BYGGE MENNESKER

Tenk deg at Nils har invitert noen venner på middag hjemme. Den ene gjesten er pensjonist og har fått beskjed om å ikke løpe til bussen på grunn av dårlig hjerte, derfor kommer han en halv time for tidlig til middagen. En suppe småputrer på kjøkkenet og pensjonisten fristes til å servere seg selv med en gang, men så tenker han at det ville være uhøflig, han venter heller til de andre gjestene har kommet. Så kommer en del gjester ganske presis og stuen fylles opp. Praten går lett og det slås noen vitser som skaper latter. Men Bjarne har ikke dukket opp ennå. Ett kvarter senere sier en av gjestene: ”Å, nå er jeg sulten, gitt.” Nils svarer: ”Jeg synes vi skal vente på Bjarne, kanskje han bare sitter fast i trafikken.” Akkurat da tikker det inn en melding på telefonen: ”Sjefen tvang meg til å levere rapporten allerede i dag. Er på vei, 10 minutter unna. Bjarne.” En halv time forsinket starter måltidet. Fordi det er en vennemiddag, og man er høflige, ventet man til alle var kommet. Det...

  Dagens moderne samlinger er svært ulik samlingene til de første kristne slik de beskrives i NT. I dag foregår mye på en scene inne i en kirke, gjerne med tyngdepunkt i prekenen.  Opprinnelig var det derimot vanlig med måltidssamlinger og samtaler i hjemmene. 
 
Jeg mener ikke at hjemmene eller måltidet er en kristen plikt. Nei, man må starte dypere. Man må starte med oppfordringene som NT kommer med, og deretter bruke rammer som gir rom for å leve ut oppfordringene. Ender man opp med at en fiskebåt er et fint sted å samles, så gjerne for meg. 
 
 En oppfordring i NT er at man skal bære hverandres byrder og trøste hverandre. Er det lett å leve ut dette i en vanlig gudstjeneste? Nei, det er ikke lett, for gjennom hele gudstjenesten legges det opp til at man ikke skal snakke sammen. Jeg snakker om gjennomsnittsmenigheten, det fins kanskje unntak her og der.
   Man kan hevde at ingen av verdiene eller oppfordringene i NT skal leves ut i gudstjenesten, og a...

Vi har oppfordringer om ikke-hierarki fra Jesus, Peter, Paulus og Jakob i NT, man skal ikke bruke makt, og heller ikke gjøre tjeneste av tvang. Når det er kristen samling, skal det ikke være noen der med religiøse monopoler til å preke eller døpe. Peter oppfordrer alle kristne til å være prester. Jakob skriver at man ikke skal gjøre forskjell på folk og samtidig kalle seg kristen. Og Paulus argumenter på en slik måte at man er nødt til å utelukke at noen i menigheten hadde enerett til å dele ut nattverd. Alt dette tilhører samme landskap. Det kan oppsummeres med at som kristne skal vi kalle hverandre for søsken.
 På nettet leste jeg om en katolsk prest som ble forflyttet til en annen menighet mot sin vilje. Biskopen bestemmer altså over presten. Jeg mener dette bryter med det ikke-hierarkiske budskapet i NT. 
 I Den norske kirke er det mange hierarkiske regler i presteloven. Her er noen eksempler: «Presten skal også utføre andre gjøremål som er eller måtte bli pålagt ved lov elle...

Flere undersøkelser viser at mange prester og pastorer sliter seg ut. Løsningen som settes frem er gjerne flere ansatte og bedre lederopplæring. Selv tror jeg løsningen er å endre prestens eller pastorens rolle til å bli en omsorgsfull husvert for en flokk kristne som samles. Priska og Akvilas i NT inviterte til hussamlinger hjemme. Dette kalles for menighet i NT. Den gangen fantes ikke kirker. Den gangen diskuterte man ikke vedlikehold av bygninger eller innkjøp av ny kopimaskin. Den gangen ordnet ikke prester begravelser, dåp, vielser og konfirmasjoner. Den gangen møttes de kristne til måltider i hjemmene. Når husverttjenesten kombineres med det allmenne prestedømme, slipper presten å skrive prekener hver uke, for Paulus oppfordrer alle i samlingen til å komme med innslag. Den tidligere presten kan da roe det hele ned, ha bedre tid til familien, og sette over litt mat til gjestene som kommer. Kjære prest eller pastor, du kan slippe å skrive rapporter, administrere og lage visjoner i ...

La oss si Paulus hadde en kakeoppskrift. Den ble spredd og kopiert til mange menigheter. Så gikk det noen hundre år og folk i øst hadde da begynt å øke mengden krydder, mens folk i vest hadde tredoblet oppskriften og satte tre kaker oppå hverandre i den vesle ovnen. Kakene i øst og vest var på en måte veldig like den opprinnelige kaken, men endringene var likevel nok til at det både smakte og så annerledes ut. Så begynte alle å ringe til hverandre for å sjekke at originaloppskriften i det minste ikke skulle rotes bort. Stort sett hadde alle den gamle oppskriften liggende. Enkelte hadde også tatt i mot en oppskrift fra en omreisende kokk, men denne la man til side, det var jo originalen man var ute etter. Så la man originaloppskriften inn i glass og ramme og hengte den opp på veggen. Det var mange, mange som gjorde det. Hvis noen lurte, kunne man alltids peke opp på veggen og si ”der er den”. Men oppskriften var og er lang og enkelte punkter tar det faktisk en del tid å sette se...

Jeg kan ikke tenke meg en pastor fra pinsebevegelsen som hjemme i sin egen stue vil nekte å ha en bønnestund sammen med en luthersk prest som er barnedøpt. Jeg kan heller ikke tenke meg at de vil nekte hverandre nattverd. Jeg kan heller ikke tenke meg at de vil nekte hverandre å komme med oppmuntrende ord fra Bibelen. Jeg kan heller ikke tenke meg et medlem i en pinsemenighet vil nekte en lutheraner å slå følge over til den gamle naboen som trenger hjelp til å måke snø fra taket. Så hva er problemet? Uten å ha formelle medlemskap i samme flokk, kan man altså be sammen, gi kjærlighet, dele nattverd og samtale om bibelske spørsmål. Problemet starter når man former menigheten som en organisasjon, for da kreves det medlemskap. Og når man krever medlemskap, da kommer kravet om å være døpt på den riktige måten. Enkelte kristne som er på vei inn i en pinsemenighet, eller som har gjort stor frivillig innsats der gjennom flere år, føler seg såret når de nektes medlemskap fordi de er døpt på...

Kirken kommer hjem heter en dansk bok der man får et innblikk i 15 husmenigheter, eller huskirker som man sier der. Det er ekteparet Jette og Svend Madsen som har skrevet boken. De har 25 års erfaring med ledelse og oppstart av kirker og har intervjuet 28 ledere for huskirker.  Boken har litt for alle; både urkirkehistorie, husbevegelse på 1800-tallet i Danmark, analyser, beskrivelse av samlinger, sitater fra intervjuene og argumenter for hvorfor rammen husmenighet er bra. Boken starter med en påskeferie for en del år tilbake. Jette Madsen ville fortelle barna sine om nattverden som ble innstiftet av Jesus i påsken. Hun tenkte et øyeblikk at det ville være naturlig å dele nattverd der og da. Men så kom alarmklokkene: Kunne hun virkelig gjøre det uten en prest og uten en kirke?  Så begynte hun å undersøke tradisjonene og fant at det var ingenting i veien for å dele nattverd hjemme i sin egen stue. I boken skriver Madsen at deres undersøkelse viser at huskirkefolk gje...