Gå til hovedinnhold

Vent på hverandre

Tenk deg at Nils har invitert noen venner på middag hjemme. Den ene gjesten er pensjonist og har fått beskjed om å ikke løpe til bussen på grunn av dårlig hjerte, derfor kommer han en halv time for tidlig til middagen. En suppe småputrer på kjøkkenet og pensjonisten fristes til å servere seg selv med en gang, men så tenker han at det ville være uhøflig, han venter heller til de andre gjestene har kommet.

Så kommer en del gjester ganske presis og stuen fylles opp. Praten går lett og det slås noen vitser som skaper latter. Men Bjarne har ikke dukket opp ennå.

Ett kvarter senere sier en av gjestene: ”Å, nå er jeg sulten, gitt.” Nils svarer: ”Jeg synes vi skal vente på Bjarne, kanskje han bare sitter fast i trafikken.”

Akkurat da tikker det inn en melding på telefonen: ”Sjefen tvang meg til å levere rapporten allerede i dag. Er på vei, 10 minutter unna. Bjarne.”

En halv time forsinket starter måltidet. Fordi det er en vennemiddag, og man er høflige, ventet man til alle var kommet.

Det jeg nå har beskrevet, kunne ha skjedd i en vanlig kristen hussamling i dag. Gå så til Bibelen og les hva Paulus skriver: ”Vent på hverandre.” Det er lett å se der at oppfordringen er knyttet til måltidet, altså den kristne samlingen, det vil si det vi i dag kaller gudstjenesten.

Paulus skriver også ”Når dere kommer sammen som menighet.” Også her er det lett å se at det er snakk om et måltid. Så fortsetter Paulus med å snakke om nattverden.

Å komme sammen som menighet = vente på hverandre, spise sammen, dele nattverd. Det står her i NT: 1. Kor 11, vers 18-34.

I dagens menigheter har man andre idealer enn i NT. Det er sjelden å høre en prest si når gudstjenesten skal starte: ”La oss vente litt, for Anne sitter antagelig fast i trafikken.” 

I dag har man også kuttet ut måltidet. Og nattverden og måltidet er skilt fra hverandre.
Jeg mener man på nytt må studere urmenigheten. Ikke for å kopiere detaljene, men for å finne verdiene. En slik verdi lyder altså: "Vent på hverandre." Det betyr ikke at man skal forholde seg lovisk til dette. Er en person fem timer forsinket, så må man jo også ta hensyn til alle de andre som ikke er forsinket. Men ved å legge vekt på disse glemte verdiene i NT, da kan samlingene bli bedre.

Eller for å utfordre litt: Hvis du er tilhenger av dagens tradisjonelle gudstjenester i kirkerommet, hva er er din begrunnelse for å sette strek over oppfordringen til Paulus? Og hvilke andre oppfordringer mener du det er greit å sette strek over?

Kommentarer