onsdag 8. februar 2012

Den norske kirke har dødsdomplikt

Den norske kirke har fem bekjennelsesskrifter, hentet fra 1500-tallet eller tidligere. En av tekstene sier at det er tillatt for kristne å felle dødsdommer over andre, så lenge det skjer i en lovlig satt rett. Teksten sier ikke bare at det er tillatt for kristne, men sier at det er en plikt hvis landets lover er slik. Ikke nok med det, teksten fordømmer andre kristne som reserverer seg mot å felle dødsdommer.
     Trostekstene fordømmer også gjendøpere. Alle norske prester i DnK fordømmer altså de fleste pinsevenner. Eller så lever de med en teologisk sprik.

Her er et utdrag fra Den augsburgske bekjennelse fra 1530, som Den norske kirke har som teologisk grunnlov:

"Om de borgerlige ting lærer de at lovlige borgerlige ordninger er Guds gode gjerninger, at det er tillatt for kristne å styre embeter, lede rettslige etterforskninger, dømme i saker etter keiserlige og andre gjeldende lover, felle dødsdommer etter retten, føre krig etter retten, gjøre hærtjeneste, gjøre forretninger etter loven, ha eiendom, gjøre ed når øvrigheten krever det, og ta kone eller mann til ekte. 


De fordømmer gjendøperne som forbyr disse borgerlige pliktene for kristne.
De fordømmer også dem som ikke setter den evangeliske fullkommenhet i frykt for Gud og i tro, men i å gå ifra de borgerlige pliktene, for evangeliet lærer en evig rettferdighet i hjertet. Likevel gjør det ikke til intet samfunnet eller hjemmet, men krever i høyeste grad at man skal ta vare på dem som Guds ordninger og vise kjærlighet i slike ordninger. Altså er det tvingende grunn til at de kristne bør lyde øvrighetene og lovene sine, bare ikke når de gir påbud om å synde, for da bør de lyde Gud mer enn mennesker. Apg. 5."

I romerbrevet i NT skriver Paulus at kristne skal følge lover og regler i landet, for eksempel betale skatt og toll. Han er også positiv til at myndighetene har makt til å straffe de slemme. Han skriver at myndighetene har sverd, men det kommer ikke frem om han tenker at sverd gir makt til å arrestere/dømme, eller om han tenker på dødsdommer.

Et annet sted i NT står det om kristne som er ansatt i staten, uten at disse blir satt i et negativt lys i teksten. Kristne skal altså ikke være som en sær sekt som melder seg ut av samfunnet. Men det er et stykke å gå fra en slik konklusjon til å si at kristne har plikt til å felle dødsdommer og at man skal fordømme kristne som ikke vil gjøre det.

Mange av tekstene til lutherbevegelsen på 1500-tallet er samlet i Konkordieboken. Tekstene fins også løst, hver for seg. I Konkordieboken står det at innholdet er kun forklaringer og må ikke brukes som dommer ved teologiske diskusjoner. Boken bruker altså Skriften alene-prinsippet, noe jeg synes er veldig bra.

Så langt jeg forstår, har ikke DnK koblet sine bekjennelser til selve Konkordieboken, men til enkelte av tekstene som løse deler. Dermed har ikke Kirken tatt med seg forbeholdet i Konkordieboken som sier at tekstene ikke er bindende.
  • Bør ikke Kirken snart se på de gamle luthertekstene og se om noe bør endres?
  • Er det prinsipielt ok å ha bindende tekster som kommer i tillegg til Bibelen?
  • Er man sikker på at ingen av tekstene er i strid med Bibelen? 
Les også:
Likheten mellom mormonere og Den norske kirke

PS: Bildet er fra riksdagen i Augsburg 1530 der keiseren hadde bedt protestantvennlige fyrster forklare sin tro. Her ble Den augsburgske bekjennelse til. Luther kunne ikke møte opp på grunn av forfølgelse.

Ingen kommentarer: