BYGGE MENNESKER

I en lokalavis leser jeg om en pensjonert biskop i Den norske kirke. Han har flyttet hjem igjen til gamle trakter. Hva er egentlig en biskop? spør avisen. Pensjonisten svarer at oppgaven er å besøke alle prestegjeldene. Det er mye reising og ganske travelt. Når han selv kom frem til et prestegjeld, pleide folk å ha en forventning om at han skulle være der en tid. Men det ble fort tidspress. "Hvis du har så dårlig tid, hvorfor kom du ikke i går?" var det en som sa, husker biskopen tilbake. Dette viser en av bivirkningene ved tradisjonelle kirkeopplegg, nemlig at enkeltmennesker blir dårlig sett. Ved å snu alt på hodet, kan man få til en endring. Man må si si nei til hierarki, gamle tradisjoner, aktiviteter og administrasjon. Man må si ja til det allmenne prestedømmet. Og ordet enkeltmennesker må være en av de verdiene man har tatt inn over seg. Jeg tror holdninger og ordninger henger sammen, og påvirker hverandre. Dagens ordninger er dårlig egnet til å se enkeltmennesker. Ved ...

Forleden ble det avholdt katolsk konfirmasjon på Øvre Romerike, skriver avisen Romerikes blad. Konfirmantene kom frem en etter en og knelte for biskopen som hadde på seg en flott kappe i rødt og gull, mens konfirmantene gikk i vanlige penklær. Det er mye symbolikk i slikt. Hierarkiet kommer tydelig frem. Det er ikke biskopen som kneler for konfirmantene for å vise at han er deres tjener. Det er konfirmantene som kneler for biskopen for å vise at han er sjefen. Klærne alene er nok til å skape avstand. Ikke nok med det, et av bildene i avisen viser til og med at konfirmantene kysser biskopens hånd. Om det ble gjengjeldt, forteller ikke artikkelen noe om. Men ved å knele og kysse en person med rød glinsende kappe, er man svært nær å gi uttrykk for at biskopen er konge. Den katolske menigheten i dette området har nesten tusen medlemmer, men har foreløpig ikke noe eget kirkebygg. Derfor lånte menigheten et kirkebygg fra Den norske kirke ved denne anledningen. Pussig nok sa den katolske bisk...

ENKER OG ELDSTE: Paulus gir idealoppskrifter på hvordan eldstepersoner i menighetslivet skal være. Jeg tror dette var personer som åpnet hjemmene sine og samlet en flokk kristne uten å være sjef. Avkrysningslisten for en god eldsteperson er forbausende lik avkrysningslisten for enker som er i samme brev (1. Timoteus kap 5). Man må spørre hvorfor. Jeg tror noen av enkene var eldstepersoner. Men først går jeg litt bakover i tid: HVORFOR VAR DET MANGE ENKER DER? I Apg 9 (36-43) står det om en kvinnelig disippel som var snill og hjalp fattige. Men så døde hun. Peter ble tilkalt, for han var på gjennomsreise ikke så langt unna. Da han kom frem til huset der den døde lå, gikk han opp i annen etasje. Der samlet alle enkene seg rundt Peter. Hvorfor i all verden var det enker der? Hvorfor ikke "hele familien" eller "alle de eldste", eller "alle diakonene"? Kanskje kvinnen som døde ikke hadde familie i nærheten. Det gir bare halve svaret, og forklarer ikke hvorfor ...

Arkeologer har nylig funnet en grotte i Rihab i Jordan som foreslås datert til mellom år 33 og år 70. Grotten ligger under en kirke som enkelte mener er fra år 230. De som graver ut grotten, tror at en flokk med 70 kristne flyktet fra forfølgelse i Jerusalem og bosatte seg der. Andre eksperter mener det ikke er gode nok bevis for å komme med så konkrete forklaringer. Både dateringen av grotten og dateringen av kirken som ligger oppå grotten, er under debatt. VERDENS FØRSTE KIRKE? Mange nettaviser kaller i disse dager grotten for verdens første kirke, men siden arkeologene tror at folk både bodde i grotten og praktiserte sin tro der, er det mer riktig å kalle grotten for en husmenighet, eller kanskje enda riktigere: kollektivhusmenighet. Egentlig er heller ikke det begrepet riktig, for en bygning eller en plass kan ikke være en menighet. Så da ender vi opp med: En grotte hvor en flokk kristne bodde. Selv tror jeg urmenighetene ikke bygde kirker, for det står ikke ett ord om kirker i Det...

Jeg tror ikke de kristne urmenighetene i NT hadde ledere. Ingen personer hadde gjennomskjæringsrett, dåpsmonopol eller prekemonopol. I dag har de fleste menigheter ledere, pluss tjenere som hjelper lederne. Det er uvant å se for seg en menighet med bare tjenere. Men i oppstillingen under er det nettopp det som er poenget når jeg bruker ordet tjener. Når jeg bruker ordet tjener under, mener jeg ikke at tjeneren hjelper en leder eller at tjeneren kommer i tillegg til lederne i menigheten. Men jeg mener at alle i menigheten er tjenere og alle hjelper hverandre på kryss og tvers med de gavene de har, uten å kunne bestemme over andre eller ha sær-rettigheter. I en menighet med bare tjenere, er ikke tjenerens fokus å hjelpe ledere, men å hjelpe hvem som helst. Det er vanskelig i dag å tenke seg slike lederfrie tjenermenigheter. For moderne menigheter består av mange aktiviteter som er samlet under samme paraply, derfor ser man det som opplagt at det må være ledere som skal styre og samordne...

I dag kjøpte jeg den kristelige avisen Vårt Land for å ha noe å lese på da jeg slappet av på stranda. Et innlegg i avisen argumenterer for å la ikke-teologer døpe, ordne nattverd, stå for begravelser og gudstjenester. Det er nemlig mangel på prester i Norge, så man må kalle inn reservestyrkene. Innlegget er skrevet av Halvar Nordhaug, praktikumsrektor ved Det teologiske menighetsfakultet. Han kaller dagens situasjon for en nødssituasjon, og i nødssituasjoner bør menighetens behov veie tyngre enn embetsteologi. Argumentasjonen er altså ikke at enhver kristen har rett til å døpe. Argumentasjonen er at kun prester skal kunne døpe, og at det er bare på grunn av den svært vanskelige situasjonen at man må godta unntak. Sagt på en annen måte: Menighetsfakultetet underkjenner dåpen til Paulus. For Paulus ble ikke døpt av en prest eller teolog . Heller ingen biskop hadde sagt ok til et tids- og stedsbegrenset unntak for Ananias og Paulus, slik Nordhaug mener er en god ordning i nødsstilfeller. ...

Hvis du sammenligner dagens menighetstradisjoner med menighetslivet i NT, finner du mange pussigheter. For eksempel: Når det er menighetssamling i dag, må én person i samlingen ha på seg spesielle klær. Hvis den ene personen med den spesielle drakten ikke finner drakten sin, så må denne ene personen låne en tilsvarende drakt et annet sted. Det hjelper ikke at noen andre i menigheten har sydd en drakt på egen hånd og stiller opp med en slik drakt selv. Det er altså ikke nok at det et eller annet sted i samlingen finnes en person med en spesiell drakt, men det må være en spesiell person i menigheten som har på seg den spesielle drakten. Dessverre er man ikke i mål med det. I tillegg til at en spesiell person har på seg den spesielle drakten, må man sørge for at over drakten henger det spesielle fargebånd som hører til ulike årstider. Hvis dette ikke er på plass, så skaper det problemer for menighetssamlingen, i følge dagens kultur. Dette kommer frem i denne avisartikkelen: "Å bli f...