Gå til hovedinnhold

Kristne som kaller seg konservative – er de egentlig det?

Gjennom fire kronikker i avisen Dagen tar Ivar Vegge et oppgjør med Misjonssambandets teologi om at kvinner skal være underordnet menn. Han er førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole som eies av nettopp Misjonssambandet. I kommentarfeltene kommer det påstander om at Vegge er liberalteolog.

Jeg synes det er feil betegnelse hvis man tar utgangspunkt i de fire kronikkene, for det virker som at Vegge grundig har gått inn i bibeltekstene for å forstå dem og forsøke å finne den opprinnelige betydningen av dem. Er det ikke nettopp da man er konservativ?

Norsk Luthersk Misjonssamband oppfattes av mange som "konservativt". Men er det riktig merkelapp?

På Misjonssambandets nettsider står det: "Norsk Luthersk Misjonssamband er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon på luthersk grunn som jobber under visjonen "Verden for Kristus".

Når man blander inn tekstene fra en mann fra 1500-tallet, altså Luther, kan man da kalle seg konservativ? Hvorfor ikke en mann fra 900-tallet eller en dame fra 1800-tallet? Jeg mener en bedre definisjon på konservativ er at man går inn for å konservere den teologien og de verdiene som de aller første kristne gikk inn for, altså de kristne vi kan lese om i Bibelen. 

I Bibelen er Paulus negativ til kristne som blir tilhengere av enkeltpersoner som han selv, Apollos eller Peter. Derfor kan man vanskelig kalle seg konservativ dersom man tar med Luther i sitt trosgrunnlag.

Nettsidene sier videre at Misjonssambandets trosgrunnlag bygger på Bibelen samt fem lutherske bekjennelsesskrifter, blant annet Den augsburgske bekjennelse og Martin Luthers lille katekisme.

I Den augsburgske bekjennelse står det at kristne har rett til å delta i samfunnet slik andre deltar i samfunnet og innehar ledende posisjoner, gjør forretninger eller gifter seg. Det høres bra ut, kristne og andre religiøse må ikke diskrimineres. Videre står det også at kristne har rett til å felle dødsdommer i rettssaker etter gjeldende lover. Mon tro hvor mange av Misjonssambandets medlemmer som vet at de etter noen tekster fra 1500-tallet har fått rett til å dømme andre til døden.

Et lands lovverk kan endres slik at i noen år er dødsstraff lovlig og andre ganger ulovlig. Misjonssambandets trosgrunnlag er altså ganske så liberalt, man skal la seg forme av omgivelsene. Det står ikke om det er etisk ok å dømme noen til døden, men det står at også kristne skal ha rett til å dømme noen til døden.

Den augsburgske bekjennelse fordømmer gjendøpere. En person som ble døpt av sine foreldre i Misjonssambandet som spebarn, skal altså fordømmes dersom personen i voksen alder ønsker en dåp der man bestemmer helt selv om man vil døpes. Mon tro hvor mange av Misjonssambandets medlemmer som vet at de er pliktige til å fordømme mange andre kristne, for eksempel en del pinsevenner og noen ganger sine egne barn. 

Teksten forteller også om biskoper og pastorer, som to ulike tjenester. Men en slik organisering finnes ikke i Bibelen. Misjonssambandet går altså inn for en liberal organisering.

Luthers lille katekisme, fjerde part om skriftemål, står det også at skal bekjenne sine synder til presten eller en annen kristen. Men de første kristne, altså de man kan lese om i Bibelen, hadde ikke prester. Misjonssambandet er tradisjonelt opptatt av organiseringen mellom mann og kvinne, både i ekteskapet og i menighetslivet, samtidig har man valgt å forlate Bibelens organisering ved å innføre prester i sitt trosgrunnlag. Det må kalles liberalt.

I katekismen står det også hustavler med tekster som dette:"Om morgenen når du står opp av sengen, skal du velsigne deg med det hellige korsets tegn og si: I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Så skal du si frem trosbekjennelsen og Fadervår mens du kneler eller står."

Det står at du skal. Jeg ante ikke at alle medlemmer av Misjonssambandet korset seg hver morgen og at de har plikt til det. Hver kveld har man også plikt til å si frem trosbekjennelsen. Hustavlene forteller også nøyaktig hvilke ord man skal si før man spiser og etter at man har spist.

Eller er det slik at man kan tolke disse pliktene liberalt i Misjonssambandet og si at pliktene og tekstene må tilpasses vår egen tid? Er det fritt hvilke deler av trosgrunnlaget til Misjonssambandet man får lov til å tolke liberalt?

Oppsummert om Misjonssambandet:
  • Trosgrunnlaget bygger på mer enn Bibelen.
  • Man har forlatt organiseringen som de første kristne gikk inn for.
  • Man fordømmer andre kristne.
  • Man mener man har rett til å dømme andre til døden.
  • Man har plikt til å korse seg.
  • Man har plikt til å bruke bestemte ord ved måltidene.
Hvem er egentlig konservativ? Er det Misjonssambandet? Eller er det førsteamanuensis Ivar Vegge?

Her er kronikkene til Ivar Vegge:

Kommentarer