torsdag 2. februar 2012

Tåkelegger om evolusjon. Krev definisjoner.



Bladet Illustrert Vitenskap hevder i siste nummer at rask evolusjon skjer foran øynene våre, og nevner for eksempel:

  • Elefanter som mister støttenner 
  • Fisk som begynner å tåle miljøgifter 
  • Sommerfugler som skifter farge 
ELEFANTER
Folk jakter på støttennene til elefanter, det betyr at elefanter med lange støttenner blir skutt. Da er det ikke rart at elefanter med korte tenner er de som er tilbake. Dette kan ikke brukes som bevis for at en orm har blitt til en elefant.

Det elefanthistorien forteller, er at ordet evolusjon har flere betydninger. Ved å bruke uttrykket "evolusjonær drivkraft" om nedslakting av elefanter, gir man inntrykk av at man i samme slengen beviser langtidsevolusjon der en orm blir til en elefant. Men man kan ikke gå fra orm til elefant ved å miste legemsdeler.

FISK
Illustrert Vitenskap forteller også om en fiskestamme som hører hjemme i Hudson River i New York. Bladet sier det er evolusjon fordi fisken har begynt å tåle å svømme i giftig vann.

Jeg har lest om denne fisken tidligere. Den har et gen som kalles AHR2 som koder for et protein. Dette proteinet har ulike gode oppgaver, men lar også PCB-gift binde seg til det, noe som ikke er bra hvis fisken svømmer inn i giftig vann. Men så ble dette genet skadet, og fisken mistet to av de 1104 aminosyrene som fins i proteinet. Dermed bindes ikke lenger giften til proteinet, og isolert sett er dette en fordel.

Problemet er at fisken opprinnelig hadde annen nytte av genet. Etter mutasjonen vokser fisken derfor saktere og har fått redusert motstandskraft mot andre farer. Når den svømmer ut i vann der det ikke er gift, taper den for fisk som ikke er mutert.

UTEN ARMER - EN FORDEL?
Slike eksempler kan sammenlignes med en tyv som mister begge armene. Da kan ikke lenger politiet sette håndjern på ham når han skal fakkes i en bakgate. Selv om dette isolert sett er en fordel, kan man ikke si at å miste armene er riktig vei å gå hvis man tenker på det store bildet. For jo mer man mister, desto nærmere en orm kommer man. Evolusjonspåstanden er motsatt, den går ut på at en orm skal bli menneske. Da må i tilfelle legemsdeler og egenskaper legges til, ikke trekkes fra.

Det er ikke noe poeng å si at tyven uten armer er «den best tilpassede i sitt miljø«. Isolert sett stemmer det, men det har ingen verdi i det store bildet.

Også i hverdagen fins det eksempler der nedgradering isolert sett er en fordel. La oss si at du har en bil der sikkerhetsbeltet ikke virker. I sjeldne tilfeller er det en fordel å ikke bruke sikkerhetsbelte. Men man kan ikke hevde at bilen er blitt oppgradert ved å ha belter som ikke virker.

Når Illustrert Vitenskap sier at evolusjon foregår foran øynene våre, må man altså ikke la seg forlede til å tro at det er et bevis for storevolusjon, altså at ormer etter mange generasjoner får menneskehjerne og menneske-DNA.

SOMMERFUGL
Et annet eksempel bladet nevner, handler om sommerfugler. Men saken er at ingen ny DNA-informasjon er skapt bare fordi lyse sommerfugler kommer i flertall i en periode der lys kamuflasje er bedre enn mørk. Dette er ikke noe bevis for at en urcelle har blitt til en sommerfugl.

Når man vanligvis skal definere hva evolusjon er, sier man at det er snakk om mutasjoner pluss naturlig utvalg. Man tror altså at tilfeldige genfeil klarer å skape ny DNA-informasjon, for eksempel oppskriften på hvordan en elefant for første gang i verdenshistorien skaffer seg støttenner.

Men når det lyse sommerfugler er i flertall i en periode, har dette ikke noe med mutasjoner å gjøre. Halvparten av definisjonen på evolusjon er i det tilfellet ikke i bruk. Likevel kaller man det evolusjon!

Det er som å definere Norge til et land i Skandinavia. Og så etterpå finne en sykkel i Sverige og så si: «Jeg fant Norge!" (Halvparten av definisjonen var jo riktig, du fant jo sykkelen i Skandinavia...)

Når lyse sommerfugler er i flertall en periode, så skyldes det at populasjonen på forhånd hadde DNA-informasjon til å få både lyse og mørke avkom. Så er det naturlig utvalg som bestemmer hvilken type som etter hvert blir den største. Ja, du kan like gjerne si i det tilfellet at "den best tilpassede" overlever. Men fremdeles er bare halvparten av definisjonen på evolusjon i bruk, derfor er det egentlig ikke snakk om evolusjon.

SLANGE
Enda et eksempel som bladet nevner, er en type slange som fikk stadig mindre hode i løpet av noen generasjoner. Skal dette kalles ekte evolusjon, altså evolusjon etter hvordan evolusjonister egentlig definerer ordet når man spør, da må man påstå at det skjedde en tilfeldig mutasjon i hver generasjon, og at hver og en av disse mutasjonene gjorde at hodet ble mindre. Men dette påstår selvsagt ikke bladet. Innerst inne vet man nok at det er snakk om vanlig naturlig utvalg som ikke drives av mutasjoner. Slangene fikk rett og slett avkom med ulike hodestørrelser (informasjon til å lage små og store hoder fantes fra før), og de slangene med små hoder overlevde fordi de ikke ble tatt av det spesielle fiendedyret som var blitt innført.

En organisme kan miste eller stjele DNA, eller vekke opp sovende DNA. Noen ganger kaller man dette for mutasjoner, dermed høres det ut som at man snakker om det samme som definisjonen på evolusjon (mutasjoner + naturlig utvalg = evolusjon). Men hvis en sovende informasjon vekkes, eller en informasjon stjeles eller mistes, da er det ikke snakk om at genfeil har skapt informasjon som ikke fantes på jorda tidligere. "Ekte" evolusjon må kunne skape ny informasjon.

Både ordet evolusjon og ordet mutasjoner har altså flere definisjoner. Dette blir en tåkelegging av hva evolusjon er og hva som kan holde som bevis.

Skal man diskutere evolusjon, må man altså starte med å spørre hva man mener med evolusjon. 


Hvis svaret er "mutasjoner + naturlig utvalg = en urcelle kan bli et menneske", da må man også spørre hva man mener med mutasjoner

Hvis definisjonen på mutasjoner er "tilfeldige genfeil som har skapt informasjon som ikke fantes på jorda tidligere", da er man klar til å studere det som påstås være beviser. 

Da må man spørre: Var det virkelig en tilfeldig genfeil? Eller var det snakk om stjeling av DNA? Var forandringen kun positiv, eller lagde den også negative bivirkninger? Hva med resten av organismen, oppsto det samtidig negative mutasjoner et annet sted i DNA-et? (De negative mutasjonene hoper seg dessverre opp generasjon for generasjon i kroppene våre, det går nedover med oss.) osv.

Hvis definisjonen på mutasjon derimot er "forflytninger av DNA", da har man ikke en presis nok definisjon til å kunne påstå at en urcelle kan bli et menneske. For forflytninger inkluderer å stjele, men da snakker man ikke om ny informasjon.

Konklusjon:

  • Den doble definisjonen av evolusjon og mutasjoner tåkelegger 
  • Krev definisjoner før du diskuterer

Ingen kommentarer: