lørdag 4. februar 2012

Færre kirkeaktiviteter. Mer samtale. Det er Misjonsforbundets mål.

Margrethe Ree Sunde
i Misjonsforbundet Ung.
 

Pressefoto: Hildegunn
M. T. Schuff
- Vi har en veldig aktivitetsorientert menighetskultur der mye av det frivillige arbeidet går ut på å organisere, planlegge og aktivisere, sier generalsekretær Anne Margrethe Ree Sunde i Misjonsforbundet Ung til avisen Norge i dag. Hun mener man må legge mer til rette for samtaler.

For å få til en forandring, mener hun at menighetene må gjøre noe planmessig. Medarbeidere fra Misjonsforbundet Ung støtter derfor seks menigheter i et pilotprosjekt. Målet er å skjære litt ned på aktivitetene og bruke også hjemmene som en del av menighetslivet.

Jeg er helt enig i analysen. Det er for mange aktiviteter. Det er for lite rom til å samtale om tro og liv. Dermed blir det lite vekst, bortsett fra vekst i antall, penger eller lignende. Jeg er enig i at hjemmene er viktige. Spørsmålet er om man får til en reell endring før man definerer hjemmene som viktigst.

Forfatteren Edin Løvås tilhører Misjonforbundet, han skrev en bok om hussamlinger i 1984. Der sier han at vi ikke nødvendigsvis må slutte å gå på kirkegudstjenester, men at hjemmesamlingene er viktigere (side 18). Det poenget bør man stoppe opp ved. Alt for ofte blir husgrupper i dag bare noe for spesielt interesserte, som en ekstraaktivitet på linje med alle andre aktiviteter en kirke driver. Pastoren eller presten sørger alltid for at søndagens gudstjeneste blir holdt. Men husgruppene blir delegert bort. Løvås tok stilling den gangen og sa at hjemmesamlingene er viktigst. Det er jeg enig i.

Men å snu en 100 år gammel organisasjon til å prioritere så radikalt, er en veldig vanskelig oppgave.

Det andre man må ta stilling til, er om hussamlingene skal være drevet ovenifra og ned med lederskap, kursing, visjoner, målsetting og alt det andre som følger lederskapspakken, eller om man skal gå inn for ikke-hierarki der man først og fremst er venner som møtes.

Veldig mye å si om dette. Akkurat nå er jeg glad for at enda et kristent miljø oppdager, eller skal vi si gjenoppdager fordi Løvås snakket om dette for lenge siden, bivirkningene av vanlig kirke. Først må man få en bevissthet om problemet. Deretter kan man se etter løsninger.

Ingen kommentarer: