Pastor Jansson, en sketsj fra 1962.

"Pastor Jansson" er et 50 år gammelt svensk revynummer:

• Det er få som besøker kirkene. 
• Den nye presten heter pastor Jansson. Han er ung og hipp, han har for eksempel siste mote innen frisyre. Men han har ingen dype tanker, bortsett fra at han vil gjerne modernisere kirken og kjøpe høyttalere. 
• Det er mye papirer og byråkrati for prestene. 
• Andre kirker omtales som konkurrenter. 
• Pastor Jansson bruker moderne bilder i prekenen. Og er man flink til å preke, da burde man stige i gradene og bli biskop. 
• Biskopene skal forresten få høyere lønn og finere titler slik som direktører. 

Jeg søkte litt på nettet og flere mener at sketsjen har sin rot i en ekte pastor som holdt til i Enköping (han het noe annet enn Jansson). Han spilte trekkspill og lærte konfirmantene å danse, noe som ble ansett som ikke akseptabelt. I samme by fantes det også en annen prest. Denne presten og "pastor Jansson" tålte ikke hverandre. De kommuniserte ved å skrive lapper. En dag møttes de i et forsamlingshus og det endte med en slåsskamp. Historien spredde seg i nyhetene og ble til en sketsj. Forsamlingshuset ble av lokalbefolkningen senere omtalt som idrettshuset, pga boksekampen mellom prestene.

Noen av poengene i sketsjen er aktuelle enkelte steder også i dag. Det gjelder å være kul og hipp, og det gjelder å ha det beste sceneutstyret. Man ser opp til de som er flinke på scenen, de bør få lønn og fine titler. Man ser ikke opp til de i menigheten som bruker tid på enkeltmennesker. Videre lider kirken av å være en organisasjon, med dens byråkrati som skaper avstand mellom enkeltmennesker.

Under viser jeg en sketsj som er kritisk til en del av dagens kirker. Synes du den treffer? Synes du den har noen poenger som vi bør gjøre noe med? Eller vi du si at det er lett å lage parodier på alle slags typer menighetsliv og at man ikke bør ta noe av kritikken inn over seg.

Selv går jeg inn for ikke-hierarkiske hussamlinger som hovedordning for et kristent menighetsliv. Jeg er ikke i mot konserter eller prekener, men jeg mener slike ting bør være en bonus og ikke noe man legger tyngdepunktet i. 

Finnes det parodier av slike hjemmemenigheter? Ja, delvis. Under viser jeg en reklamefilm for en større menighet som har hjemmegrupper. Filmen peker på noen av fordommene mot slike hjemmesamlinger, nemlig at det er bare kos og null innhold. Men filmen er altså laget for å være positiv til slike samlinger og er ikke ment som ekte kritikk.

Les også: 

Kommaliturgien

Pastorstjerner

Hverandreverdiene