NORGE TRENGER 300 000 NYE PRESTER: I dag har hver prest i Den Norske Kirke ansvar for 1.500 personer. Man kan få litt ulike tall etter hvordan man regner. Idealmodellen er visst rundt 2.500. En hyrde med to tusen i flokken, kan umulig kjenne navnene på hver enkelt. Bør ikke en hyrde det?
Bør ikke medlemmene i menigheten slippe å gå gjennom en sekretær for å få snakke med hyrden? Menighet er ikke snakk om å lede en organisasjon. Sjefer leder organisasjoner. Det er snakk om å bygge mennesker. Da må man være hyrde.
Ved en tidobling av antall prester, vil hver prest ha ansvar for 150. Det begynner å hjelpe. Da kan hyrden huske navnene. Men fremdeles vet ikke hyrden hvordan uka har vært for hver enkelt. For at hyrden skal kunne ha god tid til alle, bør antall prester 100-dobles. Da blir det 300.000 prester som er hyrde for 15 personer hver.
Hvordan få tak i tre hundre tusen prester? Jeg ser ingen annen løsning enn å satse på husmenigheter der presterollen er omdefinert. De nye prestene har ikke ansatte, de skriver ikke prekener, de er ikke øverste leder for en rekke virkegrener, de lager ikke visjoner og strategier, de hverken leser eller skriver rapporter. Men de åpner hjemmene og ordner et måltid for en liten flokk som får plass i boligen. Der samtaler man rundt maten, ber, deler noen oppmuntringer eller bekymringer og planlegger en håndsrekning.
En slik hushyrde bør ikke være sjef. For da er det risiko for at dynamikken ødelegges. Da forventer alle at sjefen har forberedt et innlegg, at sjefen skal ta de fleste initiativene, at sjefen skal sørge for at samlingene er trivelige. Da kommer man med en forventing om å bli underholdt. Når det ikke er en sjef, begynner folk å bidra med sitt. Én har et innlegg. En annen har en oppmuntring. Det blir balanse i nådegavene.
For å sikre at hyrden ikke oppfører seg som en sjef, kan det være lurt å ha flere hyrder i samme flokk (hyrder står alltid i flertall i NT). Det kan for eksempel bety at man bytter på hvilket hjem man møtes i.
Den Norske Kirkes strategi er å ha én prest pr 2.000 personer. Det samme ønsker frikirkene. Pastorene drømmer om at den lille menigheten skal vokse til noen hundre medlemmer, og derfra videre til noen tusen medlemmer. Jeg tror denne strategien er feil. Det allmenne prestedømme må utløses. Det må kry av små hushyrder. Det er deg, det.
x 0,0004: Slik regner myndighetene ut idealforholdet mellom prest og antall medlemmer:
PS: I Det nye testamentet fins det ikke en tjeneste som heter hyrde. Det er eldstepersonene som får oppfordringer om å være som hyrder. Jeg skriver mer om det i andre artikler.
Bør ikke medlemmene i menigheten slippe å gå gjennom en sekretær for å få snakke med hyrden? Menighet er ikke snakk om å lede en organisasjon. Sjefer leder organisasjoner. Det er snakk om å bygge mennesker. Da må man være hyrde.
Ved en tidobling av antall prester, vil hver prest ha ansvar for 150. Det begynner å hjelpe. Da kan hyrden huske navnene. Men fremdeles vet ikke hyrden hvordan uka har vært for hver enkelt. For at hyrden skal kunne ha god tid til alle, bør antall prester 100-dobles. Da blir det 300.000 prester som er hyrde for 15 personer hver.
Hvordan få tak i tre hundre tusen prester? Jeg ser ingen annen løsning enn å satse på husmenigheter der presterollen er omdefinert. De nye prestene har ikke ansatte, de skriver ikke prekener, de er ikke øverste leder for en rekke virkegrener, de lager ikke visjoner og strategier, de hverken leser eller skriver rapporter. Men de åpner hjemmene og ordner et måltid for en liten flokk som får plass i boligen. Der samtaler man rundt maten, ber, deler noen oppmuntringer eller bekymringer og planlegger en håndsrekning.
En slik hushyrde bør ikke være sjef. For da er det risiko for at dynamikken ødelegges. Da forventer alle at sjefen har forberedt et innlegg, at sjefen skal ta de fleste initiativene, at sjefen skal sørge for at samlingene er trivelige. Da kommer man med en forventing om å bli underholdt. Når det ikke er en sjef, begynner folk å bidra med sitt. Én har et innlegg. En annen har en oppmuntring. Det blir balanse i nådegavene.
For å sikre at hyrden ikke oppfører seg som en sjef, kan det være lurt å ha flere hyrder i samme flokk (hyrder står alltid i flertall i NT). Det kan for eksempel bety at man bytter på hvilket hjem man møtes i.
Den Norske Kirkes strategi er å ha én prest pr 2.000 personer. Det samme ønsker frikirkene. Pastorene drømmer om at den lille menigheten skal vokse til noen hundre medlemmer, og derfra videre til noen tusen medlemmer. Jeg tror denne strategien er feil. Det allmenne prestedømme må utløses. Det må kry av små hushyrder. Det er deg, det.
x 0,0004: Slik regner myndighetene ut idealforholdet mellom prest og antall medlemmer:
- Antall prester = medlemstall x 0,0004 (betyr 1 prest pr 2.500 medlemmer.)
- Antall diakoner = medlemstall x 0,0002
- Antall kateketer = medlemstall x 0,0002
- Antall kantor/organist = antall gudstjenester/60.
PS: I Det nye testamentet fins det ikke en tjeneste som heter hyrde. Det er eldstepersonene som får oppfordringer om å være som hyrder. Jeg skriver mer om det i andre artikler.
Kommentarer
Detta ger mig idén att ta kontakt med den nya regeringens minister Sten-Otto Littorin. De nya arbetstillfällena i Sverige finns i det kyrkliga och frikyrkliga behovet av flera präster och pastorer.
Skämt åsido; husmenigheten som nyckeln för församlingsbyggandet inger tro, hopp och kerlighed inför morgondagen.