Gå til hovedinnhold

Lederfilosofien til bibeloversetterne

Både i Den norske kirke og i norske pinsemenigheter har man de siste tiårene blitt mer hierarkiske. Dette tror jeg smitter over på bibeloversetterne. 1930-utgaven av Bibelen brukte man gjerne ordet veileder der man i dag bruker ordet leder.

"Mark" er tittelen på en bok fra Det norske bibelselskap, stiftelsen oversetter Bibelen til norsk. Boken forteller om hvordan oversetterne tenker og hvilke valg de gjør, og handler overgangen fra 1978-85-utgaven av Bibelen til 2003-utgaven.

Boken forteller at Romerbrevet 12:8 ble oversatt slik i 1985: "Den som er forstander, skal være det med iver". I 2003 ble dette endret til "den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver" (slik er det også i 2011-utgaven). Men så forteller oversetterne at teksten også kan oversettes til "den som viser omsorg". Altså et ord som ikke inneholder hierarkisk betydning.


Jeg selv fant dette ut for noen år siden da jeg sjekket greske bibelleksikon. Men i boken "Mark" ser man det i tillegg sort på hvitt fra norske bibeloversettere. Greske ord har ofte flere betydninger, og så velger oversetterne en av betydningene.
  • I hvor stor grad er oversetterne påvirket av dagens hierarkiske kirkeparadigme?
  • Har vi mistet noe viktig i oversettelsen?
I verbs form står det på gresk i NT at Føbe var forstanderen til Paulus. Men det er det ingen i dag som vil være med på, for en forstander blir i dag forstått som en hierarkisk plassert tjeneste. Forstanderen er den som bestemmer i menigheten. Men ingen tror at Føbe kan ha bestemt over Paulus. Jeg kjenner ikke oversetternes motiver, men de velger i alle fall myke omsorgsord når de oversetter forholdet mellom Føbe og Paulus. Men når de oversetter det samme greske ordet andre steder i NT, da betyr plutselig ordet en leder.

Hvis du går gjennom lederordene i NT og sjekker hva de alternativt kan oversettes til på norsk, da trer det fram et ikke-hierarkisk landskap. Hvis vi tar dette inn over oss, betyr det helt andre rammer for menighetslivet. I stedet for å sitte på kirkebenker og høre en preken fra en leder med monopol til å preke, kan man møtes som venner i hjemmene rundt en middag, slik de første kristne gjorde. 

Å møtes hjemme betyr at det allmenne prestedømme kan slippe bedre til og at det er rom for mer kjærlighet.  

Kommentarer