torsdag 12. juni 2008

Kan være ruinene av ur-husmenighet

Arkeologer har nylig funnet en grotte i Rihab i Jordan som foreslås datert til mellom år 33 og år 70. Grotten ligger under en kirke som enkelte mener er fra år 230. De som graver ut grotten, tror at en flokk med 70 kristne flyktet fra forfølgelse i Jerusalem og bosatte seg der. Andre eksperter mener det ikke er gode nok bevis for å komme med så konkrete forklaringer.

Både dateringen av grotten og dateringen av kirken som ligger oppå grotten, er under debatt.

VERDENS FØRSTE KIRKE?
Mange nettaviser kaller i disse dager grotten for verdens første kirke, men siden arkeologene tror at folk både bodde i grotten og praktiserte sin tro der, er det mer riktig å kalle grotten for en husmenighet, eller kanskje enda riktigere: kollektivhusmenighet. Egentlig er heller ikke det begrepet riktig, for en bygning eller en plass kan ikke være en menighet. Så da ender vi opp med: En grotte hvor en flokk kristne bodde.

Selv tror jeg urmenighetene ikke bygde kirker, for det står ikke ett ord om kirker i Det nye testamentet. Ordet kirke indikerer i dag også en kultur der man har delt menigheten i to etter rang: prest og menighet. Jeg tror ikke urmenighetene hadde et slikt hierarki. Både kirker og hierarkier var noe som vokste frem i generasjonene etter de første kristne.

Hvis det var kristne som bodde i grotten i det første århundret, tror jeg det var snakk om en fellesbygning, ikke en kirke slik vi i dag definerer kirke.

HVEM BRUKTE/LAGDE GROTTEN FØRST?
Det må nødvendigvis bli en del hypoteser før man vet mer om funnene. Det var mange sekter og folkegrupper på Jesu tid. Det er ikke godt å vite hvem som brukte grotten først, før noen fant på å bygge kirke oppå.

En person som kommenterer etter en avisartikkel (se lenke nederst) skriver at det var vanlig at tilhengere av folkereligioner gjerne holdt seremonier i grotter fordi de følte at de kom nærmere moder jord da.

En annen kommenterer at hvis grotten er laget rett etter Jesu død, må det være snakk om en synagoge, for de aller første kristne var jøder.

Før vi vet noe mer, kan man sette opp flere hypoteser, her er tre:

a) På 40-tallet rømmer en gruppe kristne fra forfølgelse og bosetter seg i grotten. Den er ikke en kirke, men en bolig. Kanskje brukte de et eget rom i grotten når det var kristne samlinger med bønn og slikt.

b) Grotten er en kirke fra det første århundret, her var det både prest, diakon og erkebiskop, og kun lederskapet fikk holde preken og døpe.

c) På 300-tallet er det noen kristne som finner en grotte som tidligere var brukt av en sekt. De bygger en kirke oppå grotten og bruker grotten som kjeller og setter noen gjenstander der. Grotten er ikke en ur-husmenighet eller en ur-kirke, men en kirkekjeller fra 300-tallet.

STRID OM DATERINGER
Oppå grotten ligger det altså en kirke fra tidligst år 230. På gulvet i kirken finnes det en mosaikk som sier ”De 70 elsket av Gud og Divine" og som videre indikerer at man grunnla et sted for tilbedelse. Et nettsted sår tvil om dateringen på mosaikken og hevder at slike inskripsjoner var vanlig blant kristne først på 400-tallet og 500-tallet.

Kirken som ligger oppå grotten heter Saint Georgeous Church. Også dateringen av Saint Georgeous Church er under debatt. Noen mener år 230 er riktig, andre mener det er for tidlig datering. Dette fordi den neste kirken man kjenner til som er skikkelig gammel, er 200 år yngre og at det er et for stort sprang til at år 230 høres sannsynlig ut.

I grotten har man funnet gjenstander med inskripsjonen Georgeous. En viss kobling mellom grotten og kirken som ligger oppå, må det altså være. Det er Abdul Qader al-Husan som leder utgravingen for Rihab Centre for Archaeological Studies. Han tror at en kristen flokk bodde i grotten i to hundre år frem til forholdene ble vennligere for kristne, og at etterkommerne av den opprinnelige flokken da bygde en kirke oppå grotten.

Med et slikt synspunkt må man være åpen for at gjenstandene man finner i grotten kan være fra da kirken ble bygget oppå grotten i år 230, og ikke fra år 33-70. Og at kulturen i grotten kan skille seg fra kulturen i kirken oppå. Dette vet vi fra kirkehistorien ellers.

INGEN KIRKER I DET NYE TESTAMENTET
Det nye testamentet nevner ingen kirker, kun husmenigheter. De første jødiske kristne hadde noe kontakt med de jødiske synagogene. Den kristne jøden Paulus gikk gjerne til synagogene for å overbevise jøder om å bli kristne før han evangeliserte også overfor andre grupper. Han var gjerne tilstede under samlingen i synagogen og benyttet muligheten til å si noe til forsamlingen på slutten. Men i sine brev til medkristne nevner han ikke synagoger, heller ikke kirker. Han hilser derimot til husmenigheter eller til alle kristne i ulike områder. Kirker begynte man å bygge på 300-tallet (pluss/minus 100 år).

Siden ordet kirke ikke finnes i NT, vil det være oppsiktvekkende hvis man finner kirker fra 1. generasjons kristne. Og derfor kreves det ekstra gode beviser for at:
1) det er snakk om kristne
2) det er snakk om en kirke og ikke et hjem eller en skole
3) det er snakk om det første århundret

4) det er snakk om en kirkekultur som er lik det vi i dag plasserer inne i en kirke (hierarki osv)

STOLER AV STEIN
Grotten har noen steinbenker. Den ene veggen er halvsirkelformet, noe som ikke er merkelig når det er snakk om en grotte (så langt jeg har lest om grotten til nå). Men arkeologene som graver ut grotten, mener det kan være snakk om en såkalt apside. Slike runde halve rom stammer fra gresk-romersk kultur. De første kirkene, og mange senere kirker også, hermet etter denne arkitekturen. Slike halve runde rom kan du se i moderne kirker. Derfor er en hypotese at det var kristne som formet rommet i en bue og at dette indikerer en svært tidlig kirkebygning.


Men siden apside-arkitekturen opprinnelig er gresk-romersk, må man åpne for at noen andre en kristne brukte eller utformet grotten.

Etter avisartikkelen som du finner lenke til nedenfor, er det en som kommenterer at de første kristne praktiserte prinsippet med at alle var prester, derfor kan ikke steinsetene bety at menigheten var delt i menighetsmedlemmer på den enes siden og prest på den andre, slik utgraverne mener.

I Det nye testametet oppfordrer Paulus menigheten i Korint til at alle fritt kan komme med innslag når det er samling, og at når en person holder et innslag, må de andre ikke forstyrre. Man kan derfor godt se for seg et større rom der man har en talerstol, uten at man dermed har delt menigheten i to rangnivåer. Det er tilgangen til talerstolen som eventuelt deler menigheten.


Brevene til Paulus, Peter, Johannes osv i NT forsøker å forklare kristne verdier. Idealene de satte frem, ble ikke etterlevd over alt. Johannes må for eksempel jekke ned Diotrefes som har begynt å styre for mye og stenge folk ute. Man må derfor også ha åpning for at grotten huset kristne med feil verdier.

Dette er grunnen til at jeg har "Skriften alene" som prinsipp. Skulle man finne gamle tegninger der menighetens medlemmer må gå baklengs inn døra bærende på 21 vulkansteiner, så kan ikke det være styrende for hva som skal være kristne verdier eller teologi. For det kan godt være at Johannes var på vei til den menigheten med noen formaninger etter at han hadde kjeftet på Diotrefes.

MITT SYN PÅ URMENIGHETENE
Mitt syn på urmenighetene er at de ikke praktiserte hierarki og at de ikke bygde kirker. Jeg mener ikke dermed at det eksisterer et kristent forbud mot fellesbygninger i dag. Og selv om jeg er for ikke-hierarkiske husmenigheter, mener jeg det er ok at man en gang blant har samlinger der noen få har fått tildelt lang taletid. Og jeg er selvsagt for fellesbygninger når det er fornuftig. For eksempel hvis man er på flukt. Eller man skal ha en ekstra stor samling.


Men å kalle denne grotten for verdens første kirke, som indikerer at dagens kirkeverdier var tilstede, er det ikke gode nok bevis for. At avisene bruker ordet kirke, henger nok sammen med at de ikke kjenner til husmenighetene i NT og at de ikke tenker på at det går an å både bo og be i samme bygning, slik arkeologene hevder skjedde i grotten.

Her er lenker til to artikler om grotten: her og her (noen av bildene er fra kirken oppå grotten).


Ingen kommentarer: