BYGGE MENNESKER

En av de store lede(r)stjernene for menighetsliv har lenge vært Willow Creek i USA. Under denne merkelappen har det spredd seg en menighetsmodell til mange land som går ut på blant annet dette: Størst mulig gudstjenester med tyngdepunkt på scenen med bra musikk, preken og drama Mange aktiviteter i ulike rom ellers i uka Fokus på lederskap og pyramidestruktur Flest mulig medlemmer loses inn i tjeneste i det store menighetsapparatet Etter hvert også en satsing på husgrupper underlagt stormenigheten Også mange norske menigheter har vært preget av denne måten å tenke menighet på. Men i et par-tre års tid har enkelte personer i Norge sagt at denne modellen har såpass mange svakheter at man bør ”snu menighetene opp ned” og satse på husmenigheter. Men til nå har det ikke vært gjennomslag for å tenke nytt. Begrepet husmenighet har blitt møtt med kritikk. Det er litt uklart om Willow legger bort ledermodellen med pyramidestruktur. Randy Frazee heter en kar som for halvannet år siden ble hyret i...

Av Sjur Jansen Hva mener egentlig Jesus i Matteus 23 der han sier at vi ikke skal kalle noen for far, lærer eller mester? Jeg tror Jesus sier vi ikke skal lage hierarkier. Vi skal ikke stå i et avhengighetsforhold til en leder. Vi skal være som søsken, og ha Gud som far. Matteus 23 er en av mange bibeltekster som brukes av organiske husmenigheter for å argumentere for at det ikke skal være hierarki i kristne samlinger (menigheter). Her er et utdrag av Matteus, kapittel 23: "De [skriftlærde og fariseerne] binder tunge bører som ikke er til å bære, og legger dem på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem. Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. De gjør sine bønneremmer brede og minneduskene store. De elsker å ha hedersplassene i selskaper og sitte fremst i synagogene, og de ser gjerne at folk hilser dem på torget og kaller dem 'rabbi'. Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle s...

SKALA FOR KRISTNE SAMLINGER 1) ”Der to eller tre er samlet” 2) Hussamlinger (organisk husmenighet) 3) Fellessamlinger av husmenigheter 4) Små kirkesamlinger (tradisjonell menighet) 5) Store kirkesamlinger (tradisjonell menighet) 6) Kirkesamfunn I hvilke samlinger bør det være hierarkier? Ved å starte i den ene enden av skalaen, kan du se om du endrer tankesett på veien bort til den andre enden. Så kan du også ta turen den andre veien og se om det samme skjer da. Hierarki kan ha en demokratisk grunnmur. Men ofte overdrives menighetsdemokratiets kraft. Det er ikke lett for et menighetsdemokrati å bytte ut en leder som er ansatt. Kanskje lederen til og med ansatt av staten. Samtidig brukes gjerne demokratilederskap som argument for å hindre at overgrep skjer i menighetslivet. Det er for så vidt riktig, selv om også slike hierarkier kan gi overgripere mer makt til å gjøre enda større overgrep. Men selv om demokratihierarki brukes som et positivt argument, vil ikke folk ha dette inn i sin e...

Av Sjur Jansen I det nye testamentet ser vi at det var mann som nylig var blitt kristen som døpte Paulus. Det var ikke en kirkelig embetsperson i form av en prest, pastor eller biskop som utførte håndspåleggelse og dåp. Også Filip er et eksempel på det allmenne prestedømme, han reiste rundt på egen hånd og evangeliserte og døpte. Heller ikke Filip var pastor, prest eller biskop. Da apostlene var døde, vokste det frem hierarkier i menighetene. Snart fikk man bybiskoper og landsbiskoper. Dette er begreper som ikke finnes i Det nye testamentet. Allerede omkring år 160 kom det protester på de nye kirkeordningene. Montanus fikk på denne tiden en stor tilhengerskare. Han mente at kristne kunne ha direkte kontakt med Den hellige ånd og at alle burde være prester. Vanlige kristne ble oppfordret til å døpe og lede nattverdsfeiringen. Paulus var det store forbildet for montanistene. Alt dette støtter jeg. Men Montanus hadde synspunkter som jeg overhodet ikke støtter. Han trodde nesten at han var...

Av: Sjur Jansen I Det nye testamentet er ordet tjener nevnt 164 ganger. Jesus som leder er nevnt 9 ganger. Men ellers er ordet leder nevnt negativt eller irrelevant 12 ganger. Kun 7 ganger er ordet (vei-)leder nevnt på en positiv måte i urmenighetslivet. De gangene ledere omtales, står de som regel enten i et negativt lys eller i en mening der det ikke indikerer hierarki. Betydningen er stort sett å være et forbilde eller være noen som veileder. Men par eksempler kan riktignok åpne for en styringstjeneste av en eller annen type. Men ordet leder slik vi oppfatter det i våre dager med visjonsrett og gjennomskjæringsrett er det vanskelig å finne dekning for. Lederskap i dag betyr å ha retten til å bestemme rammene ("vi synger bare engelske lovsanger i denne menigheten"), bestemme hva som skal skje ("i dag har jeg fått tak i Nils til å holde en tale for dere"), gi ordrer ("fikser du en bedre mikrofon til tirsdag?"), retten til skjære igjennom ("nå gir jeg...

Are Karlsen setter ulike verdier i menighetslivet opp mot hverandre. På den måten rister han i holdninger og tradisjoner og tvinger folk til å tenke gjennom viktige poenger. På bloggen sin tester han denne gangen dette: "Åndens ledelse - ikke pastor". Det er ikke så ofte, men noen ganger opplever jeg Åndens ledelse. En gang var jeg for eksempel sammen med en håndfull kristne mennesker, og det ble en kort bønnestund. Jeg kjente ikke de andre, bare noen av dem litt. Plutselig fikk jeg en indre overbevisning om at en av personene hadde trøbbel med sine foreldre. Jeg er vanligvis svært forsiktig i bønnestunder, og jeg har høy terskel før jeg legger hendene på noen, men denne gangen kjente jeg slags plikt til å gjøre noe med saken. Jeg la en hånd forsiktig på vedkommende og ba en bønn om at det problematiske forholdet skulle ordne seg. Vedkommene hørte hva jeg ba om og brast sammen i gråt. - Hvordan kunne du vite om konflikten med foreldrene? spurte vedkommende etterpå og takket f...

Av Sjur Jansen Mange påstår at livet i urmenighetene var hierarkisk. Men ingen klarer å tegne et logisk hierarkisk kart. Mon tro om løsningen er kjempeenkel? Samme i hvilken ende man starter, er det vanskelig å tegne opp et hierarkisk kart over tjenester i urmenighetene. Den klassiske katolske modellen tar utgangspunkt i biskop, prest og diakon. Så har man føyd til erkebiskop og lignende senere. Men jeg mener å ha gode argumenter for at biskop og prest var samme personer i urmenighetene, det viser jeg i andre artikler. Den klassiske modellen har et tynt grunnlag. De som holder seg til den katolske modellen, sier gjerne også at Jakob var biskop og toppleder i Jerusalem, selv om han aldri nevnes med en slik tittel i NT. Argumentet er at det ble holdt et stort teologisk diskusjonsmøte hjemme hos Jakob. Men et sted måtte man jo være når man ikke hadde kirker, så det er ikke et tungt argument. Uansett, hvis Jakob var toppleder, så må han ha hatt apostlene under seg, og de andre biskopene un...