BYGGE MENNESKER

Den norske kirke er klar over at kirkebygningene er relasjonsfiendtlige. Biskop Anne Lise Ådnøy uttalte nylig til Stavanger Aftenblad: "Det er lettere å bygge relasjoner i et egnet rom for kirkekaffe, framfor å klemme kaffe og kaker inn i kirkebenkene." Jeg har tidligere skrevet om relasjonsfiendtlig kirkeinteriør . Det er både interiøret og den strenge liturgien som begrenser kjærligheten og muligheten til å følge opp verdiene som de første kristne sto for. Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum holdt en tale under åpningen av kirkemøtet 2019 . Hun løftet frem hva som er bra med Den norske kirke i lokalsamfunnene, for eksempel eldretreff, men hun nevnte ikke hovedgudstjenestene eller liturgien. Kan det være fordi det er lite kjærlighet der? Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av kirkerådet i Den Norske kirke. Liturgien kan med svak pedagogikk fortelle at Gud elsker oss. Men den gir ikke rom for at vi kan vise at vi elsker andre. "Be for hverand...

Det kommer 123 personer til gudstjeneste i gjennomsnitt i Den norske kirke, og oppslutningen er dalende, ifølge Stavanger Aftenblad . Men i Jørpeland kirke har man 160-170 besøkende, skriver avisen. Her er oppskriften til Jørpeland kirke: Gratis kaffe servert ved inngangsdøren, man kan nippe til kaffen i benkeradene under gudstjenesten. Band, lovsang og forsangere. Presten bruker ikke prekestolen, men står nærmere forsamlingen. Man dropper noen liturgiske ledd. (Foto: Den norske kirke, fra Kirkemøtet i fjor.) De syv kirkene i Rogaland som har høyest besøkstall, 191 i gjennomsnitt, har alle utfordret liturgien og tradisjonene. Man har gått i retning av pinsevennenes scenekirker, men det er et godt stykke igjen, man er mer forsiktige i Den norske kirke. Stavanger Aftenblad har intervjuet prester fra flere menigheter i Den norske kirke i Rogaland. Et sted hender det at presten beveger seg mellom kirkebenkene under gudstjenesten. Oi, oi. Et annet sted synges det sanger som...

Elever i grunnskolen bruker lærebøker og nettressurser som ikke alltid er oppdaterte om kirkesamfunnene, i tillegg har bøkene en tendens til å favorisere livssynshumanismen. Slik forteller forlaget Cappelen Damm om pinsebevegelsen : «Kirkerommet i en pinsemenighet er enkelt utstyrt. Utsmykningen består ofte av et kors, noen planter og et sitat fra Bibelen eller bare ordet Jesus.» La meg sammenligne med teaterstykker eller konserter, det er misvisende å fortelle hvordan veggene ser ut når det ikke er forestilling. Det samme gjelder om man skal beskrive arrangementer i pinsebevegelsen. Forlaget forteller ikke at det er vanlig at man mørklegger salen og skrur på scenelyset . Hva som henger på veggen i dagslys, kommer helt i skyggen når man bruker storskjermer med videoinnslag. Nå er det ikke slik at røykmaskiner , laserlys og popband benyttes hver eneste gang pinsevenner møtes, men forlaget burde ha forklart at samlingenes tyngdepunkt ofte ligger på en scene hvor man benytte...

Nå i 2019 kan vi feire at det er 500 år siden de første norske bøkene ble trykt. Den gangen i 1519 var Norge katolsk. Det var erkebiskopen i Trondheim som fikk utgitt noen bøker som skulle sørge for at det var samme liturgi (gudstjenesteskikker og program i kirkene) over hele Norge. Bøkene ble brukt frem til reformasjon i 1537, men de ble liggende i kirkene i flere hundre år etter. Bøkene anses som norske selv om de er skrevet på latin, for det var et norsk inititativ og prosjektet ble finansiert fra Norge. Nasjonalbiblioteket skriver på sine nettsider: "I 1519 utkom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense . Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Valkendorf i Trondheim og laget spesielt til bruk i kirker og for prester i hele Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, og altså er forlagt i Norge, regner vi bøkene som norske." Vil du kikke i en bøkene,...

Det er ikke uvanlig at kirker har TV-kameraer under gudstjenestene. Man filmer både pastoren på scenen og alle medlemmene og gjestene i salen. I noen kirker sendes alt direkte ut på internett. For eksempel kirken Wesleys Chapel i London har sin egen youtubekanal . Kameraer har den del negative bivirkninger, men la oss først starte et skritt før kameraene: Scenekirker gir dessverre ikke rom for mange av oppfordringene som man finner i Bibelen, for eksempel at vi skal vise medfølelse for hverandre, trøste hverandre, be for hverandre og undervise hverandre. Rammene for de fleste gudstjenester er at noen få snakker og de alle fleste lytter. Men oppfordringene i Bibelen går derimot til hele menigheten. Det betyr: Hvis vi skal be for hverandre, må vi først snakke sammen for å vite hva vi skal be om. Scenekirker er altså feil rammer. Og så gjør man det enda verre med å bruke kameraer. Kameraer kan bety at folk endrer adferd, for eksempel: Man fremstiller seg selv og kirken så per...

En del lærebøker i grunnskolen fremstiller livssynshumanismen mer positivt enn kristendommen. Jeg var lærervikar på to ungdomsskoler for et par år siden og brukte både lærebøker og oppgaver som jeg fikk utdelt, og kunne da se hvordan ulike livssyn ble presentert for elevene. Det jeg viser nedenfor, er ikke et enkeltstående tilfelle. Livssynshumanismen favoriseres på en subtil måte, for eksempel ved å ta med et poeng som setter livssynshumanismen i et godt lys, uten å behandle det samme poenget når kristendommen presenteres. (Foto: Sjur Jansen) Det er neppe slik at forfatterne er bevisste på en slik forskjellsbehandling, det er antagelig heller slik at forlaget har engasjert én forfatter til å skrive om kristendommen og en annen til å skrive om livssynshumanismen, uten at det er samkjøring mellom forfatterne. Kritikken må kanskje først og fremst rettes til redaktørene. Også læreplanene har en del av skylden, for den setter føringer for hvilke temaer bøkene er nødt til å vær...