BYGGE MENNESKER

Statistikken gjelder USA: På 25 år har gjennomsnittsalderen på pastorer og prester steget med 10 år. Det er Barna som skriver om det her. I 1992 var medianalderen blant lederskapet i protestantiske kirker i USA 44 år. I 2017 er den steget til 54 år. Det er nå flere kirkelige ledere over 65 år enn under 40 år. Noe av utviklingen kan forklares med at levealderen øker. En undersøkelse fra 2015 sier at halvparten av pastorene mener tjenesten er større enn de kan makte. Mange undersøkelser viser triste tall. Over halvparten av pastorene sliter med å betale regningene. 35 prosent sliter med depresjoner eller føler seg utslitt (26 prosent). 9 prosent er utbrent. 23 prosent har ikke god nok kontakt med familien. Enkelte tall er dog optimistiske, en undersøkelse fra 2016  sier at pastorene er mer lykkelige nå enn for 20 år siden. 77 prosent er minst 20 timer sammen med sin familie hver uke, det tallet har steget siden tidligere undersøkelser. Men fremdeles sliter altså pastorene...

Torkel Åsen mener kristne må tenke annerledes når det gjelder organisering og hvordan man samles, han har skrevet en bok om dette som heter "Bee Free" . Boken kan leses gratis på nettet. Dagens organisering fører blant annet til at ulike aldersgrupper lever et menighetsliv hver for seg og at mange arbeider så mye i kirken at de knapt har tid eller krefter til sin egen familie. Åsen mener også at det er feil teologisk at kristne deler seg inn i grupper som samler seg under ulike navn, for det eneste navnet man skal samles omkring, er Jesus. Som løsning mener han at kristne kan møtes på nye steder, gjerne i hjemmene. Det er slik han gjør selv, han er ikke registrert juridisk i noe kirkesamfunn. Samtidig er han ikke negativ til at det kan eksistere fellesbygninger, men disse bør i tilfelle driftes på en annen måte enn hvordan tradisjonelle kirkebygninger styres i dag. Torkel Åsen har startet en Facebook-side om dette, den kalles Menighet . Han oppfordrer også krist...

I Italia henger et langt tøystykke som forskere har brukt utallige timer på. Tøystykket viser et slags fotografi av en død mann med tornekrone samt sår på steder som gjør at man straks tenker på Jesus. Bildet over: Til venstre vises litt av tøystykket. Til høyre vises samme bilde negativt og med forsterket kontrast. Bildet under: Tøyduken er egentlig ett langt stykke, bildene under viser fremsiden og baksiden av mannen. Skeptisk til relikvier Jeg var skeptisk da en venn for noen måneder siden snakket om Likkledet i Torino. Jeg vet fra før at opp gjennom historien er det mange som har hevdet at de har vært i besittelse av for eksempel en bit av korset til Jesus. Visstnok er det slik at hvis man legger sammen alle bitene, får man svært mange kors til sammen, ergo er mange av bitene nødt til å være forfalskninger eller misforståelser. Jeg har også tenkt at Gud er så stor og hellig at det passer liksom ikke inn at han skal ha tillatt at mennesker skal ha tatt vare på ekte tr...

Nå og da er jeg lærervikar på flere ungdomsskoler i Oslo, det er fin avveksling fra skrivefirmaet mitt . I forrige skoleår steppet jeg inn som vikar i flere KRLE-timer. I en av timene var oppgaven at elevene skulle trene seg i både religionskritikk og forsvar av sin egen religion. Jeg tenkte: Hva med ateismen? Hvorfor var ikke den nevnt i oppgaven? Skal ikke den kritiseres eller forsvares? Disse religionene nevnes i læreplanene: Kristendom, jødedom, hinduisme, buddhisme og islam. Alle har underpunkter med hva elevene skal lære om hver religion. I tillegg til de største religionene skal elevene lære om (andre) livssyn, annet religiøst mangfold, filosofisk tenkemåte og etikk. Jeg trodde livssyn var et ord for hvordan man oppfatter verden enten man har en religion eller ikke. Men livssyn blir i læreplanene i praksis definert som livssynshumanisme. Human-Etisk Forbund nevnes konkret. Et av punktene under temaet livssyn er: Presentere eksempler på religionskritikk fra ulik...

Hvordan bestemmer man at to dyr tilhører samme art? Hvilke kriterier må oppfylles? "Spør en biolog" heter et nettsted. Jeg la inn et spørsmål der. Men svaret jeg fikk, viser at det finnes ingen felles definisjon. Biologene bruker skjønn og kan være uenige. De har for eksempel ingen sjekkliste der de må krysse av for fire av fem krav eller noe slikt. En mye brukt definisjon er at to individer må kunne få avkom som selv kan få avkom, da tilhører de to individene samme art. Men det er ikke så enkelt. For eksempel alle hunder defineres som samme art uten at chihuahua og grand danoais kan pare seg. Biologen henviste også til Wikipedia . Der står det: «Det eksisterer imidlertid minst 26 forskjellige måter å definere en art på.» Det finnes for eksempel organismer uten seksuell formering. Hvis jeg forkorter hva jeg til nå har lest, er det en rekke poenger som kan bety at to individer blir klassifisert som samme art, etter biologens eget skjønn: De kan teknisk sett få...

Det opplagte svaret er forskeren. For forskere skal legge frem beviser. Men det er ikke alltid slik. La oss si at tenåringen din sier: «Ja, jeg har gjort leksene altså, men så spiste bikkja opp arkene.» Er det troverdig? Vel, teoretisk kan det hende at det var nettopp det som skjedde. Tenåringen hadde beviser på at leksene var gjort, og så ble de borte. Men det er ikke til å komme bort fra at saken svekkes ved at bevisene ikke finnes og at historien høres konstruert ut. La oss si at naboen din sier: «Vi har hatt besøk av et gjenferd her hver uke i 40 år, men hver gang han dukker opp, rekker vi ikke å ta frem kameraet, for han forsvinner så fort.» Vel, teoretisk kan det hende at dette er helt sant. Men det svekker saken at bevisene mangler, selv om unnskyldningen er at det hele skjer så fort at de ikke rekker å ta bilde. La oss si en forsker sier dette om fossiler: «Vi forventer ikke å finne overgangen mellom store dyregrupper. For det skjer ganske fort og det er veldig få av...