Gå til hovedinnhold

Hvem stoler du mest på: Tenåringen, forskeren eller naboen?





Det opplagte svaret er forskeren. For forskere skal legge frem beviser. Men det er ikke alltid slik.

La oss si at tenåringen din sier:

«Ja, jeg har gjort leksene altså, men så spiste bikkja opp arkene.»

Er det troverdig? Vel, teoretisk kan det hende at det var nettopp det som skjedde. Tenåringen hadde beviser på at leksene var gjort, og så ble de borte.

Men det er ikke til å komme bort fra at saken svekkes ved at bevisene ikke finnes og at historien høres konstruert ut.

La oss si at naboen din sier:

«Vi har hatt besøk av et gjenferd her hver uke i 40 år, men hver gang han dukker opp, rekker vi ikke å ta frem kameraet, for han forsvinner så fort.»

Vel, teoretisk kan det hende at dette er helt sant. Men det svekker saken at bevisene mangler, selv om unnskyldningen er at det hele skjer så fort at de ikke rekker å ta bilde.

La oss si en forsker sier dette om fossiler:

«Vi forventer ikke å finne overgangen mellom store dyregrupper. For det skjer ganske fort og det er veldig få av dem.»

Vel, teoretisk kan det hende at dette er helt sant. Det kan hende at i millioner av år skjer det ingen evolusjon – før et dyreslag i løpet av relativt få generasjoner forvandles til et annet dyreslag. Det kan hende slike forvandlinger skjer så fort at det knapt finnes fossiler som beviser påstanden.

Naboen og tenåringen ler vi litt av, men forskeren går fri og får ingen kritiske spørsmål. På meg virker historien konstruert når man legger opp til at det hele skjer så fort at man normalt ikke får beviser.

VGTV sier forskeren Jørn Hurum akkurat det jeg siterte over.

Fossilene viser stagnasjon

I gamle dager sa man at evolusjonen bruker millioner av år på å utvikle noe noe nytt. Problemet er at man finner helst fossiler som representerer lange tidsperioder hvor det ikke skjer noe evolusjon.
Derfor fant man på en ny teori for noen år siden. Man sier nå at det er riktig at fossilene viser stagnasjon, men evolusjonen tar kraftige skippertak i ny og ne, og det er da den forvandler et dyr til et annet. Det skjer så fort at naturen normalt ikke rekker å legge igjen fossilspor til oss. Det kan sammenlignes med gjenferdet som farer gjennom stua før man rekker å ta opp kameraet.

En så rask evolusjon gjør selve evolusjonsteorien mindre troverdig, for da blir det færre generasjoner som de tilfeldige mutasjonene kan utgjøre en forandring på.

Fossilene viser altså stagnasjon. Ikke bare det, men stadig vekk oppdager man levende fossiler, det viser stagnasjon helt frem til vår egen tid. Stagnasjon virker dermed godt bevist.

Men: Et dyr kan da vel ikke klare å gjemme seg for evolusjonen i millioner av år? Miljøet endres hele tiden, og mutasjoner oppstår hos oss alle enten vi vil eller ikke. Ergo skal det etter teorien hele tiden oppstå genetiske tilpasninger til de miljømessige endringene. Men fossilene som graves frem, viser som sagt det motsatte: stagnasjon.

En norsk forsker mener å ha en hypotese som skal løse dette problemet, han sier at det er masse evolusjon selv om det ikke ser slik ut. Den nye teorien går ut på at i hundretusener av år foregår det en frem og tilbake-evolusjon i så små steg at det knapt vises på fossilene.

Så fort en slimet ål eller fisk sier si ja takk til en mutasjon som er første mikroskritt i retning av å bli et menneske, vil avkommet altså svare: "Pappa, hva er det du holder på med? Jeg vil være som deg. Ingen endring, please!" Og så kommer en ny mutasjon i avkommet, som med superflaks slår til akkurat der den forrige inntraff, slik at dyret nullstiller seg.

Det paradoksale er at i disse tilfellene rekker dyrene å legge igjen fossiler.

Enten man kaller det stagnasjon eller frem og tilbake-evolusjon, er det som om naturen etter denne teorien ikke ønsker noen endring i DNA-et. Det er som om naturen ikke ønsker evolusjon.

Når man så fanger et levende fossil, altså et dyr som ser identisk ut med tilsvarende fossiler, burde man si at dagens dyr er av samme type som fossilet, for det har bare vært masse frem og tilbake-evolusjon som tilsvarer stagnasjon. Men nei, i slike tilfeller sier forskerne at det levende fossilet representerer en helt annen type dyr enn fossilet som er klin likt.
For evolusjon er jo som gravitasjonskraften, den kan man ikke rømme fra. Evolusjon skjer hele tiden, derfor må to like dyr, et levende og et fossil, tolkes som vidt forskjellige dyr...

Evolusjonsteorien slipper ofte veldig billig unna sine motsetninger og tolkninger.


Bare så det er sagt: Store deler av evolusjonsteorien er helt kurant. Naturlig utvalg skjer. Dyr tilpasser seg. Men det er utrolig hvor billig teorien slipper unna sine indre konflikter og oppkonstruerte forklaringer.

Kommentarer