mandag 5. april 2010

Ignatius ble neppe innsatt som toppbiskop av apostlene



Tilhengere av Tradisjonen hevder gjerne at Ignatius ble innsatt som toppbiskop i Antiokia i år 69, og det av apostlene selv. En slik påstand kan gi teologisk støtte for religiøst hierarki i menighetslivet.


HIERARKI INN I PRIVATLIVET
Ignatius mente at ingen skulle gjøre noe som helst i menigheten uten å spørre biskopen først. Biskopen skulle godkjenne nattverd, dåp og måltider, ja til og med skulle biskopen godkjenne hvem som kunne gifte seg. Ignatius bruker et religiøst maktspråk i forbindelse med biskoptjenesten: ”Den som utfører noe bak biskopens rygg, tjener djevelen.”

HUSVERTER
Brevene til Ignatius er ikke en del av NT. Jeg selv mener at de første biskopene, altså de som er nevnt i NT, var omsorgsfulle husverter i menighetene, uten hierarkisk makt. Det fantes ikke kirker og gudstjenester som i dag, men hver biskop åpnet sitt hjem og samlet en flokk kristne. I utgangspunktet har jeg ikke noe problem med at apostlene eventuelt ”innsatte” Ignatius, for det var mange slike husbiskoper som skulle gjøre en innsats og som ble bedt for av andre. Hvilke holdninger Ignatius hadde 40 år senere i sine brev, er en annen sak.


Men hvis det var snakk om å innsette en biskop i år 69 som skulle være de kristnes toppleder i Antiokia, ja kanskje over hele Syria, da burde NT ha nevnt en slik viktig begivenhet. Men navnet Ignatius finnes ikke i NT. Det fins heller ikke noen konkret biskopinnsettelse i NT med navn på en person som innsettes.

De fleste mener at Peter døde år 64/67 og at Paulus døde år 67. Dermed kan ingen av dem ha foretatt en biskopinnsettelse av Ignatius i 69. Det er merkelig at slike opplysninger kan stå ved siden av hverandre i tekstene til tradisjonstilhengerne uten noen bryr seg om å ta tak i den logiske bristen.


EVODIUS
På de norske katolske nettsidene hevdes det at en kar som het Evodius var biskop i Antiokia før Ignatius: ”Evodius ble antakelig utvalgt av Peter selv og kanskje presteviet av ham. Han ble bispeviet i år 42-44.”

Men heller ikke Evodius er nevnt i NT. Han burde i tilfelle ha blitt nevnt i Apostlenes gjerninger som skriver mye om Antiokia.

I NT står det om eldste som blir innsatt her og der, men ingen navn blir nevnt. Det er dette vi i dag kaller prester. Men det er meningsløst å hevde Evodius først ble presteviet og dernest bispeviet, for i NT er prest og biskop samme person. Det var mange slike prestebiskoper i hvert område.


Som et argument for biskopinnsettelse i NT, legges gjerne navnet Timoteus frem. Men ordet biskop er ikke i bruk da det er forbønn for ham.

Hvis Evodius ble biskop i Antiokia i år 42-44, slik de katolske nettsidene hevder, hvorfor nevnes han da ikke i NT når Antiokia-menigheten sender en delegasjon til Jerusalem, noe som tidfestes til år 48/49? Hvis han var biskop, burde han ha blitt nevnt i krangelen som NT forteller om, men NT nevner kun Barnabas og Paulus ved navn.


At Evodius var biskop i Antiokia, kan likevel godt være sannsynlig, hvis man definerer biskop til husbiskop. Senere i NT kan man lese at Paulus kalte sammen mange Efesos-biskoper til et møte, ergo kan det ha vært et opplegg med husbiskoper også i Antiokia, og Evodius kan ha vært en av dem en eller annen gang på denne tiden.


NT VISER EN ANNEN HISTORIE ENN TRADISJONEN
Påstanden fra tradisjonstilhengerne om rekkefølgen av toppbiskoper i Antiokia er altså: Peter-Evodius-Ignatius. Eller: Peter-Ignatius. (Man har to ulike påstander samtidig.)


Boken Apostlenes gjerninger i NT omhandler tiden frem til omkring år 63 da Paulus er brakt til Roma av soldater, men boken nevner ikke noe bispeinnsettelse av Peter, Evodius eller Ignatius. Det står heller ikke noe om at Peter tok plass som biskop og innsatte de andre etterpå fordi han ville ikke være biskop mer selv.

NT viser en annen historie. Det er Barnabas og Paulus som er de første kristne kjendisene i Antiokia. Da var det allerede mange kristne der. Peter blir ikke nevnt. Barnabas og Paulus er der så i et år for å undervise. Så drar de ut på misjonsreiser og kommer tilbake til Antiokia.

Peter blir ikke nevnt før mange år senere da han kommer til Antiokia. Da får han refs av Paulus fordi Peter ikke vil spise sammen med lokale kristne som ikke var jøder. Å påstå at Peter var biskop der, rimer ikke. Det er Paulus og Barnabas som er der mest, og det er Peter som kommer til Antiokia mens Paulus er der. Hvis Peter var etablert som biskop i Antiokia, burde Paulus ha tatt opp hykleriet for lenge siden.


At Peter kom til Antiokia og fikk kjeft av Paulus, står i Galaterbrevet. Dette er faktisk den eneste koblingen mellom Peter og Antiokia i NT.


De katolske nettsidene fortsetter: ”Andre kilder skriver at Ignatius ble konsekrert til den tredje biskop av Antiokia av Peter, etter at Peter hadde forlatt dødsleiet til Evodius, den andre biskopen av Antiokia og disippel av Johannes.”


Evodius etterlot ingen skrifter. Kilden til historien om dødsleiet stammer fra Malalas på 500-tallet. Kilden til at han var biskop i Antioka stammer fra Eusebius på 300-tallet, men han skriver ett sted at Peter var den første og et annet sted at Evodius var den første.
Tilhengerne av Tradisjonen er altså ikke sikre på hvem som innsatte Ignatius, og heller ikke sikker på hvilket nummer i rekken Ignatius var, og man er for øvrig i strid med NT som ikke nevner noen av disse påstandene og heller utelukker dem med sin egen historie om hva som skjedde og med andre teologiske holdninger.


KILDEN TIL IGNATIUS SOM BISKOP ER HAM SELV
Hvilke kilder nevner Ignatius som biskop? Det starter med Ignatius selv i en del brev han skrev omkring år 110, da hadde det gått 40 år siden Peter og Paulus døde. I følge de norske katolske nettsidene døde Johannes omkring år 100, da var han 96 år gammel. Ignatius hadde altså minst ti år på seg etter at alle apostlene var døde, til å utvikle sine hierarkiske ideer som skiller seg fra apostlenes brever. Kanskje han var i gang lenge før, i følge tradisjonen klarte Johannes ikke å preke no særlig de siste årene av sitt liv, og før dette satt han i fengsel på en øy, kanskje Ignatius i praksis hadde tyve år på blåse seg opp i Antiokia.

Da Johannes var yngre, skriver NT at han skulle kjefte på en viss Diotrefes som hadde blåst seg vel mye opp, i dag ville vi kanskje ha kalt Diotrefes erkebiskop eller leder. Hierarkiske ideer dukket opp her og der også mens apostlene levde, men apostlene var negative til slikt.


Hva skriver så Ignatius om seg selv? Han skriver ikke at ble innsatt av apostlene, men han skriver at han er biskop over hele Syria, altså omkring år 110.

Ignatius er veldig opptatt av å bevare enheten i menigheten, det er derfor må alle rette seg etter biskopen, mener han. Han sammenligner biskopens forhold til menigheten med forholdet Kristus hadde til apostlene. Når han går så høyt på banen med sine argumenter, hadde det vært naturlig for ham å nevne at han var selv innsatt av noen apostler, hvis han var det. Slik ville han fått tyngde bak sine argumenter.


40 år etter at Paulus og Peter døde, kaller altså Ignatius seg for biskop, og i århundrene senere følger andre opp og kaller Ignatius biskop.


Kirkehierarkiene vokste frem i generasjonene etter de aller første kristne. Det er ikke bevist at apostlene innsatte Ignatius som en hierarkisk bybiskop eller landsbiskop.
Ignatius kan opprinnelig ha hatt en mild posisjon, kanskje vert (husbiskop) for en liten flokk. En gang i blant hadde man fellessamlinger for mange husmenigheter i samme område, da trengte man et større hus, kanskje Ignatius etter hvert var en slik fellesvert. 
NT nevner faktisk en slik fellesvert, han het Gaius.


Skulle jeg ha vært postbud og kommet med et brev til en menighet den gangen, ville det ha vært naturlig å levere brevet til fellesverten, for da kunne vedkommende invitere til en fellessamling der brevet ble lest opp. Men dette ville ikke ha betydd at fellesverten hadde en religiøs hierarkisk posisjon med enerett til å bestemme nattverd, dåp og hvem som skulle gifte seg.


Så kan det hende at etter noe tiår dukker det opp uenigheter i menighetslivet og Ignatius strammer grepet og begynner å bruke makt, men da fjerner han seg samtidig fra mange av oppfordringene i NT om å ikke bruke makt, ikke gjøre forskjell på folk osv.


UTVIKLING MED TOPPBISKOPER
Noen av brevene fra Ignatius rettes til menigheter uten biskop, andre med biskop. En mann som het Polykarp, skrev også brev, til fillipperne. Han nevner ingen toppbiskop. Det er tydelig at det er en utvikling på gang strukturmessig, enkelte steder har man fått en toppbiskop, i hvert fall i følge brevene fra Ignatius, andre steder har man ikke toppbiskop.


NT: Prest og biskop samme person
År 96: 1. Klemens brev: Prest og biskop samme person
År 110: Ignatiusbrevene: Noen steder toppbiskoper, andre steder ikke
År 110-120: Polykarpbrevet: Prest og biskop samme person

1. Klemens brev er et brev fra menigheten i Roma, skrevet til menigheten i Korint i vi-form uten biskop. Når Ignatius fra Antiokia skriver til menigheten i Roma, kommer det samme frem; Roma har ingen biskop, Ignatius retter brevet til hele menigheten.


KONKLUSJON
Jeg tror ikke Ignatius ble innsatt som toppbiskop av apostlene, fordi:

Argumenter fra NT:

  • Apostlene var mot makt
  • NT viser at prest og biskop var samme person
  • Peter og Paulus var døde
  • Johannes som ikke likte oppførselen til Diotrefes i NT, kunne neppe ha likt oppførselen til Ignatius
  • Ignatius nevnes ikke i NT
  • Bybiskoper nevnes ikke i NT
  • Nattverden i NT er fri og ikke underlagt en biskop
  • Ekteskapsgodkjenninger nevnes ikke i NT
Argumenter fra Tradisjonen:

  • Tradisjonen er usikker i spørsmålet om hvem som innsatte Ignatius
  • Tradisjonen er usikker i spørsmålet om rekkefølgen på biskoper
  • Flere av de tidligste kildene om Ignatius er blitt erklært kjettersk
  • Ignatius nevner ikke selv at han ble innsatt av apostlene




    2 kommentarer:

    Thomas sa...

    Det virker som du er veldig opptatt av å angripe Tradisjonen. Jeg har stor forståelse for synet på husmenigheter og at vi har mistet noe på veien. Vi bør definitivt åpne hjemmene vår mer. Men samtidig kan det være at utviklingen av husmenigheter og spredningen av den kristne tro måtte føre med seg noen strukturelle endringer. Det betyr ikke at de er feil eller ikke tjenelige. Det er jo ikke urimelig at en bevegelse som går fra 12 disipler til tusenvis på få år krever en annen struktur?

    Når Antiokia, en by med 250 000 innbyggere, nås med evangeliet, så kan det godt være at "biskop-ordningen" var tjenelig og kanskje til og med noe som Jesus ser på som en god ordning?

    Selv om Ignatius var "biskop" noen tiår etter de første apostlene, så er det ikke usannsynlig at han videreførte noen av de skikkene og ordningene som apostlene hadde.

    Kan være jeg misforstår deg, men det virker som du mener det kun eksisterer én måte å "organisere" menighetene på?

    Sjur Jansen sa...

    Jeg mener organisering av menigheter må bygge på verdiene og oppfordringene fra NT. Dermed er det ikke plass til religiøst makthierarki. Men det er plass til gaver og tjenester.

    Ikke-hierarki betyr for eksempel at ingen har religiøse monopoler til å døpe, preke, osv.

    Innenfor et ikke-hierarkisk opplegg er det plass til tjenester som går utover en liten hjemmemenighet, det kan være informasjonstjenester, vertskap for store samlinger, misjonærer osv.

    Jeg er for biskoper, men ord forandrer innhold gjennom historien. Jeg er for biskoper som er omsorgsfulle verter som samler en flokk kristne. Jeg er ikke for den typen biskoper som krever å bestemme hvem som kan gifte seg med hvem.

    Jeg tror ikke at det er meningen at kristne skal og må kopiere alt i NT i detalj. Vi behøver ikke ta på sandaler. Det er bedre å gå med vinterstøvler tilpasset norske forhold. Det er heller ikke slik at man må møtes i hjemmene, man kan møtes andre steder.

    Kristne må finne løsninger etter lokale forhold, men verdiene må man ikke gi slipp på. Oppfordringene i NT viser ikke-hierarki. NT sier at vi skal underordne oss hverandre, vi skal be for hverandre, vi skal trøste hverandre, vi skal undervise hverandre, vi skal rettlede hverandre osv.

    Du har rett i at Ignatius kan ha videreført noen av skikkene etter apostlene. Problemet er at vi vet ikke hvilke av de nye skikkene som er etter apostlene og hvilke som er etter Ignatius. Vel, vi vet jo noe ved å sammenligne med NT, men du ser problemet?

    Hvorfor mener du at en større by må ha en toppsjef blant de kristne i byen? Hva er det denne toppsjefen skal bestemme? Hvilke monopoler skal denne personen ha?