BYGGE MENNESKER

Kun ett sted i NT står et gresk ord som helt sikkert betyr å lede/styre, nevnt i en positiv betydning. De andre stedene der norske bibler skriver lede, har de ulike greske ordene en negativ betydning, eller ordene har flere betydninger på gresk, for eksempel å ta vare på, hjelpe eller være veileder. Men ordet kyberneseis har ikke en dobbel betydning, og det står ikke i en negativ sammenheng. Så langt jeg forstår, så betyr dette ordet ”styringsoppgaver” eller ”styring/forvaltning/dirigering”. At ordet er nevnt kun én gang i hele NT, mens NT ellers drukner i ordet tjener, er et kraftig signal. I tillegg bør man se på sammenhengen dette ordet står i. Ordet står i forbindelse med at Paulus skriver at alle i menigheten er hverandres lemmer på en kropp. Han forklarer at dette gjelder enten man er jøde eller greker, enten man er lærer eller apostel, enten man har fått nådegaven til å helbrede eller til å hjelpe. Jeg forstår dette slik: Man skal ikke gjøre forskjell på jøde eller greker, og li...

Jeg er for husmenigheter og er selv med i en. Men jeg er mot covering-læren som enkelte husmenighetsmiljøer i Norge fremdeles er preget av. Denne teologien kom til Norge fra England på 1970-tallet og går ut på å sette autoritet og underordning i system. Selv mener jeg menighetslivet skal være ikke-hierarkisk. "DE SISTE APOSTLENE": Covering-teologien, som også kalles sheperding eller disippelgjøring, dukket opp i 1972 da en gruppe på syv menn kom sammen: Jones, Wallis, Lyne, Perrins, Mansell, Thompson og Noble. Disse hadde en idé om å koble autoritet/underordning med et "konkret" Guds rike på jorda. Et av elementene var husmenigheter. Over husmenighetene skulle det sitte apostler. Aposteltjenesten var blitt glemt i 1900 år, mente de. Man snakket om "de første apostlene", det var Paulus, Peter osv. Og man snakket om "de siste apostlene", det var blant annet dem selv. De som levde nær Jesus for snart 2000 år siden, og fikk undervisning i flere år, h...

Det er spennende å se hvordan kristne nå begynner å bruke hjemmene til både menighetssamlinger og temasamlinger. I samlingene er det gjerne personer fra ulike miljøer; Den norske kirke, pinsebevegelsen osv. Noen har lang fartstid i menighetsliv, andre har ikke deltatt i menighetsliv på svært mange år. Det er genialt å møtes i hjemmene, man slipper mikrofoner, byråkrati og vaskelag. Dag Åsbjørn Johansen i Bærum inviterer til ny samling hjemme hos seg selv med åpent hus. Han har akkurat startet med ukentlige temasamlinger. Kvelden starter med et foredrag, så er det samtale om temaet. Jeg besøkte den første temasamlingen som handlet om skapelsen, universet, og en del annet, og synes det var en fin kveld. Se forrige artikkel . Neste samling er torsdag 10. april kl 19. Da handler det om hvordan ulike trossamfunn ser på Jesus, for eksempel om de tror Jesus er Gud. Dag Åsbjørn bor i Løkebergveien 57 i Haslum i Bærum. Huset ligger innenfor et annet hus og vises ikke fra veien. Ring gjerne D...

På torsdag hørte jeg et foredrag av Dag Åsbjørn Johansen som han holdt hjemme hos seg selv med åpent hus. Han snakket om Skapelsen i Bibelen, og om universet, og kom inn på et merkelig fenomen som vitenskapen ikke forstår. Det kalles tvillingfotoner. Lys er fotoner. Man kan få to tvillingfotoner til å skyte av gårde i hver sin retning. Hvis du etterpå "pirker på" det ene fotonet slik at det skjer en forandring, så skjer den samme forandringen med det andre fotonet! Ikke bare det, men fotonene kan i teorien gjerne være i hver sin ende av universet, likevel påvirker det ene fotonet det andre fotonet. Og som ikke det var nok, så skjer forandringen i nøyaktig samme øyeblikk. En vanlig regel er at ikke noe kan gå fortere enn lys i vakuum. Men dette gjelder ikke tvillingfotonene. Det ene fotonet kan på en eller annen måte gi beskjed til det andre fotonet på null komma niks. På nettet leste jeg i går om et forsøk med slike tvillingfotoner. Man sendte to slike fotoner i til hver sin...

”Man skal ikke gå til kirken, men være kirken”, er et slagord som er blitt brukt av husmenighetsfolk de siste årene. Hvor mange deltar i et menighetsliv, og hvor foregår det? Vi må fornye opptellingen, mener Barna som har drevet med kirkestatistikk i USA i mange år. Det nytter ikke lenger å telle de som møter opp til gudstjeneste. Kristne kan være på gudstjeneste den ene uken, og delta i en husgruppe den neste uken, for deretter å chatte med kristne venner eller se direktesendte programmer på nettet den tredje uken. Han har derfor gruppert tallene på en ny måte. Prosentene under gjelder den voksne befolkningen i USA. 62 % deltar mye i menighetsliv (dvs den siste måneden) 15 % deltar litt (dvs ikke den siste måneden) 23 % deltar ikke DELTAR I TRADISJONELLE MENIGHETER OG I HUSMENIGHETER 56 % har deltatt i tradisjonell kirke den siste måneden, men ikke i husmenighet. 3 % har ikke deltatt i en tradisjonell kirke i løpet av den siste måneden, men deltatt i husmenighet. 3 % har deltatt både...

Dag Åsbjørn Johansen starter nå ukentlige temasamlinger hjemme hos seg selv i Bærum. Man kan delta akkurat så mye som passer. Det blir både foredrag og samtaler - og noen utflukter. Eksempler på temaer: Trosspørsmål, Bibelen, apologetikk, skapelse kontra utvikling, samtidskultur, kunstforståelse, psykologi m.m. I samlingene kan folk bidra med et foredrag eller et innlegg. "Vi ønsker å samle folk slik at vi kan lære av hverandre og inspirere hverandre" skriver Dag Åsbjørn på sine nettsider. Første samling er TORSDAG 3. APRIL kl 19. Da gis første del i en foredragsserie om vitenskap og virkelighetsforståelse . Foredragsserien er tidligere blitt holdt ved friundervisning-steder og kveldsskoler. Dag Åsbjørn bor i Løkebergveien 57, Haslum i Bærum. For veibeskrivelse, ring ham på 92 88 80 95. Jeg besøkte familien i fjor og huset ligger litt uvant til, så det er lurt å ringe først. Are Karlsen har skrevet om Dag Åsbjørn her . Jeg selv har skrevet dette om Dag Åsbjørn tidligere. Ne...

På denne nettsiden (og på denne ) ligger statistikk fra Den norske kirke. Du kan selv velge hvilke år, områder og temaer som skal telles opp og sammenlignes. I tillegg lager nettsidene kurver og søyler som viser utviklingen. URMENIGHETENE OG DAGENS KIRKER: Jeg sammenligner ofte urmenighetenes liv som beskrives i NT med dagens kirkeliv. For eksempel kirkelige vielser kom først etter 1000 år. Jeg vet ikke når kirkelige begravelser dukket opp. Da Jesus døde, var det ikke en kirkeorganisasjon som ordnet begravelsen, men et enkeltmenneske tok initiativ. Figuren over viser hvor mange kirkelige vielser, begravelser og gudstjenester det er i Norge i Den norske kirke i løpet av ett år (2007). Det er ikke langt unna at det er like mange vielser og begravelser som det er gudstjenester. Tallene viser hva man prioriterer. Når det gjelder vielser, kunne man alternativt ha hatt en forbønnsstund for brudeparet i en vanlig gudstjeneste og så kunne brudeparet ha ordnet det juridiske og en vakker ramme ...