Opprinnelig var det derimot vanlig med måltidssamlinger og samtaler i hjemmene.
Jeg mener ikke at hjemmene eller måltidet er en kristen plikt. Nei, man må starte dypere. Man må starte med oppfordringene som NT kommer med, og deretter bruke rammer som gir rom for å leve ut oppfordringene. Ender man opp med at en fiskebåt er et fint sted å samles, så gjerne for meg.
En oppfordring i NT er at man skal bære hverandres byrder og trøste hverandre. Er det lett å leve ut dette i en vanlig gudstjeneste? Nei, det er ikke lett, for gjennom hele gudstjenesten legges det opp til at man ikke skal snakke sammen. Jeg snakker om gjennomsnittsmenigheten, det fins kanskje unntak her og der.
Man kan hevde at ingen av verdiene eller oppfordringene i NT skal leves ut i gudstjenesten, og at kjærlighet er noe som skal utveksles andre steder. Men da mener jeg bevisbyrden ligger hos dem som mener dette. Det opplagte må være at de kristne verdiene skal leves ut når kristne er samlet.
Jeg henvender meg i første rekke til alle dem som har gitt opp tradisjonelt menighetsliv, jeg ønsker å fortelle at det fins et alternativt menighetsliv, nemlig ikke-hierarkiske husmenigheter. Problemet er at de fleste kristne i Norge har vokst opp i tradisjonelle menigheter. Det er fare for at de fleste tror at det er religiøst korrekt å tilhøre tradisjonelle menigheter, og at det egentlig ikke finnes noe alternativ.
Paulus i NT oppfordrer ikke til bestemte programmer når man er sammen, han oppfordrer til det motsatte, nemlig organiske samlinger der alle kan slippe til med sine innlegg, og der man impulsivt kan ta ordet (1. Kor 14, vers 26,29,30).
Det kan godt hende det var populære sanger eller trosbekjennelser slik som i dag, men obligatoriske nattverdprester eller lignende kan det ikke ha vært, for Paulus argumenterer på en slik måte at slike prester ikke fantes.
De første kristne holdt altså samlinger i hjemmene med et måltid. Slik slapp man å se inn i nakken til de andre, og man hadde anledning til å leve ut de kristne verdiene, selv om man ikke fikk det til over alt.
Paulus i NT oppfordrer ikke til bestemte programmer når man er sammen, han oppfordrer til det motsatte, nemlig organiske samlinger der alle kan slippe til med sine innlegg, og der man impulsivt kan ta ordet (1. Kor 14, vers 26,29,30).
Det kan godt hende det var populære sanger eller trosbekjennelser slik som i dag, men obligatoriske nattverdprester eller lignende kan det ikke ha vært, for Paulus argumenterer på en slik måte at slike prester ikke fantes.
De første kristne holdt altså samlinger i hjemmene med et måltid. Slik slapp man å se inn i nakken til de andre, og man hadde anledning til å leve ut de kristne verdiene, selv om man ikke fikk det til over alt.
Kommentarer