Hvorfor måtte lavstatus-tjenester ha vandelsattest i urmenighetene?

ENKER OG ELDSTE: Paulus gir idealoppskrifter på hvordan eldstepersoner i menighetslivet skal være. Jeg tror dette var personer som åpnet hjemmene sine og samlet en flokk kristne uten å være sjef.

Avkrysningslisten for en god eldsteperson er forbausende lik avkrysningslisten for enker som er i samme brev (1. Timoteus kap 5). Man må spørre hvorfor. Jeg tror noen av enkene var eldstepersoner. Men først går jeg litt bakover i tid:

HVORFOR VAR DET MANGE ENKER DER? I Apg 9 (36-43) står det om en kvinnelig disippel som var snill og hjalp fattige. Men så døde hun. Peter ble tilkalt, for han var på gjennomsreise ikke så langt unna. Da han kom frem til huset der den døde lå, gikk han opp i annen etasje. Der samlet alle enkene seg rundt Peter.

Hvorfor i all verden var det enker der? Hvorfor ikke "hele familien" eller "alle de eldste", eller "alle diakonene"?

Kanskje kvinnen som døde ikke hadde familie i nærheten. Det gir bare halve svaret, og forklarer ikke hvorfor enkene var der. Jeg har lest om gråtekoner som i enkelte kulturer blir tilkalt for å vise sorg, men at enker skulle ha en gråteoppgave, har jeg foreløpig ikke lest noe om.

Det er vanlig at det er kvinner som vasker døde kvinner, og menn som vasker døde menn. Det er ikke unaturlig at det er godt voksne kvinner som trår til i en slik situasjon. Og enker er ofte godt voksne. Likevel er det noe pussig. Hvorfor absolutt enker, og ikke en bredere gruppe av godt voksne kvinner?

Enkene som var der, gråt og viste frem klærne som den døde kvinnen hadde sydd på. Peter sendte så alle ut, falt på kne og ba den døde våkne. Hun våknet. At hun våknet, er selvsagt det viktigste i teksten. Historien er forresten forbausende lite dramatisk fortalt. Det er rett og slett et referat. Men det er neste setning som jeg legger vekt på i denne artikkelen: "Så kalte han inn de hellige og enkene og viste dem at hun levde." Igjen nevnes enkene som en egen gruppe.

Ordene "de hellige" pleier å bety "de kristne". Peter kalte altså inn de kristne pluss enkene. Men han kalte ikke inn noen prest, pastor, biskop eller noe slikt.

Eller var det kanskje nettopp det han gjorde? Kanskje var disse enkene kvinnelige eldste. Mistanken styrkes når man leser oppskriftene Paulus kommer med om eldste og enker. Paulus gir flere oppskrifter på eldste i ulike brev, og han gir kun én oppskrift på enker. Hans oppskrifter er neppe ment for matematisk sammenligning, men under har jeg likevel organisert de to oppskriftene som gis i samme brev.

HVA PAULUS SIER OM ELDSTE OG ENKER I SAMME BREV
(1. TIMOTEUSBREV)

Eldste / Enker
Én kvinnes mann / Én manns kone
Forstandig / Over 60 år
Høflig / Vasket føttene til andre kristne
Gjestfri / Vist gjestfrihet
Ikke drikkfeldig / Edruelige
Ikke voldelig / Opptatt av å gjøre det gode
Mild / Hjulpet nødlidende
Uten stridslyst / Ikke sladrete
Ikke nyomvendt / Pålitelig
Ha godt rykte blant ikke-kristne / Hederlige
Ha lydige barn. Barna må være troende, ikke leve et vilt og utsvevende liv. / Ha oppdratt barn
Nøktern /
Dyktig til å undervise /
Uten pengebegjær /
Må ikke kunne anklages for noe*1 / Ikke noe å utsette på dem
Godhjertet*2 / Kjent for gode gjerninger
Ta vare på sitt hus / Være sjef i sitt hus*3

*1) "Må ikke kunne anklages for noe" står i et annet brev
*2) "Godhjertet" står i et annet brev
*3) "Være sjef i sitt hus" gjelder unge enker som oppfordres til å gifte seg og få barn.

FORBAUSENDE LIKE: De to oppskriftene er forbausende like og fortjener å bli drøftet teologisk. Som bakteppe kan man henge opp at kvinnen Føbe var menighetstjener, at kvinnen Junia sannsynligvis var apostel, at kvinnen Nymfa sannsynligvis var pastor og at kvinnen Priska var omtrent alt mulig på en gang og Paulus bruker samme medarbeiderord på henne som på de mannlige misjonsmedarbeiderne.

Med det bakteppet er det ikke oppsiktsvekkende at enker kunne være eldste. Jeg tror eldstetjenesten gikk ut på å åpne hjemmet sitt for samlinger. Eldste-ordet er det samme som prest-ordet. Men det fantes ikke kirker den gangen, man møttes i hjemmene. En kvinne som var gift med en ikke-kristen mann i antikken, kunne ikke åpne hjemmet sitt fritt, for antikkens samfunn var svært maskulint med menn som sjefer. Men når sjefen var død, kunne enken åpne dørene og hun kunne være prest.

ANTIKKEN VAR MASKULIN: I antikken var det menn som fikk utdannelse og som hadde de juridiske reglene på sin side. Det var de som normalt styrte husholdningen, det vil si bondegården eller familiebedriften, altså "sitt hus". Siden eldstetjenesten gikk ut på å samle en flokk hjemme, og gjerne undervise litt også, står eldsteordet som regel i maskulin form i NT. Ikke fordi man måtte være en mann av noen religiøse regler, men fordi det var som regel menn som av datidens kultur hadde mulighet.

Det antydes i NT at også menighetstjenere brukte sitt hjem i sin tjeneste. Også menighetstjenere måtte derfor stå i en posisjon der de kunne si: "Velkommen hjem til meg". En slik posisjon hadde ikke kvinner som var gift med ikke-kristne menn, for der var det mannen som bestemte.

Når Paulus kommer med en oppskrift på menighetstjenere, skriver han derfor på en maskulin måte. Men: Et annet sted anbefaler Paulus en konkret kvinnelig menighetstjener, nemlig Føbe. Ergo mener Paulus egentlig begge kjønn selv om han skriver maskulint.

Det er derfor bred åpning for at når Paulus kommer med en oppskrift på enker, så tenkte han seg at dette var kvinnelige eldste. "Her er ikke kvinne og mann", sier Paulus et annet sted.

TEORIER OM ENKENE: Det er satt frem ulike teorier om enkene som Paulus skriver om. I samme brev skriver Paulus også om enker som trenger hjelp, og en teori er at for at menigheten skulle si ja til å hjelpe en enke, så måtte hun oppfylle enke-oppskriften som ligner på eldste-oppskriften. Det høres umiddelbart merkelig ut at man måtte gjøre seg fortjent til å få hjelp, eller være spesielt godt skikket, før man fikk hjelp. Men det er innenfor tolkningsrommet.

En annen teori er at disse kvinnene gjorde en tjeneste i menigheten, som en slags bytteordning mot at menigheten hjalp dem. Det første høres sannsynlig ut, det siste klinger ikke helt riktig, men må være innenfor mulighetene.

Hvis det var slik at enkene gjorde en tjeneste i menigheten, må man spørre hva dette kan ha gått ut på. Hvis de bare strikket luer eller lagde kaker, så skjønner jeg ikke hvorfor Paulus kommer med en haug med punkter som ligner på eldstetjenesten. Enten var ikke eldstetjenesten så alvorlig som vi vil ha det til i dag, eller så må disse enkene ha hatt en mer alvorlig tjeneste enn å strikke luer. For hvorfor skal lavstatustjenester ha vandelsattest?

Kirkefedrene i generasjonene etterpå nevner en kvinnetjeneste. Men å studere hva senere generasjoner la i tjenesten, kan ikke være teologisk avgjørende. For man ser generelt at menighetskulturen endrer seg for hver generasjon.

En tredje teori er at disse enkene var kvinnelige eldste. Jeg er ikke alene om dette, har jeg funnet ut. I bibelkommentarer til nettbibler er dette en av variantene.

Med eldste mener jeg personer som åpnet hjemmet sitt for en flokk kristne og viste omsorg uten å ha en posisjon med rettigheter til å bestemme.

ENKER ETTER HVEM? Det som ofte gjør tolkning av Bibelen vanskelig, er at det er så mange parametre å holde styr på. NT skriver for eksempel om kvinner og menn mange steder. Noen ganger er det snakk om ektepar der begge er kristne, andre ganger der kun den ene er kristen. Da gjelder det å holde hodet klart for å forstå forfatterens budskap. Noen ganger kommer det ikke klart frem hva slags ekteskap det er snakk om.

Når det gjelder enkene til Paulus, kan det tenkes at de tidligere var gift med en ikke-kristen mann som i datidens samfunn krevde å være sjef hjemme. Men nå som kvinnene var enker, kunne de bestemme selv, og sto frie til å samle en flokk hjemme. Et av kriteriene for en eldste er nemlig å være "herre over seg selv".

Det er interessant å se at når Paulus skriver om unge enker uten barn i samme brev, oppfordrer han disse til å gifte seg og "styre sitt hus". Ordet som brukes om å styre er kraftigere enn "ta vare på sitt hus" som gjelder eldste. Kvinnene oppfordres rett og slett til å være sjef hjemme på gården. Jeg tror Paulus var for likestilling, jeg tror ikke han mente at kvinner skulle være sjefene til sine ektemenn, men ordbruken indikerer at når kvinnene fikk en ny sjanse til å gifte seg, burde de gifte seg med en mann som var for likestilling slik at begge kunne være sjefer sammen på gården.

Kort sagt: En vanlig kvinne i antikken som var gift med en ikke-kristen mann, kunne ikke fritt invitere til menighetssamling hjemme, og kunne dermed ikke fungere som eldste i menigheten. Men enker kunne.

I tillegg var selvsagt problemet løst hvis en kvinne var gift med en kristen mann. Paulus hilser til Priska og Akvillas og kaller samlingene hjemme hos dem for menighet. Han nevner ingen eldste i den sammenheng, av den enkle grunn at vi må anta at ekteparet Priska og Akvillas var eldste. For tjenesten til en eldste var nettopp å samle en flokk hjemme - og eventuelt rykke ut sammen med andre eldste hvis noen i menigheten var syke (slik Jakob oppfordrer til).

Vi kan derfor se for oss at enkene, som nå var "herre over seg selv", rykket ut til den døende kvinnen fordi de var eldste. Det er kvinnelige eldste som rykker ut fordi det er snakk om en kvinne som er syk. Men så dør kvinnen, og enkene vasker den døde. Og så dukker Peter opp.

ANDRE ELDSTEPOENGER: For ordens skyld må jeg ta med hvilke poenger Paulus har om eldste i andre brev, men da gjelder dette "mannlige" eldste.

Ikke egenrådig
Ikke bråsint
Ikke ute etter skammelig vinning
Rettskaffen
Gudfryktig
Herre over seg selv
Holde seg til læren
Kunne veilede i læren

Jeg bruker hermetegn på mannlige fordi jeg tror oppskriften gjelder begge kjønn slik jeg forklarte med Føbe og den maskuline ordbruken til Paulus.

Også Peter kommer med poenger om eldstetjensten og sier blant annet at eldste ikke skal være herrer (sjefer) over menigheten. Eldste skulle være selvstendige personer og skulle samle og ha omsorg for selvstendige personer. Vel, det kan hende det kom slaver til samlingene, og de var ikke selvstendige og frie generelt. Men blant kristne var de selvstendige, "her er ikke slave eller fri".

Det er enda flere poenger om eldstetjenesten hvis man skal ta med alt, også om plasseringen av eldstetjenesten i hjemmene.

MODENHET: For å være eldsteperson i urmenighetene, skriver Paulus at vedkommende burde ha barn og at vedkommende hadde oppdratt disse på en god måte. Jeg vet ikke hvorfor. Det kan være at dette gjør en person mer moden, eller at det er et slags bevis på at personen er stødig og omsorgsfull. Paulus selv var singel, og han skriver om hvilke gode muligheter det ligger i å gjøre tjeneste når man er singel. Men når det gjaldt dette med eldste, så mente han at å ha oppdratt barn på en skikkelig måte, var viktig.

I Apg kan man lese at Paulus og Barnabas ikke fikk i gang eldstevalg i hver menighet, men kun i en by der det var forfølgelse. Det er ikke nødvendig å velge eldstepersoner når samlingene går av seg selv. Eldsteoppskriftene Paulus kommer med, gis til i brev til problemområder. Det er kanskje derfor han pusher at folk skal være skikket til tjenesten.

ENKENE MÅTTE VÆRE OVER SEKSTI ÅR: I brevet til Timoteus beskriver Paulus ulike enker. Han skriver så at enker må være over seksti år for på kunne settes på listen over menighetens enker. Det er artig å sjekke greske nettbibler for se hvilke ord som brukes. Man kan kjenne igjen og halvveis forstå en del ord. Det greske ordet som er oversatt til liste på norsk, ligner på ordet katalog. En del bibler oversetter til "innskrives i menigheten", men da høres det ut som at man ikke fikk være en del av menigheten hvis man ikke sto på enkelisten. Man var selvsagt en del av menigheten uansett. Men som eldste/enke ser det ut til at man var blitt valgt av de andre i menigheten til å være en av mange som åpnet hjemmene for samlinger og som rykket ut når noen var syke i menigheten.

IKKE FORSKJELL PÅ TITUS-ELDSTE OG TIMOTEUS-ELDSTE:
Paulus skrev brev både til Timoteus og til Titus. I brevet til Titus er Titus på Kreta for å få i gang valg av eldste i et turbulent miljø. Når vi i dag leser om valg av eldste, pleier man å se for seg at eldste var en formell hierarkisk posisjon, altså at man var et slags styremedlem som bestemte fremtiden, reglene og tiltakene i menigheten. Jeg tror ikke eldste var styremedlemmer, men det er mange som mener det. Går vi så til brevet til Timoteus, så er det samme greske ord (presbuter) som er i bruk, det er bare variasjoner i tekstene angående entall/flertall og mann/kvinne.

Hos Timoteus nevnes mannlige og kvinnelige eldste i samme avsnitt. "Bruk ikke harde ord mot en eldre mann (presbuterō = entall maskulin), men forman ham som en far. Forman unge menn som brødre, eldre kvinner (presbuteras = flertall feminin) som mødre og unge kvinner som søstre, i all renhet."

Ergo kan man gjerne tolke dette til at det fantes både mannlige og kvinnelige eldste.

En argumentasjon mot kvinnelig eldste er å si at ordet for eldstetjeneste - dessverre og forvirrende - var det samme ordet som man brukte når man snakket om gamle menn generelt. Med et slikt utgangspunkt kan man velge og vrake i tolkninger og si at én setning i Timoteus-brevet handler om gamle menn og ikke om menn i eldstetjeneste, og at én setning i Titus-brevet handler om eldstetjeneste og ikke gamle menn. Og med det annulere presbuteras-setningen jeg nevnte i forrige avsnitt.

En slik tolkning eksisterer innenfor ytterveggene i tolkningsrommet. For når det gjelder ord som for eksempel kvinne, så betyr ordet noen ganger kvinne og noen ganger hustru. Hva som menes i hvert tilfelle, kommer forhåpentligvis frem av sammenhengen. Derfor kan noe lignende være tilfelle med eldstetjenesten.

Men jeg mener den tolkningsmuligheten får trange kår når man ser på hva NT sier ellers: "Her er ikke kvinne og mann", Priska som lærer opp Apollos, Føbe som tok vare på Paulus og mange andre, Nymfa med hjemmesamlinger, enkeoppskriften, kvinner som oppfordres til å være sjef på gården, mann og kvinne eier hverandres kropper, osv.

PRESBUTER-ORDET: Ordet prest kommer av det greske ordet presbuter som betyr eldste. GT viser et opplegg med hierarkisk eldste og øversteprest. Men NT kvitter seg med øverstepresten og snur opp ned på eldstetjenesten. I starten av Apg i NT ser man de to paradigmene kjempe mot hverandre.

Det gamle eldste-paradigmet sammen med øverstepresten kaster Peter og andre i fengsel. Ja, de til og med steiner Stefanus når han er så frekk at han sier at Gud ikke bor i bygninger.

Selv mener jeg å se en klar forskjell på GT-eldste og NT-eldste. At et kristent NT-eldste skulle ha hierarkisk makt til, eller ha teologisk dekning for, å sette folk i fengsel, klarer jeg ikke å se. Det må være utenfor tolkningsrommets yttervegger. Men hierarkitilhengere liker å refere til GT når de skal argumentere for at det skal være eldste med sjefsrettigheter i menighetslivet i dag. Da kan de like gjerne også ta med øverstepresten fra GT.

Eldste-ordet ble altså brukt på ganske mye forskjellig, og det er ikke lett å holde tungen rett i munnen:

• GT-eldste (som hadde hierarkisk makt til å sette folk i fengsel og som allierte seg med en øversteprest)
• NT-eldste (som omsorgsfullt åpnet hjemmene og ikke skulle være herrer over menigheten)
• Gamle menn
• Gamle kvinner
• I tillegg har vi de gamle enkene som jeg skriver om i denne artikkelen
• Og i tillegg har vi synonymene/oppfordringene til eldste, for eksempel oppfordres eldstepersoner til å være hyrde (= pastor på latin)

GAMLE ENKER, UNGE ENKER, VIRKELIGE ENKER: Jeg har forsøkt å sortere enkene som Paulus nevner i Timoteusbrevet:

Gamle enker
A) Enker uten familie skulle få støtte. Enten via enkeltpersoner i menigheten, eller via felles hjelp fra menigheten. Men støtten innebar krav om å ikke være en slappfisk som nyter livet og nærmest snylter på menigheten.

B) Enker med familie skulle få hjelp fra familien, ikke fra menigheten.

C) Enker som kunne fungere som eldste. Det er disse enkene som har oppskrift som ligner på mannlige eldste: "Bare den som har fylt seksti år, kan innskrives blant menighetens enker. Hun må ha vært én manns kone, være kjent for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, hjulpet nødlidende og alltid ha vært opptatt av å gjøre det gode."

A, B og C er gamle enker som enten må få hjelp eller som står bra nok på egne ben at de kan være eldste. Den andre gruppen er yngre enker:

Yngre enker uten barn
D) De burde heller gifte seg, få barn, og bli sjef hjemme på gården. Da ligger det en usagt fortsettelse (med mine ord): "Og når hun gjennom en del år har vist at hun kan oppdra barn og for øvrig er en stødig person som har de kvaliteter som nettopp ble nevnt, da kan også hun bli en eldste og ha omsorg for en flokk kristne uten å bestemme over dem."

I det Paulus har skrevet at kvinner bør gifte seg og bli sjef på gården, fortsetter han med en setning om mannlige eldste.

"Eldste (ordet står i maskulin form) som er gode til å ta vare på ("ta vare på"-ordet er det samme Paulus bruker om Føbe) folk menigheten, fortjener dobbelt belønning/ære, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning."

Hvorfor skulle Paulus plutselig begynne å snakke om mannlige eldste etter avsnittene om enker? Kan det være fordi han akkurat er ferdig med å snakke om hvem som er skikket til å være kvinnelige eldste?

En teori kan være at Paulus snakker om kvinner som har vært eldste lenge og som nå er blitt enker. De har vært gift med kristne menn og vært sjefer på gården sammen, og invitert kristne hjem til samlinger. Nå er mannen død og de trenger hjelp fra menigheten når de nå pensjonerer seg etter mange år som kvinnelige pastorer. Så mener Paulus at ikke hvem som helst skal få hjelp av menigheten, men kun de som faktisk har vært i tjeneste. Konklusjonen er uansett den samme: Ja til kvinnelige eldste.

TEKSTENS OPPBYGNING:
1) Paulus starter med å oppfordre Timoteus til å være vennlig mot gamle folk i menigheten.

2) Når Paulus først snakker om gamle folk, er det naturlig at han nevner enker, de er jo normalt de aller eldste. Paulus deler enkene i to, de som trenger hjelp fordi de ikke har familie, og de som ikke trenger hjelp fordi de har familie.

3) Når Paulus først snakker om enker, er det naturlig å snakke om de enkene som fungerte som eldste. Han kommer med en oppskrift på hvordan eldste-enker bør være. Å være eldste innebar antagelig at man ikke vinglete ga opp tjenesten etter noen år, men at man hadde gitt et troskapsløfte ved å bli valgt av menigheten, derfor sier Paulus at unge enker ikke er like godt skikket til eldstetjeneste som godt voksne enker. For unge enker, som ikke hadde barn, var gjerne på jakt etter å stifte familie og dette kunne trekke oppmerksomheten bort fra tjenesten som eldste. For dette har allerede skjedd flere ganger i menigheten og var blitt et problem.

4) Paulus tar på nytt opp de fattige enkene som ikke har familie og kommer med en presisering. Det er ikke slik at menigheten i fellesskap skal hjelpe alle fattige enker som ikke har familie. Det "private initiativ" gjelder selvsagt. Kvinner i menigheten kan gjerne hjelpe fattige enker på egen hånd ved å ha dem boende hos seg. Det er bare de enkene som ikke fanges opp på denne måten, som menigheten i fellesskap skal hjelpe.

5) Men det er ikke bare gamle kvinner (kvinnelige eldste?) som kan være flinke til å ta vare på folk. Paulus går over til å snakke om gamle menn. Gamle menn (mannlige eldste?) som er gode til å ta vare på folk i menigheten, fortjener dobbelt belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning.

Hierarkitilhengere oversetter gjerne punkt 5 slik: "Eldste, som er gode ledere." På engelsk bruker man enda sterkere sjeford og skriver "rule". Men hierarkitilhengerne får et problem når Paulus skriver om Føbe. For det er det samme greske ordet Paulus bruker der, og da var i tilfelle Føbe sjefen til Paulus. Den mest sannsynlige riktige oversettelsen er derfor "ta vare på", altså en omsorgsdimensjon, ikke en sjefedimensjon.

Det er mange variabler å holde øye med når man skal tolk avsnitt om eldste. Skriver Paulus om eldstetjenesten eller skriver han om godt voksne personer? Enkelte mener at det var ikke noe forskjell...

JEG LETER IKKE ETTER TEOLOGISKE DETALJREGLER: Ser man NT under ett, mener jeg man gjerne kan invitere til menighetssamling hjemme uten å ha barn, selv om Paulus har barneoppdragelse som krav til eldste når han skriver til problemområder.

Paulus er mot lovdetaljer fra GT om matregler og slikt, og det er med denne bakgrunnen vi må lese hans eldsteoppskrifter i NT. Det er ikke detaljregler som skal følges som en lov. Når jeg graver meg i detaljene er det for å vise konklusjonen til Paulus: "Frihet i Kristus!" "Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner." osv. Detaljer i Bibelen brukes gjerne mot denne positive hovedkonklusjonen. Man graver seg ned i detaljer for å forsøke å bevise at kvinner ikke kan ha alle tjenester i menigheten. Derfor går jeg inn i detaljene for å slå tilbake mot en negativ hovedkonklusjon.

HER HAR DU NOEN SPØRSMÅL Å BRYNE DEG PÅ:

• Hvorfor måtte enker med lavstatustjeneste ha vandelsattest?
• Hvem var eldste hjemme hos Priska og Nymfa?
• Hvorfor tok ikke Paulus og Barnabas initiativ til eldstevalg i alle menigheter på sin misjonsreise?
• Hva mener Paulus med at gifte kvinner skal være despot på gården?
• Hvordan forklarer du at oversetterne bruker ulike ord ved Føbe som "tok vare på" Paulus i motsetning til eldste/gamle menn som er "gode ledere" nå det er det samme greske ordet som er i bruk?
• Hvorfor er eldsteoppskriften så lik enkeoppskriften?
• Hvorfor bruker Paulus et maskulint språk i menighetstjeneroppskriften når han et annet sted anbefaler en kvinnelig menighetstjener?