (nattverden) i påsken. Skulle man bruke en fast dato, slik de kristne i øst gjorde, og dermed feire påske kanskje midt i uken? Eller skulle man bruke den nærmeste søndagen etter den faste datoen, slik de kristne i vest gjorde? Begge gruppene mente de hadde røtter i sin tradisjon tilbake til apostlene. Diskusjonen i år 155, mellom biskopen i Smyrna (Polykarp) og biskopen i Roma (Aniketus), endte ikke i enighet, men man gikk i det minste i fra hverandre i fred. Men så dukket debatten opp igjen i år 196. Da ble det brudd og biskopen i Roma (Viktor 1) utestengte biskopen i Efesus (Polykrates) fordi efesusbiskopen holdt seg til datoskikken og ikke søndagsskikken. På k...

Ved å gjøre kirkene om til kristne kultursentre, kan det viktigste i menighetslivet, det vil si at man har tid til å bygge hverandre, foregå i de tusen hjem - slik det foregikk i urmenighetene. Slik kan også organiseringen av storbygningene skje på en bedre måte: Sjeldnere favorisering/diskriminering Proffere organisering, lettere å arrangere Bedre rom for det allmenne prestedømme Forventninger stemmer bedre med virkeligheten SJELDNERE FAVORISERING I dag er det slik at hvis en menighet har to kor, vil et av korene bli favorisert av ledelsen og få lov til å synge oftere i gudstjenestene. Dette skaper gnisninger. Ledelsens begrunnelse har gjerne rot i en eller annen visjon om å være moderne. Dermed skviser man ut gamlingene som har treige sanger. Eller motsatt. Når man har organisert seg som en tradisjonell menighet, har gjerne ledelsen meninger om hva som skal prioriteres. For eksempel hvilken avdeling som skal få tildelt en ansatt med lønn fra fellesskassen. Har man derimot et kulturhu...

Se på dette bildet av universet. Hver prikk er en galakse, og de klumper seg sammen i halvsirkler og ser ut som trykkbølger ut fra et sentrum. Hva ligger i midten? Vår egen galakse! På en måte hadde paven rett da han kranglet med Galilei. Jorda ligger omtrent midt i universet. Jeg skrev om Galilei for noen dager siden i forbindelse med at Tradisjonen skifter mening nå og da og derfor ikke kan brukes som teologisk rettesnor. Også rødforskyvningen fra fjerne stjerner indikerer at vi er plassert omtrent midt i universet. De to tomme trekantfeltene uten prikker skyldes vår egen galakse som stenger for utsikten. En galakse kan inneholde milliarder av stjerner. Vi snakker om de største sirklene som fins. Den kraftigste halvsirkelen kalles "Den store muren" av forskerne. En bedre versjon av bildet finner du her .

Bare den siste uken har syv prosent av kvinnelige prester i Sverige blitt diskriminert i menigheten - fordi de er kvinner. Det er gjerne mannlige prester som står for den negative behandlingen, for eksempel ved å nekte å ta i mot nattverd. Dette viser en undersøkelse fra Kyrkans Tidning. 60 % av de kvinnelige prestene har opplevd diskriminering i løpet av tjenesten. Så mye som 32 % bare det siste året. En av tre forteller at de har blitt diskriminert minst ti ganger. Diskriminering kan skje både fra lederskapet, fra kolleger og fra menighet. Les mer i lenkene under. PAULUS VAR FOR KVINNELIGE PRESTER Jeg lurer på om de som er mot kvinnelige prester har tenkt over at Paulus aldri hilser til en prest/pastor/biskop med navn. Han hilser derimot til mange husverter som samlet en flokk kristne i sitt eget hjem. Blant disse husvertene finner vi flere kvinner. Jeg mener derfor at pastor/prest/biskop = en husvert som samler en flokk kristne. "Problemet" med min argumentasjon, er at pre...

Jeg tror NT viser at en full likestilling er en kristen verdi. Her er et Paulus-sitat: "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus." Jeg tror kvinner som Priska og Nymfa var pastorer. Samtidig tror jeg de første kristne var ikke-hierarkiske. Jeg vet ikke hva som provoserer mest: at kvinner var prester, eller at prester ikke hadde makt over menigheten. Ved å sette seg inn i hvordan de første kristne organiserte seg, mener jeg å finne sterk føring for at pastor/prest/biskop egentlig var en husverttjeneste. Derfor mener jeg at pastortjenesten begynner på kjøkkenet hjemme. Dette gjelder både kvinnelige og mannlige pastorer. De opprinnelige kristne samlingene skjedde i hjemmene rundt et skikkelig måltid. Oppgaven til en prest var å være en hyrde som omsorgsfullt samlet en kristen flokk hjemme. Men presten bestemte ikke over flokken teologisk eller på andre måter. NT viser at hele flokken (menigheten) har ...

Vatikanet skal reise en statue av Galilei i hagen, skriver Aftenposten i dag. Dette er nok et eksempel på at den kirkelige Tradisjon er vinglete og at man som kristen ikke må legge vekt på den. Selv har jeg "Skriften alene" som prinsipp når jeg skal gjøre meg opp en mening om teologiske spørsmål. "Skriften alene"-prinsippet kan inneholde helt ulik tilnærming til Bibelen. Prinsippet kan inneholde alt fra bokstavtro detaljlesing til romslig "Paulus gjorde så godt han kunne etter de rammene han levde under og vi kan ikke bry oss om alt han sa." Derfor kan både konservative og liberale kristne være tilhengere av prinsippet. Poenget med "Skriften alene"-prinsippet er at Tradisjonen, altså mengder med brev, dokumenter, kultur og kirkelige vedtak utenfor NT, ikke kan være avgjørende teologisk. Da apostlene var døde, ser vi en utvikling der man forlater en del av opprinnelige kristne verdiene. På 1500-tallet holdt katolikkene så et konsil i Trient der ma...

Er det forskjell på NTs menighetsverdier og Guds rikes verdier? Har menighetslivet noen spesialverdier? Eller er alt samme sak? Jeg er blitt utfordret av Are Karlsen til å si noe om dette (se kommentarene etter denne artikkelen ). Han har laget en veldig bra liste med menighetsverdier (se lenger ned). HVORDAN OPPDAGER MAN EN VERDI I NT? Man kan finne NT-verdiene blant annet slik: Oppfordringer, lignelser og forklaringer fra Jesus Beskrivelser av Jesu liv Oppfordringer og forklaringer fra apostlene De første kristnes liv beskrevet i NT NOE ER MENT FOR ET LITE OMRÅDE Etter mitt syn kan ikke Guds rikes verdier og NTs menighetsverdier være i strid med hverandre. Men man kan kanskje se for seg at Guds rike er en stor sirkel, og så er menighetsverdiene en liten sirkel inne i den store sirkelen. Det betyr at menighetsverdier ikke er i strid med Guds rikes verdier, men er ment som en presisering i et mindre område. Eller man kan se for seg mange verdier som spres utover et landskap. Man oppd...