Hvorfor har vi kirkegårder? Historien er slik: De første kristne hadde verken kirker eller kirkegårder. De møttes i hjemmene eller på en strand. Når noen døde, måtte man følge samfunnets regler. I Romerriket kunne man bli begravd enten på slektens private tomt eller på offentlige tomter avsatt til formålet. De første kristne, samt martyrene, måtte følge romerloven. På 300-tallet bygde man kirker. Man flyttet så martyrer fra deres graver og inn i kirkene hvor de ble begravd på nytt, i gulvet for eksempel under alteret. Biskoper og prester ville gjerne bli begravd ved siden av martyrene inne i kirkene. Til slutt ble det ikke plass til alle som ville bli begravd inne i kirkene, så man utvidet med kirkegård. Men saken er altså at de første kristne, de som vi kan lese om i NT, hadde verken kirker eller kirkegårder, man har altså ikke teologisk dekning for å mene at kirkegårder er noe kristne er nødt til å gå inn for. Det er ikke dermed sagt at kirkegårder er en fæl skikk som kristne bør...
Sjur Jansen: De første kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger.