Jeg tror ikke de kristne urmenighetene i NT hadde ledere. Ingen personer hadde gjennomskjæringsrett, dåpsmonopol eller prekemonopol.
I dag har de fleste menigheter ledere, pluss tjenere som hjelper lederne. Det er uvant å se for seg en menighet med bare tjenere. Men i oppstillingen under er det nettopp det som er poenget når jeg bruker ordet tjener. Når jeg bruker ordet tjener under, mener jeg ikke at tjeneren hjelper en leder eller at tjeneren kommer i tillegg til lederne i menigheten. Men jeg mener at alle i menigheten er tjenere og alle hjelper hverandre på kryss og tvers med de gavene de har, uten å kunne bestemme over andre eller ha sær-rettigheter.
I en menighet med bare tjenere, er ikke tjenerens fokus å hjelpe ledere, men å hjelpe hvem som helst.
Det er vanskelig i dag å tenke seg slike lederfrie tjenermenigheter. For moderne menigheter består av mange aktiviteter som er samlet under samme paraply, derfor ser man det som opplagt at det må være ledere som skal styre og samordne aktivitetene. Men hvis man ser på menigheten heller som en venneflokk, og kvitter seg med aktivitetsbygningen og paraply-organiseringen, da åpner det seg muligheten for et annet menighetsparadigme.
Jeg har ikke dermed sagt nei til at man i enkelte prosjekter blant kristne kan ha ledere. Også i en venneflokk har man prosjekter der man har ledere. For eksempel når man skal ha nyttårsfest, kan man la noen få av vennene bestemme programmet. Men det er ingen i en venneflokk som sier at det er nødvendig med et generelt lederskap i venneflokken året rundt, ved alle samlinger og aktiviteter, søndag etter søndag, og gjerne ved andre dager i uken også. Men slik er det i tradisjonelle menigheter, man har lederskap i det som skal være det grunnleggende fellesskapet, man har lederskap for selve venneflokken.
I tradisjonelle menigheter er menighetens medlemmer flere dager i uken innom kirkebygningen, og til enhver samling er det en leder. Lederparadigmet er gått så langt at til og med når små grupper i menigheten samles i hjemmene, så mener man at det skal være ledere også der! Det står ikke i Bibelen at "Det hvor to eller tre er samlet, skal dere først velge en leder." Men lederparadigmet gir inntrykk av det.
Når tilhengerne av lederbaserte menigheter forteller hvordan en god menighetsleder skal være, kommer de som regel med poenger som passer like godt for tjenere i en lederfri menighet. Det er at lederne har evne til å oppmuntre, formane, undervise osv. Men du behøver ikke være leder for å gi noen en oppmuntring. I beskrivelsene av hvordan en god menighetsleder skal være, hopper man ofte over å nevne lederens gjennomskjæringsrett, prekemonopol og andre poenger som skiller mellom ledere og tjenere.
Derfor er det viktig å definere forskjellen på ledere og tjenere, noe jeg forsøker i denne oppstillingen som jeg for noen år siden la ut på det første nettstedet mitt:
I dag har de fleste menigheter ledere, pluss tjenere som hjelper lederne. Det er uvant å se for seg en menighet med bare tjenere. Men i oppstillingen under er det nettopp det som er poenget når jeg bruker ordet tjener. Når jeg bruker ordet tjener under, mener jeg ikke at tjeneren hjelper en leder eller at tjeneren kommer i tillegg til lederne i menigheten. Men jeg mener at alle i menigheten er tjenere og alle hjelper hverandre på kryss og tvers med de gavene de har, uten å kunne bestemme over andre eller ha sær-rettigheter.
I en menighet med bare tjenere, er ikke tjenerens fokus å hjelpe ledere, men å hjelpe hvem som helst.
Det er vanskelig i dag å tenke seg slike lederfrie tjenermenigheter. For moderne menigheter består av mange aktiviteter som er samlet under samme paraply, derfor ser man det som opplagt at det må være ledere som skal styre og samordne aktivitetene. Men hvis man ser på menigheten heller som en venneflokk, og kvitter seg med aktivitetsbygningen og paraply-organiseringen, da åpner det seg muligheten for et annet menighetsparadigme.
Jeg har ikke dermed sagt nei til at man i enkelte prosjekter blant kristne kan ha ledere. Også i en venneflokk har man prosjekter der man har ledere. For eksempel når man skal ha nyttårsfest, kan man la noen få av vennene bestemme programmet. Men det er ingen i en venneflokk som sier at det er nødvendig med et generelt lederskap i venneflokken året rundt, ved alle samlinger og aktiviteter, søndag etter søndag, og gjerne ved andre dager i uken også. Men slik er det i tradisjonelle menigheter, man har lederskap i det som skal være det grunnleggende fellesskapet, man har lederskap for selve venneflokken.
I tradisjonelle menigheter er menighetens medlemmer flere dager i uken innom kirkebygningen, og til enhver samling er det en leder. Lederparadigmet er gått så langt at til og med når små grupper i menigheten samles i hjemmene, så mener man at det skal være ledere også der! Det står ikke i Bibelen at "Det hvor to eller tre er samlet, skal dere først velge en leder." Men lederparadigmet gir inntrykk av det.
Når tilhengerne av lederbaserte menigheter forteller hvordan en god menighetsleder skal være, kommer de som regel med poenger som passer like godt for tjenere i en lederfri menighet. Det er at lederne har evne til å oppmuntre, formane, undervise osv. Men du behøver ikke være leder for å gi noen en oppmuntring. I beskrivelsene av hvordan en god menighetsleder skal være, hopper man ofte over å nevne lederens gjennomskjæringsrett, prekemonopol og andre poenger som skiller mellom ledere og tjenere.
Derfor er det viktig å definere forskjellen på ledere og tjenere, noe jeg forsøker i denne oppstillingen som jeg for noen år siden la ut på det første nettstedet mitt:
Noen forskjeller på ledere og tjenere
- Både ledere og tjenere synes det er viktig å motivere andre.
- Lederen bestemmer over deg innenfor gitte rammer.
- Lederen tar utgangspunkt i en visjon.
- Tjeneren tar utgangspunkt i et sett verdier.
- Lederen er mest interessert i personer som kan bidra til at visjonen blir virkelighet.
- Tjeneren er interessert i alle.
- Lederen forsøker å få deg til å bli med på visjonen.
- Tjeneren forsøker å få deg til å bli med på verdiene.
- Lederen kan gjerne betale for at du skal gjøre enn innsats for lederens visjon og organisasjon.
- Tjeneren kan gjerne gi deg penger, enten fordi du trenger pengene, eller fordi du vil gjøre noe på egen hånd som sammenfaller med tjenerens verdier.
- Både ledere og tjenere forsøker å få deg til å vokse.
- Lederen forsøker å deg til å levere arbeidsinnsats til lederens organisasjon.
- Tjeneren forsøker å få deg med i et fellesskap.
- Tjeneren har din vekst som mål nr 1.
- Lederen har sin visjon som mål nr 1.
- Tjeneren bygger mange enkeltmennesker, og oppnår noe stort ved det i en domino-effekt som er vanskelig å telle fordi lite skjer under samme paraply, men det hele har en multipliserende effekt.
- Lederen bygger ett stort verk, og oppnår noe stort ved det, og det er lett å telle opp etterpå fordi alt er under samme paraply, men det har en linjær effekt.
- Lederen prioriterer ikke intern kjærlighet i flokken. Det man produserer er viktigere.
- Tjeneren prioriterer intern kjærlighet i flokken.
- Både ledere og tjenere tar initiativ.
- Både ledere og tjenere påvirker deg og andre gjennom motivasjon, oppmuntringer, formaninger, undervisning, samtale.
- Lederen engasjerer ansatte og frivillige.
- Tjeneren engasjerer venner og bekjente.
- Lederen er en hyrde som går først (og ser ikke de minste sauene bakerst som strever).
- Tjeneren kan være en hyrde som går bakerst (og er spesielt opptatt av de minste sauene som strever).
- Tjeneren har ingen sær-rettigheter eller monopoler.
- Lederen har sær-rettigheter og monopoler slik som for eksempel prekerett, visjonsrett, gjennomskjæringsrett, program, lærerett, dåpsrett, snakkerett.
- Lederen spør: "Kan du hjelpe meg?"
- Tjeneren spør: "Kan jeg hjelpe deg?"
- Lederen spør: "Kan du bidra i min visjon?"
- Tjeneren spør: "Hvordan har uken din vært?"
- Lederen krever å ha retten til å favorisere/diskriminere.
I dagens tradisjonelle menigheter fins det nesten ikke et lederfritt rom eller en lederfri samling. Man definerer seg ikke grunnleggende som venner. Jeg mener skillet mellom de to paradigmene går ved rammene for, og definisjonen av, det grunnleggende fellesskapet.
Kommentarer