Protestanter er tilhengere av "Skriften alene" som prinsipp når teologi skal diskuteres, det betyr kun Bibelen. Katolikker tar også med det de kaller for "Tradisjonen". Hvilket prinsipp er best?
Tilhengere av Tradisjonen mener Bibelen ikke er nok, fordi viktige teologiske spørsmål er ikke godt nok besvart i Bibelen.
De mener at etter at disiplene til Jesus døde, forsto senere kristne generasjoner ting som de første disiplene ikke forsto. De mener at Gud har påvirket menneskene til alle tider og stadig gitt nye åpenbaringer, dette tok ikke slutt da disiplene døde.
Tradisjonen har dessverre ingen vedtatte grenser for hva som er innenfor eller utenfor Tradisjonen, derfor er det et vanskelig begrep å forholde seg til. Hvilke vedtak, brev, prekener, personer eller handlinger er innenfor eller utenfor?
Mitt syn er at Tradisjonen noen ganger er i strid med Bibelen og i strid med seg selv, derfor må Tradisjonen legges vekk som rettesnor i teologiske spørsmål.
Som argument mot "Skriften alene" sier katolikker: "Hvor i Bibelen står det at "Skriften alene" skal følges?"
To avsnitt i Bibelen som støtter "Skriften alene"-prinsippet er:
Skriften sier her på en måte "Skriften og muntlig fra apostlene alene". Men nå er apostlene døde, så vi har kun Skriften å holde oss til, derfor sitter vi igjen med "Skriften alene".
Tekstene viser også at alle kristne har ansvar, ansvaret er ikke plassert på toppen av en pyramide eller hos regionale kirkemøter.
Samtidig er det slik at Gud påvirker oss også etter at apostlene døde. Det er snakk om kall, helbredelser osv. Men å si at Jesus lever, betyr ikke automatisk at hver eneste kristen (eller sagt på en annen måte: Tradisjonen) har 100 % rett i alle vedtak, handlinger, brev osv.
Da apostlenes brever ble skrevet, var det meningen at de lokale skikkene skulle måle seg mot brevene. De lokale skikkene skulle ikke måle seg mot de lokale skikkene og sette seg over apostlenes brever. Slik mener jeg det bør være med Tradisjonen, den må måle seg mot apostlenes brever, altså "Skriften alene".
Tilhengere av Tradisjonen mener Bibelen ikke er nok, fordi viktige teologiske spørsmål er ikke godt nok besvart i Bibelen.
De mener at etter at disiplene til Jesus døde, forsto senere kristne generasjoner ting som de første disiplene ikke forsto. De mener at Gud har påvirket menneskene til alle tider og stadig gitt nye åpenbaringer, dette tok ikke slutt da disiplene døde.
Tradisjonen har dessverre ingen vedtatte grenser for hva som er innenfor eller utenfor Tradisjonen, derfor er det et vanskelig begrep å forholde seg til. Hvilke vedtak, brev, prekener, personer eller handlinger er innenfor eller utenfor?
Mitt syn er at Tradisjonen noen ganger er i strid med Bibelen og i strid med seg selv, derfor må Tradisjonen legges vekk som rettesnor i teologiske spørsmål.
Som argument mot "Skriften alene" sier katolikker: "Hvor i Bibelen står det at "Skriften alene" skal følges?"
To avsnitt i Bibelen som støtter "Skriften alene"-prinsippet er:
- "Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev."
- "Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert. "
Skriften sier her på en måte "Skriften og muntlig fra apostlene alene". Men nå er apostlene døde, så vi har kun Skriften å holde oss til, derfor sitter vi igjen med "Skriften alene".
Tekstene viser også at alle kristne har ansvar, ansvaret er ikke plassert på toppen av en pyramide eller hos regionale kirkemøter.
Samtidig er det slik at Gud påvirker oss også etter at apostlene døde. Det er snakk om kall, helbredelser osv. Men å si at Jesus lever, betyr ikke automatisk at hver eneste kristen (eller sagt på en annen måte: Tradisjonen) har 100 % rett i alle vedtak, handlinger, brev osv.
Da apostlenes brever ble skrevet, var det meningen at de lokale skikkene skulle måle seg mot brevene. De lokale skikkene skulle ikke måle seg mot de lokale skikkene og sette seg over apostlenes brever. Slik mener jeg det bør være med Tradisjonen, den må måle seg mot apostlenes brever, altså "Skriften alene".
Kommentarer