Pinsemenigheten i Kristiansand bygget i 2016 et kirke- og konferansesenter til 600 millioner kroner. Jeg skrev om prosjektet "Q42" i 2014: "Scenekirker: Millioner av kroner brukes for å plassere kristne i mørket."
Nå er menigheten i pengetrøbbel. Og i ledertrøbbel.
Bygningen ser imponerende ut når man besøker nettsidene. Her finner man konferansesenter, leiligheter, kontor- og undervisningslokaler, hotellrom og et trivselssenter for eldre. Dagbladet skrev i mai 2016 at medlemmene i Filadelfia Kristiansand ble oppfordret til å ta opp private lån for å hjelpe menigheten med økonomien. Forbrukerrådet kalte det "frekkhetens nådegave". Beløpene som menigheten foreslo man skulle låne, var 100.000 kroner eller 250.000 kroner.
Pengeproblemene skyldes blant annet koronapandemien.
I januar 2022 var prosjektet nær konkurs, ifølge avisen Norge i dag. Avisen bruker ordet "Filadelfia-konsernet". Man er ikke lenger kun en kirke. Man er heller ikke lenger kun en kirke som er bygget opp som et foretak, altså en "foretakskirke", men man har faktisk blitt et konsern.
I april gikk en samlet ledelse av og ba menigheten om tilgivelse, ifølge avisen Dagen som skriver: "Den siste tiden har menigheten stått i en opprivende strid, som i bunn og grunn har handlet om hvordan den har blitt ledet. Siden januar har en ekstern gruppe kartlagt lederstrukturen, lederkulturen og ledelsesforståelsen i menigheten."
Det nye styret som etter hvert skal komme på plass, må finne en ny hovedpastor, "De vil også bli bedt om å jobbe for en bedre lederstruktur i menigheten, som i større grad skiller kirken og forretningsdriften."
Avisen skriver også: "To pastorer gikk ut av eldsterådet i protest mot måten menigheten ble ledet på. En av dem sa i tillegg opp jobben i menigheten."
En intern rapport konkluderte med dårlig ledelse, den var toppstyrt og lite inkluderende, i tillegg var det baksnakking, kameraderi og mangel på åpenhet. Ansatte og frivillige opplevde å ikke bli sett, ifølge avisen Dagen som gjengir en lengre liste med funn. Rapporten sier også at "menigheten i stor grad ikke ledes etter menighetens vedtekter og visjon".
Rapporten etterlyser også bedre informasjon til medlemmene om hva pengene brukes til. Hvor mye går for eksempel til misjon?
Hvorfor havner en menighet i både pengetrøbbel og ledertrøbbel? Jeg tror det er fordi:
- man har ledere
- man har visjoner som krever store inntekter
Hvis man kutter ut lederne og kun samler inn penger til fattige og misjonærer, da slipper man både ledertrøbbel og pengetrøbbel.
En slik løsning er motsatt av hva karismatiske menigheter har gått inn for i flere generasjoner. Karismatiske menigheter har hørt fra lederne sine at man må satse på store visjoner, det skal bygges barnehager, skoler og nye scenekirker. Den ene visjonen har vært større enn den andre, rent økonomisk.
Og med store visjoner som krever mye penger, da er det risiko for at den interne kulturen endres. Man begynner å prioritere forretninger og ikke mennesker.
I 2006 skrev jeg om en undersøkelse som viste at mennesker ikke blir sett i tradisjonelle kirker. For eksempel ungdommene ønsket seg ganske enkelt "en som bryr seg om meg". Moderne kirker er konstruert på en måte som er relasjonsfiendtlig.
Det finnes et alternativ. Det kalles hjemmesamlinger uten hierarki. Slike menigheter er gratis å drive – og folk blir sett. De er ikke problemfrie, men man slipper i alle fall ledertrøbbel og pengetrøbbel.
(Foto: Pressefoto fra Filadelfia fra 2014.)
Kommentarer