Gå til hovedinnhold

Innlegg

Forskning: Livet ditt blir bedre med familiemiddager

Karen Hickson-Smith inviterer ungdom og andre til å spise middag med familien hennes. For mange av gjestene er dette deres første fellesmiddag, for deres foreldre spiste aldri sammen med dem, eller så satt de og så på TV mens de spiste. Hun har hatt mange hjemløse som gjester. Omkring 70 prosent av dem sier at de spiste aldri middag med foreldrene da de vokste opp.  Hickson-Smith tok også kontakt med sosialarbeidere i utsatte strøk og spurte hva som var vanlige forhold i hjemmene som de besøkte. De svarte at ofte finnes det ikke noe middagsbord i hjem som har problemer. Eller så blir bordet brukt til helt andre ting enn fellesmåltider. En undersøkelse fra Storbritannia viser at kun 13 prosent av befolkningen spiser middag sammen på daglig basis. En annen undersøkelse, antagelig fra Storbritannia, viser at i en gjennomsnittsklasse med 30 elever, vil dette skje innen barna er 16 år: 10 vil ha opplevd at foreldrene skilles 3 vil ha fått psykiske problemer 8 ...

Det er opplagt at et felles måltid er bra, ikke sant?

Da Canada skulle feire 150 års jubileum i 2016, lagde et kommersielt selskap en spesiell TV-reklame. Selskapet heter "President’s Choice" og selger visstnok alt fra husholdningsartikler til banklån. Reklamefilmen viser en dame som omgis med folk som kikker inn i sine mobiltelefoner. Det er mennesker over alt, men ingen har kontakt.  Som reaksjon mot dette, tar damen med seg middagen sin ut fellesgangen til alle leilighetene. Stadig nye naboer kobler seg på, alle tar med seg noe mat eller vin, snart er det langbord og hyggelig stemning. Alle i hele verden vet at å samles rundt en middag gir gode muligheter for kontakt. Og med kontakt kan man bli sett og man kan støtte hverandre. De første kristne samlingene foregikk rundt en middag, man hadde hverken prester eller kirker. Noe å tenke over?  Kommer ikke filmen frem ved å klikke på bildet over, kan du prøve denne lenken.  https://youtu.be/vDuA9OPyp6I

Hvorfor glemmer kirkene den tredje muligheten?

Nok en gang er det debatt om modernisering av kirkene. Som vanlig setter man to løsninger opp mot hverandre: LØSNING A = MODERNISERE Denne løsningen går ut på modernisere gudstjenesten. Man inviterer tryllekunstnere og dansere.  En norsk kirke inviterte for eksempel sirkusklovner til å bidra. "Under syndsbekjennelsen hjalp klovner til med syndsbekjennelsen ved å legge en stor stein på alteret", skriver Vårt Land. Hver gudstjeneste må også være for unike begivenheter eller grupper. Når elgjakta starter, kan man for eksempel ha "elg-gudstjeneste". Eller så kan man invitere til drive-in-gudstjeneste for alle som har motorsykkel, de skal få lov til å kjøre motorsyklene innendørs helt frem til alterringen. Samtidig holder man fast på de grunnleggende rammene og hierarkiene. Moderniseringen er egentlig kosmetikk. Fremdeles er samlingene preget av monologer, nakkefellesskap og lignende. Men showet er oppgradert. Man bruker laserlys og popband. LØSNING B = HOLDE ...

Vår Frue kirke i Trondheim – holdninger og interiør

Jeg var innom Trondheim forleden og var turist noen timer. Blant annet besøkte jeg Nidarosdomen og Vår Frue kirke (bildet over). Forskjellen mellom de to kirkene er ganske stor selv om begge bygningene har røtter 800-900 år tilbake og begge brukes av Den norske kirke i dag. Nidarosdomen er kommersialisert med inngangsbilletter og suvenirbutikk. Vår Frue kirke drives av Kirkens Bymisjon, det er gratis å gå inn og en del av kirkerommet er gjort om til kafé (bildet under). Det var varmere atmosfære der enn i Nidarosdomen. Interiøret påvirker oss Generelt kan interiørets utforming enten åpne eller lukke for kjærlighet. Lager man kafé med spisebord, åpner man for samtaler. Og når man snakker sammen, kan man gi oppmuntringer eller tjenester ut fra hva den andre forteller. Setter man derimot opp benkerader, legger man til rette for at det skal være mindre kjærlighet i samlingen. Interiøret i en bygning er ikke bare med på å åpne eller stenge for møter mellom mennesker. Men interiør...

Oblat til nattverd gir feil signal. Hva med en kringle?

Bruk vanlig brød til nattverden Til nattverd er det best å bruke vanlig brød, ikke oblater. Selv om jeg mener dette, kan jeg selvsagt delta et sted hvor man bruker oblater. Kristne må til en viss grad tilpasse seg andre kristne som har andre tradisjoner eller andre teologiske synspunkter. Paulus skriver at selv om kristne har stor frihet, er det likevel ikke all oppførsel som kan anses som positiv i enhver situasjon. Man må alltid ta hensyn til andre , det er en god leveregel.  (1. Kor 10:23-) Hva mister man med oblater? Opprinnelig brukte man brød under nattverden. De første kristne spiste middag sammen og tok et brød og brøt det i biter med hendene. Ved å bruke oblater, mister man noen dimensjoner under nattverden. Man mister fellesskapet som gjerne oppstår under en middag og man mister den opplagte symbolikken med at alle kristne egentlig hører sammen . Ett brød = én kropp. Når man bruker oblater, foregår nattverden gjerne i hierarkiske rammer der enkelte kri...

Paven ødelegger nattverden med regler

På oppfordring fra paven sendte det katolske lederskapet nylig ut et brev  der prester over hele verden blir minnet om reglene for katolsk nattverd. Brevet har kun én referanse til Bibelen, resten er sitater fra gamle kirkeregler. Lederskapet gir liksom inntrykk av at det vil holde fast på den opprinnelige nattverden. Man sier for eksempel at brødet skal være laget av hvetemel, ikke noe annet korn er tillatt. Det er heller ikke lov å lure inn bitte litt sukker eller frukt i melet. Under den første nattverden brukte Jesus antagelig brød laget av hvete, for det var snakk om en påskemiddag. Bygg var en billigere korntype som man brukte mer til hverdags.  Men hvis poenget er å kopiere denne påskesamlingen helt nøyaktig, da burde katolikkene ha fulgt opp med obligatorisk lammestek . Jesus brøt også brødet, han fikk ikke en fabrikk til å lage tynne oblater. Skal katolikkene først gå inn for nøyaktige regler, bør nattverdbrødet bestå av ett brød som så deles...

Animasjonsfilm om de første kristne blir skuespill i Nederland

Her om dagen fikk jeg en e-post fra Nederland. En dame fra en kirke der hadde kommet over min animasjonsfilm fra 2011 på Youtube og lurte på om jeg kunne sende henne alle replikkene. Hun forstår dansk ganske bra, men med robotstemmene i filmen ble noen av de norske replikkene for vanskelige.  Jeg lagde filmen ved hjelp av et program hvor jeg skrev inn replikker som så ble lest opp av programmet, det er derfor tonefallet er merkelig her og der. Så da tok jeg like godt og tekstet filmen både på norsk og engelsk på Youtube. Jeg sendte også hele teksten til damen. Filmen varer i snaue 4 minutter. Hun skrev at til høsten skal de oversette til nederlandsk og lage et lite teaterstykke som skal vises i kirken. Eller så skal de rett og slett filmen. Kirken er protestantisk, eller mer presist reformert . Flere av disse kirkene fornyes for tiden i Holland. Det er ikke lenger kun presten som forbereder og bestemmer gudstjenesten, det er heller ikke kun presten som taler.  Ne...