tirsdag 7. februar 2012

Mormonerne har Smiths bok. Den norske kirke har Konkordieboken.


Det er stor teologisk forskjell på lutheranere og mormonere. De fleste vil si at lutheranere er kristne og mormonere ikke er det. Likevel er det en prinsipiell likhet: Begge har bindende tekster som kommer i tillegg til Bibelen.

Konkordieboken er en samling lutherske tekster fra 1500-tallet. Den norske kirke har ikke hele boken som bindende, men deler av den. Den svenske kirken har visstnok hele boken som bindende.

Men hvor bindende er de? Hvis tekstene aldri endres, da kan man nesten kalle dem for hellige tekster. Hvis tekstene jevnlig måles opp mot Bibelen, og endres nå og da, da er det Bibelen som er hellig.

I Bibelen er Paulus negativ til kristne som samler seg rundt enkeltpersoner.I starten av korinterbrevet skriver han:

"For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn?"

Hvordan lutheranere snakker seg ut av den teksten, vet jeg ikke. Bytter du ut Kefas med Luther i teksten, bør man i alle fall få seg en vekker.

Den norske kirke endrer seg sakte, man har for eksempel funnet nye ord i liturgien og tillatt kvinner å være prest. Men så langt jeg vet, så endrer man aldri de lutherske bekjennelsestekstene. 

Jeg er ute etter å frigjøre det allmenne prestedømme. Og jeg ønsker at enkeltpersoner skal bli sett i menighetslivet. Dette tror jeg henger sammen. Men da må Kirken endre sine tradisjoner radikalt. En av tradisjonene er de gamle tekstene som fins i Konkordieboken. Ved å peke på Konkordieboken, kan jeg kanskje få enkelte lutheranere bevisst på noen problemstillinger. 

Derfor spør jeg: Er det ikke på tide å drøfte om noen av Luthers tekster bør strykes som bindende for Kirken?


Oppdatering fra i går: I Konkordieboken står det at innholdet er kun forklaringer og må ikke brukes som dommer ved teologiske diskusjoner. Men så langt jeg forstår, har ikke DnK koblet sine bekjennelser til selve Konkordieboken, men til enkelte av tekstene som løse deler. Dermed har ikke Kirken tatt med seg forbeholdet i Konkordieboken som sier at tekstene ikke er bindende. 


Les også om dødsdomplikten i DnK

Ingen kommentarer: