I pinsebevegelsen har sterkere lederskap de siste årene blitt satt frem som løsning for menighetene. Man har til og med begynt å ta i bruk ord som ”legfolket” og ”hierarki”.
Å gå den andre veien, å snakke om gjensidig underordning og husmenigheter, har vært omtrent tabu.
I dag dukket det opp en artikkel i nettavisen til pinsevennene som i det minste nevnte ordet flat struktur.
Ivar Granum, som etter hva jeg forstår er pastor i en metodistkirke, skriver at det skal være flat struktur i lederskapet i menighetslivet. Han skriver at i NT finnes ingen autoritetspyramide hvor den ene lederen rangerer over den andre.
Ja, det er riktig det, men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke ha flat struktur i resten av menigheten? Hvorfor er det kun lederne som kan makte gjensidig underordning seg i mellom?
Jeg skjønner at det er vanskelig å se for ikke-hierarki i dagens menighetsliv hvor man har ansatt personer til å preke og døpe og der det er mange aktiviteter samlet under samme paraply. Men hvem har sagt at et slikt menighetsliv er forbildet?
Granum kommer med en del påstander om urmenigheten, han setter for eksempel likhetstegn mellom ordene forstander og pastor. Det er interessant, for da må Føbe ha vært pastoren til Paulus, hvis man sjekker gresken. Det kan godt være at Føbe var pastoren til Paulus, men da passer det ikke å bruke ordet leder om pastorrollen. Det er lite sannsynlig at Føbe som er nevnt en gang i Bibelen, var lederen til Paulus.
Pastor er altså tjener, ikke leder. Pastor er ikke tjenende leder. Pastor er tjener.
Videre mener Granum at husmenighetene er underlagt lederskapet i området. Fins det eksempler på husmenigheter som er underlagt pastorer i NT? Hvem var for eksempel pastoren til Priska og Akvillas? Nei, jeg tror heller det var Priska og Akvillas som selv var pastorer og åpnet sitt hjem for en flokk kristne, slik var det en husmenighet.
Hva betyr i tilfellet ”underlagt lederskapet”? Hva betyr det i praksis? I flere år har jeg på nettsidene mine oppfordret pastorer til å komme med konkrete eksempler på hva lederskap i menighetslivet betyr. Det vil si at de forteller hva kun ledere kan gjøre, ikke hva som er felles for ledere og ikke-ledere. For eksempel det å oppmuntre andre, er noe både ledere og ikke-ledere kan gjøre. Så det er felles og ikke spesielt for ledere.
Her er starten på en liste som kan testes mot NT:
Å gå den andre veien, å snakke om gjensidig underordning og husmenigheter, har vært omtrent tabu.
I dag dukket det opp en artikkel i nettavisen til pinsevennene som i det minste nevnte ordet flat struktur.
Ivar Granum, som etter hva jeg forstår er pastor i en metodistkirke, skriver at det skal være flat struktur i lederskapet i menighetslivet. Han skriver at i NT finnes ingen autoritetspyramide hvor den ene lederen rangerer over den andre.
Ja, det er riktig det, men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke ha flat struktur i resten av menigheten? Hvorfor er det kun lederne som kan makte gjensidig underordning seg i mellom?
Jeg skjønner at det er vanskelig å se for ikke-hierarki i dagens menighetsliv hvor man har ansatt personer til å preke og døpe og der det er mange aktiviteter samlet under samme paraply. Men hvem har sagt at et slikt menighetsliv er forbildet?
Granum kommer med en del påstander om urmenigheten, han setter for eksempel likhetstegn mellom ordene forstander og pastor. Det er interessant, for da må Føbe ha vært pastoren til Paulus, hvis man sjekker gresken. Det kan godt være at Føbe var pastoren til Paulus, men da passer det ikke å bruke ordet leder om pastorrollen. Det er lite sannsynlig at Føbe som er nevnt en gang i Bibelen, var lederen til Paulus.
Pastor er altså tjener, ikke leder. Pastor er ikke tjenende leder. Pastor er tjener.
Videre mener Granum at husmenighetene er underlagt lederskapet i området. Fins det eksempler på husmenigheter som er underlagt pastorer i NT? Hvem var for eksempel pastoren til Priska og Akvillas? Nei, jeg tror heller det var Priska og Akvillas som selv var pastorer og åpnet sitt hjem for en flokk kristne, slik var det en husmenighet.
Hva betyr i tilfellet ”underlagt lederskapet”? Hva betyr det i praksis? I flere år har jeg på nettsidene mine oppfordret pastorer til å komme med konkrete eksempler på hva lederskap i menighetslivet betyr. Det vil si at de forteller hva kun ledere kan gjøre, ikke hva som er felles for ledere og ikke-ledere. For eksempel det å oppmuntre andre, er noe både ledere og ikke-ledere kan gjøre. Så det er felles og ikke spesielt for ledere.
Her er starten på en liste som kan testes mot NT:
- Kun lederne bestemmer hvilke sanger som skal synges?
- Kun lederne har nærmest enerett til å preke?
- Kun lederne bestemmer hvem som kan bidra med sang/drama/innslag/preken?
- Kun lederne bestemmer visjonen/målene?
- Kun lederne tar avgjørelsen i lærespørsmål?
- Kun lederne, eller noen lederne delegerer til, kan døpe?
- Kun lederne kan forette nattverd?
Kommentarer
Et spørsmål: Når du skriver slikt som dette, sender du da link til artikkelen til den du skriver om?
Epostadressen til Granum står på Metodistkirkens hjemmeside (ivar.granum at metodistkirken dot no), og det er jo godt mulig han ville blitt happy for å lese kommentaren din?
matt.20.25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. 26 Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, 27 og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell.
DETTE er den bibelske modell, altså ett motsatt lederhierki, enn det som er i verden.
slik sett så kan man saktens lure på hvorfor vi ser akkurat verdens hierki i de kirkelige maktstukturer.
Kan det være at det er denne verdens gud som styrer denne?
DVS. han som ofte kler seg om til lysets engel?