søndag 13. juni 2010

Pinsebevegelsen, dåpen og det problematiske medlemskapet. Del 1.

Pinsebevegelsen skal i ett år drøfte om andre kristne kan bli medlemmer i deres lokale menigheter. Dessverre har man i pinsemenighetene fått minst fire klasser:

A-klassen: Styret
B-klassen: Lederne
C-klassen: Ikke-lederne
D-klassen: Barnedøpte 

De barnedøpte kan gjerne være veldig aktive i menighetslivet, men de får ikke lov til å bli medlem, dermed får de ikke lov til å avgi stemme på menighetsmøtet eller være leder. Det er dåpsmåten som stenger for dette, pinsevennene krever at dåpen skjedde av egen vilje. Her står paradoksene i kø, pinseledere kan for eksempel gjerne be en luthersk barnedøpt prest holde preken, mens en barnedøpt stille mus i kirkebenken nektes medlemskap.

Jeg mener Bibelen ikke opererer med medlemskap, men med ord som tilhørighet eller lignende. Ordet menighet brukes i NT både om husmenigheter og om alle kristne som fins til sammen. Det ligner på alle som har for eksempel engelsk som morsmål, de kan man samle i små eller store grupper på kryss og tvers. Ordet medlem passer ikke inn i en slik forståelse.

Hvis du selv blir møtt med et nei i pinsemenigheten, så husk at det fins et alternativ:

Samles man i ikke-hierarkiske husmenigheter er det lettere å leve ut en organisk forståelse av ordet menighet. Det blir ikke problemfritt, men det åpner for at man møtes først og fremst som kristne, ikke som pinsevenner eller lutheranere. At man er sammen, betyr ikke at man støtter alle teologiske synspunkter som er tilstede.

Pinsevennene bør på sin side tenke gjennom hvorfor de i sitt innmeldingsskjema i prinsippet godtar nær alle mulige teologiske standpunkter bortsett fra barnedåp. Man kan i prinsippet være 99 % katolikk, lutheraner eller ortodoks og bli medlem av en pinsemenighet, så lenge dåpen er korrekt. Og man kan være 99 % pinsevenn og nektes medlemskap fordi man er barnedøpt.

Teksten på innmeldingsskjemaet er slik:

"Jeg undertegner herved på at jeg vil melde meg inn i pinsemenigheten. Det innebærer at jeg bekjenner den apostoliske trosbekjennelse, er døpt som troende til Jesus Kristus og anerkjenner Bibelens ord som Guds sanne ord, gitt mennesker ved Den Hellige Ånd. Jeg vil rette meg etter menighetens vedtekter, og jeg vil positivt støtte opp om menighetens visjon, verdier og virksomhet, så langt jeg har evne til og med den utrustningen jeg gis ved Guds nåde i Jesus Kristus." 

Oppdatering: Her er del 2 

1 kommentar:

Are Karlsen sa...

I dag har vi lettere for å akseptere at det finnes ulike syn og tolkninger i teologiske spørsmål. Jeg tenker at det henger sammen med det postmoderne, kulturelle klimaet, og er ikke bare negativt. Dessuten, i en ikke-hierarkisk setting, er det ingen enkeltperson eller instans som har definisjonsmakten på hvilken tolkning som er den rette. Enighet i lærespørsmål er et mål som vi må arbeide mot, men ingen betingelse for enhet. Men potensialet for splittende uenigheter er absolutt til stede selv i en slik setting.

Dåpsspørsmålet har et spesielt historisk perspektiv. Under modernismen gjaldt absoluttene: Det var bare én tolkning som kunne være den rette i en gitt sammenheng. Dessuten ble teologien brukt til å definere institusjonen og det hierarkiske reviret. Dine standpunkter viste hvor du hørte hjemme. Barnedåpen var ikke en dåp til Kristus, men en dåp til "norskdommen" og starten på livet og din plass i samfunnet. Samtidig legitimerte den lutherdommen som statsreligion, siden alle borgere lot barna døpe, og dermed Kirkens sugerør i statskasssen. Kristus og kristenlivet ble i denne sammenhengen helt underordnet.

Voksendåpen eller troendes dåp var et oppgjør med og opprør mot både statsreligionen og denne formen for kristendom. Og opprørerne eller dissidentene som de ble kalt i lovverket, har måttet betale en tildels høy pris for sitt avvik. Derfor sitter aksept av barnedåp som medlemskriterium langt inne i visse kretser.

Men i en ikke-hierarkisk og ikke-institusjonell forståelse av menigheten, blir medlemsskap som begrep meningsløst, fordi det finnes ikke noe å forankre medlemsskapet i. Menigheten er ingen enhet det er mulig å melde seg inn i. Menigheten er et fellesskap man kan velge å være en del av.

Derfor er ikke vår dåp et medlemskriterium, men handler ene og alene om mitt forhold til Kristus og Ordet.