Den norske kirke ønsker å bygge på arven etter Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge levde i starten av 1800-tallet da det var forbudt i Norge å være kristen utenfor statens egen kirke. Hauge måtte sitte i fengsel i mange år fordi han reiste rundt i Norge og inviterte til kristne husmøter.

Da han slapp ut av fengselet, kjøpte han etter hvert Bredtvet gård i Groruddalen i Oslo, og bosatte seg der. Hauge døde bare 53 år gammel.

Nesten hundre år etter at han døde, kjøpte staten Bredtvet-eiendommen. I dag er det kirke og fengsel der.

Selv om Hauge var kritisk til prestenes oppførsel og kirkens rammer, ønsket han i bunnen å holde fast på statens religion, det vil si den lutherske teologien som beskrives i det augsburgske dokument på 1500-tallet. Hauge ønsket at alle gjerne skulle både gifte seg og bli begravet i statskirken. (Punkt 5 i Hauges testament.)

Men samtidig levde haugebevegelsen sitt eget liv, med egne hussamlinger og egne verdier. En av verdiene var at man skulle lære av hverandre. Haugianerne hadde en organisk forståelse av menighetslivet, de hadde ikke medlemslister, seremonier, og kirketukt, men de ble kjent med hverandre gjennom samtaler. (Punkt 7 i Hauges testament.)

Bredtvetgården til Hauge er revet for lenge siden. Det er reist en bauta til minne om ham utenfor kirken. I dag er det altså Den norske kirke (statskirken) som har en kirke der. Menigheten skriver (i 2009) på nettsidene:

“Bredtvet kirke ligger på Hans Nielsen Hauges grunn - stedet han bodde de siste syv år av sitt liv. Denne arven er vi stolte av, og vi ønsker å bygge videre på den.”

Da Hauge var en ung mann, var det en prest som var så sint at han klabbet til Hauge. Omkring 20 år senere var klimaet bedre, tre haugianere deltok i riksforsamlingen den 17. mai på Eidsvoll i 1814. Og nesten to hundre år senere, altså i dag, sier deler av Den norske kirke at den vil bygge videre på arven etter Hauge. 

     Men hva er arven etter Hauge?