Gå til hovedinnhold

Svenske lærebøker med mange feil om kristendommen


Det er visst ikke bare i Norge at kristendommen fremstilles skjevt i skolens undervisningsmidler. 

I en rapport på over 60 sider fra Claphaminstitutet fortelles det om både feil og spekulasjoner i svenske lærebøker for grunnskolen. Claphaminstitutet er en stiftelse som er grunnlagt av omkring 70 ledere fra hele kristenheten i Sverige. 

Rapporten er skrevet av blant andre Sofia Ödman, Per Ewert og Crister Andersson som er lærere i grunnskolen og i videregående skole. Per Ewert er også aktuell med en doktorgrad om "svensk sekulärindividualism".

Bøker for barneskole og ungdomsskole

Det er som om ingen har tatt jobben med å lese gjennom tekstene i svenske lærebøker som forteller om kristendommen. Noen ganger få man inntrykk av at forfatterne ikke kan sitt fag og bare gjengir sine egne antagelser. De skriver for eksempel at Jesus fikk besøk av tre vise menn. I Bibelen står det ikke noe om antallet personer, det står at Jesus fikk tre gaver. Det står heller ikke at Jesus ble født i en stall, men det skriver lærebøkene.

Videre bommer man på hva ordet Kristus betyr. Dermed får man ikke frem at sammenhengen mellom Det gamle testamentet og det nye. Man skriver også i fortid, altså at kristne tror at Jesus var Guds sønn, ikke at  kristne tror at Jesus er Guds sønn.

Man videreformidler også påstander om at Jesus var gift. Rapporten fra Claphaminstitutet sier:

«I berättelsen om Jesu efterföljare uppger boken den förvånande uppgiften att ”en del” tror att Maria från Magdala var gift med Jesus och att det i själva verket var hon som skrev Johannesevangeliet. Det senare påståendet utvecklas dessutom i ett annat stycke, som dessutom får mer utrymme än alla faktiska NT-författare. Uppgiften kompletteras dessutom med att ”många menar” att Maria från Magdala var den lärjunge som låg närmast till bords med Jesus vid den sista måltiden. Detta är historiskt helt ogrundade spekulationer som inte förtjänar en plats i en seriös lärobok.»

En lærebokforfatter skriver også at evangeliene «ikke er ute etter å beskrive eksakt hva som hendte». 

Medlemstall for pinsevenner er hentet fra 1980-tallet, slik får man inntrykk av latskap fra forfatterne.

Bøkene forteller gjerne om den tidligere svenske statskirken, men sier lite om hva som foregår globalt innen kristendommen. «Det ger intrycket av att författare och förlag har alltför svag kännedom om kristendomen i vår tid.»

I en bok som forteller om Islam, står ordene Allah og Gud med stor forbokstav, men når samme bok skriver om kristendommen står Gud med liten g: «Greppet framstår som avsiktligt, vilket blir extra tydligt i avsnittet om skapelsen, där ”den bibliska guden” skrivs med litet g, men i nästa mening jämförs med ”islams Gud”.»

Boken hevder at trosbekjennelsen leses i alle kristne gudstjenester og at alle gudstjenester kalles messe, slike påstander vitner om lav kjennskap til ulike kristne tradisjoner.

Avsnitt om Israel og Palestina virker politisert, man bruker ordet Palestina i en tid da ordet ikke var i bruk, og man unnlater å bruke ordet Israel i en tid da det var i bruk: «Det kan också noteras att ingenstans i avsnittet om förmodern tid används begreppet Israel, däremot används historiskt felaktigt begreppet Palestina, utan bakgrundsförklaring.» 

Bøker for videregående skole

Lærebøkene for videregående skole gir inntrykk av at kristendommen er vitenskapsfiendtlig, noe som er helt feil.

Rapporten sier:

«De fleste bøkene inneholder historiske notiser om viktige hendelser og personer som har bidratt innen naturvitenskapens utvikling. Ofte skildres deres innsats som en heroisk innsats mot konservative krefter, ofte i form av kirken. Hvor korrekt er den beskrivelsen? Den moderne naturvitenskapen oppsto i Europa i en kristen kontekst. Kirker og klostre lærte folk å lese og skrive. Universitetene hadde en sterk kobling til kirken, og sto for mye av forutsetningen for opplysning. Naturvitenskapens helter hadde ofte teologisk utdannelse og det er feil å påstå at de ikke skulle ha omfavnet den kristne troen. Deres motiv var ofte å undersøke hvordan Gud hadde konstruert verden.» (Min oversettelse til norsk).

Her kan jeg legge til: Allerede på 400-tallet skriver teologen Augustin at når noe er vitenskapelig bevist, må Bibelen tolkes ut fra det. På 1500-tallet formulerer så Francis Bacon den vitenskapelige metode. Han var ikke ateist, men kristen.

Omtrent på samme tid lanserer teologen Kopernikus ideen om at jorda går rundt sola. Han klarer imidlertid ikke tenke seg at planetene går i ellipser. Den kristne Kopernikus kommer altså med et helt nytt bilde av universet, men blir ikke kalt for kjetter eller noe slikt.

Her er noen andre kristne kjente forskere på 1600-tallet:
  • Kjemiens far, Robert Boyle 
  • Grunnleggeren av sannsynlighetsregning, Blaise Pascal 
  • Oppdaget blodets sirkulasjon, William Harvey 
  • Loven om tyngdekraft, Isaac Newton 
Senere kom: Woodward, Linné, Faraday, Morse, Kelvin, Maxwell, Pasteur – alle sammen kristne.

Dette er opplysninger som gjerne holdes tilbake i mange sammenhenger, også i lærebøker.

En av de svenske lærebøkene holder ikke bare tilbake viktige opplysninger, men kommer også med helt feilaktige påstander om at de som ikke trodde på evolusjon, kunne bli anklaget for kjetteri og bli brent på bål.

Videre står det i en av bøkene: «Debatten om evolutionsteorin jämfört med religiösa skapelseberättelser pågår fortfarande. Även om inte avsikten är att kränka människors religion, så tolkas det som förs fram inom naturvetenskaperna ibland på det sättet. Det är svårt att komma överens när man tillhör olika paradigm, i det här fallet beprövad vetenskap kontra det som står skrivet i en i vissa fall mångtusenårig skrift.»

Dette er etter mitt syn en skjev fremstilling av folk som stiller seg skeptisk til at en fisk kan bli et menneske etter mange generasjoner. Det er sjelden at det brukes teologiske argumenter i slike debatter, det brukes som regel vitenskaplige argumenter, som for eksempel at fossilene viser stillstand, at mutasjoner som regel skaper skader, at det er for få generasjoner tilgjengelig i tidsrommene, at fossiler inneholder stoffer som nedbrytes og forsvinner etter få tusen år og at den oppgitte millionalderen til fossilet derfor må være feil og at det finnes mange sammensatte kroppslige systemer som ikke kan ha blitt til gradvis.

Når det gjelder livets tilblivelse, stiller vitenskapen svakt. En lærebok sier det likevel slik «Den samlade forskningen tyder på att livet uppstod spontant på jorden». Ja vel.

Rapporten sier:

«Läroplanens intention att undervisningen ska ta upp etiska, filosofiska och religiösa frågor i sammanhanget lyser nästan helt med sin frånvaro. Naturvetenskapen har inte klarlagt några av de verkligt tunga problemen i världsbilden, uppkomsten av universum och uppkomsten av livet. Reflektioner om hur naturkonstanterna kan vara så exakt finjusterade förbigås helt i böckerna, och inte heller ges någon tillfredsställande förklaring till hur livet har kunnat uppkomma utan någon styrande mekanism. För att uppfylla styrdokumentens intention borde böckerna åtminstone diskutera alternativa förklaringar utifrån olika filosofiska och religiösa synvinklar.» 

Rapporten sier også at flere av bøkene fremstiller kristendommen som en moralreligion der gjerningene er viktige, mens det for kristne handler om et mulig liv med Gud gjennom Jesus død og oppstandelse. 

Jeg har tidligere skrevet at norske lærebøker for grunnskolen favoriserer ateisme og fremstiller kristendommen negativt og skjevt. Noe av det samme gjelder altså også i Sverige.

Les mer her:

Kommentarer