Mitt foreløpige syn på nattverden

• Nattverd ble i urmenighetene som regel holdt i forbindelse med et skikkelig måltid
• Nattverd er til minne om Kristus
• Nattverd er å takke Gud
• Nattverd er fellesskap i menigheten og fellesskap med Kristus
• Nattverdsmat og nattverdsdrikke skal, før det deles, være helt. Dette for å symbolsk vise at menighet og Kristus er én kropp, og at alle i menigheten får næring fra samme kilde. Man kan ikke ta 20 poteter og dele ut en potet til hver under nattverden. Symbolikken viser da mange kilder. Man kan heller ikke ta 4 flatbrødskiver og dele i fem deler hver slik at man får 20 biter. Man kan heller ikke ta 20 kjeksbiter. Heller ikke 20 minibrød. Men ett brød som deles på alle viser riktig symbolikk, for da spiser alle av samme opphav. Man kan godt bruke et rundstykke eller en bolle. Også det er like hverdagslig som brød og vin, og det er helt (samme kilde/opphav/hode) før det deles på alle.
• Nattverd er trosbekjennelse. ”For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.”

Selv tror jeg ikke at brødet i nattverden blir til Jesu kropp bokstavelig. Et av poengene er at menigheten er Jesu kropp. Og Jesus er hodet på den kroppen. Når Jesus sier ”min kropp”, så er det snakk om fellesskapet i menigheten. Samt hver enkelt kroppsdel, altså hvert enkeltmenneske i menigheten.

Når menigheten holder samling, og man spiser et skikkelig måltid, så gir det rammer der man kan bygge hverandre. Det gir mulighet for utveksling av kjærlighet. Jesu kropp, menigheten, bygges. I urmenighetene kunne dette være noe så enkelt som at de med mye mat kunne dele med dem som hadde lite mat. Paulus kjefter på en menighet der man ikke ville dele. Den ene var sulten mens den andre drakk seg full.

I tillegg, eller først og fremst, betyr ”min kropp” at Jesus er frelser, hode, kilde og sentrum midt i menighetens fellesskap.

Har brødet og vinen ulik symbolikk? Muligens handler brødet mest om ”kropp”, det vil si ”fellesskap i menighet med Jesus som kilde”. Og vinen handler mest om Kristus som frelser, fordi vin symboliser at Gud selv lot seg korsfeste og da rant det blod.

Nattverden er et alt-i-ett-opplegg: Trosbekjennelse, takksigelse, minne, fellesskap horisontalt og vertikalt, ettertanke, osv.

KROPP
I forbindelse med nattverden blir altså ordet kropp brukt. Her er noen eksempler på bruk av ordet kropp i NT:

• Menigheten er Kristi kropp, står det i korinterbrevet.
• 1. kor 11:23: I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» Eller les hele 17-33.
• 1. Kor 12:27: Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer.
• Ef 1:22: Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.
• 1. Kor 10:14: ”Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir ikke det del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.”
  

Til den siste teksten, tenker jeg slik: Man blir ikke kristen av å drikke nattverdvin, det blir i tilfelle det samme som å tvangsdøpe folk. Man blir kristen fordi man tror. Når man deltar i nattverd, så er det uttrykk for tro.

TRADISJONEN HAR ØDELAGT FORSTÅELSEN AV NATTVERDEN
Nattverd er ikke et lett emne. Tradisjonen har vært ødeleggende. I urmenighetene hadde man kjærlighetsmåltider der man kunne bygge hverandre i hjemmene. Men noen generasjoner senere hadde man begynt å bygge kirker. Folk ble sittende i benkerader. Måltidet forsvant. Fellesskapet fikk vanskeligere rammer. Nattverden ble til en organisert kjeksbit tatt ut av sin sammenheng. Symbolikken ble borte, både i seg selv (ett brød, ikke mange brød) og i den sammenheng den sto i (fellesskapsmåltid).

Nattverd bør oppgraderes i dagens menighetsliv. Siden nattverd involverer fellesskap og måltid, er husmenighet ikke noen dum løsning i den sammenhengen.

Det at hele menigheten har samme kilde, hele menighetskroppen har ett hode, kan muligens også symbolisere at det ikke skal være en rangordning i menigheten. Hvis dette er riktig, ble det et brudd med denne tanken på det kjente nikeamøtet på 300-tallet. Da bestemte biskopene at alle biskoper skal få nattverden før prester og diakoner. Når dette måtte befestes i et vedtak, tyder det på at de ikke hadde noen skriftsteder å slå i bordet med. Kanskje var dette vedtaket et avgjørende brudd med en av nattverdens opprinnelige hensikter.

Som sagt, dette er mitt foreløpige syn på nattverd. Jeg har ikke tatt dypdykk i temaet. Jeg tør ikke sette to streker under svaret. Biskopene med sine etterbibelske tradisjoner har gjennom en lang kirkehistorie gjort at vi i dag er ganske blanke på hva nattverd egentlig er. Også de senere frikirkelige pastorene har vært preget av gamle tradisjoner. De deler for eksempel ut flatbrød i gudstjenesten uten at det er et skikkelig måltid involvert. Rammene er hentet fra Tradisjonen og ikke fra urmenighetene.

Jeg håper det allmenne prestedømme (alle kristne) kan bidra med bedre forståelse av hva nattverd er. Med utgangspunkt i Skriften alene-prinsippet må vi studere og samtale om hva NT sier om nattverd.