Forleden dag fikk også pinsevenner en slags trosbekjennelse, kalt trosgrunnlag. Det vil si, ikke pinsevenner generelt i verden fikk dette, men de av dem som tilhører den norske organiserte Pinsebevegelsen.
Blant pinsevenner og mange andre er det vanlig å si "Skriften alene". Med det mener man at kirkehistorien, eller det som gjerne kalles Tradisjonen som inneholder pave, prestedrakter, helgener og lignende, må legges bort som rettesnor.
Blant pinsevenner og mange andre er det vanlig å si "Skriften alene". Med det mener man at kirkehistorien, eller det som gjerne kalles Tradisjonen som inneholder pave, prestedrakter, helgener og lignende, må legges bort som rettesnor.
Heller ikke bøker eller gamle prekener fra pinsepastorer eller Luther kan brukes som autoritet for tro og lære. Ja, til og med gamle trosbekjennelser har ingen verdi i uttrykket "Skriften alene", for gamle trosbekjennelser stammer fra Tradisjonen.
Det betyr ikke at man er uenig i de gamle trosbekjennelsene eller mye av det som er sagt i tidligere prekener. Men det betyr at de ikke kan brukes som autoritet i teologiske diskusjoner.
Enkelte forsøker å lage en hybrid. Men logikken bryter sammen hvis man sier både "Skriften alene" og "Skriften står i en særstilling" samtidig. Man må velge en av påstandene.
Er "Skriften alene" nå skjøvet ut av Pinsebevegelsen?
Det ferske trosgrunnlaget til Pinsebevegelsen starter med å etablere Bibelen som Guds ord. Tredje setning sier så at Bibelen er øverste autoritet. Da lurer jeg på hva eller hvem som er autoritet nummer to, er det pastoren, evangelistene, Pinsebevegelsen, Den hellige ånd, andre kristne, norsk lov, Lederrådets leder, pinseskolene, menighetsmøtet, eldsterådet, regionlederne, Barratts gamle bøker, LED-samlingen eller teksten i trosgrunnlaget? Man burde ha gitt et hint om dette i teksten.
Ved å si "Bibelen er øverste autoritet", sier Pinsebevegelsen egentlig i sitt trosgrunnlag at "Skriften står i en særstilling". For hvis Bibelen står øverst, må det nødvendigvis finnes andre autoriteter lenger ned.
Da trosgrunnlaget skulle vedtas, var det grovt sett kun ledere som var invitert. Satt alle og tenkte: "Ja, Bibelen er øverst, deretter kommer jeg og de andre lederne som nummer to"?
Problemet er i tilfelle at lederne er litt uenige, hvordan kan de da være autoritet nr to alle sammen?
Jeg har noen spørsmål til Pinsebevegelsen:
- Hva betyr uttrykket "Bibelen er øverste autoritet"?
- Er "Skriften alene" forlatt som prinsipp?
- Hvem/hva er i tilfelle autoritet nr 2?
- Hvor i autoritetshierarkiet er i tilfelle det allmenne prestedømme plassert?
Kommentarer