Av: Sjur Jansen
I Det nye testamentet er ordet tjener nevnt 164 ganger. Jesus som leder er nevnt 9 ganger. Men ellers er ordet leder nevnt negativt eller irrelevant 12 ganger. Kun 7 ganger er ordet (vei-)leder nevnt på en positiv måte i urmenighetslivet.
De gangene ledere omtales, står de som regel enten i et negativt lys eller i en mening der det ikke indikerer hierarki. Betydningen er stort sett å være et forbilde eller være noen som veileder. Men par eksempler kan riktignok åpne for en styringstjeneste av en eller annen type.
Men ordet leder slik vi oppfatter det i våre dager med visjonsrett og gjennomskjæringsrett er det vanskelig å finne dekning for.
Lederskap i dag betyr å ha retten til å bestemme rammene ("vi synger bare engelske lovsanger i denne menigheten"), bestemme hva som skal skje ("i dag har jeg fått tak i Nils til å holde en tale for dere"), gi ordrer ("fikser du en bedre mikrofon til tirsdag?"), retten til skjære igjennom ("nå gir jeg plass til kun to innlegg til, så avslutter vi dette komitémøtet"), og stå for visjonene ("vi skal bygge tre kristne barnehager innen ti år").
Men jeg finner ikke dekning i NT for at det for eksempel skal være en sangleder som bestemmer hvilken musikkform menigheten skal legge seg på. Det kan likevel være at NT åpner for en slik organisering for oss i våre dager. Men etter mitt syn kan man ikke bruke NT for å påvise et slikt opplegg i umenighetene.
Hebr 13.7:
"Glem ikke deres (vei-)ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!"
Ordet som er brukt på gresk er ”hegeomai”. Det har som sagt flere betydninger; enten leder/anfører/hersker/fyrste eller anse for/holde for/aktes for. Siden Peter sier at eldste ikke skal herske over menigheten, peker det i retning betydning nummer to: aktelse for ordet.
Dette passer også til avslutningen av setningene som er ”de som talte Guds ord til dere” og ”ta deres tro til forbilde”. Antagelig var disse misjonærene allerede døde for det står ” Tenk på deres liv og utgangen det fikk”. Enkelte oversettelser skriver rett ut at de er døde.
Det er altså mye som taler for det ikke var snakk om sjefer, som var i levende live, og som man skulle være hierarkisk under.
I 1930-oversettelsen står det veiledere. I nyere oversettelser står det ledere. Uansett er definisjonen på disse (vei-)lederne de som brakte evangeliet til området (de som talte Guds ord til dere). Poenget er å ha deres liv og tro til forbilde. Her er det ikke snakk om hierarki eller gjennomskjæringsrett.
I setningen etter kommer begrunnelsen for at man skal ha (vei-)lederne til forbilde, for det er dessverre noen andre som maser om å innføre unyttige matregler i menigheten.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Hebr 13.17:
"Vær lydige mot deres (vei-)ledere og rett dere etter dem! (gjør som de sier)"
Også her brukes ordet ”hegeomai” som best oversettes med veiledere. Legg merke til at også her står ordet i flertall. Det gjør det vanskelig å argumentere for en toppleder.
Teksten forteller at menigheten har et press fra andre lærer, det vil si noen som vil innføre unyttige matregler, slik jeg nevnte over. Teksten oppfordrer til å høre på de som har satt seg inn i den kristne læren som sier nei til matregler, og følge det de sier. Teksten betyr ikke nødvendigvis å legge seg under i et hierarki der ledere bestemmer. Sagt på en annen måte: Hvis man retter seg etter en frigjørende lære, blir man fri.
Disse veilederne ser enkeltmennesker og vet hvordan folk har det. De "våker over sjelene". Samtidig er de opptatt av frigjørende lærespørsmål. En gang skal disse hyrdelærerne avlegge regnskap for sine egne liv. Har de sett enkeltmennesker? Har de oppmuntret folk til å følge den kristne lære? Har de selv vært en forbilde i denne læren? Teksten oppfordrer hver enkelt i menigheten til å ikke gjøre det vanskelig for disse hyrdelærerne. For det er til det beste for hver enkelt i menigheten om tjenesten til hyrdelærerne går lett. For da unngår man matregler og hierarkier som det var ellers i samfunnet.
”Å våke over sjelene” høres ut som en tilsynstjeneste. Og antagelig er det snakk om nettopp eldstetjenesten. Å våke kan tolkes til å være tidlig ute med en advarsel (kilde: Studiebibelen). Og hvis man ikke hører på en tidlig advarsel, er advarselen til liten hjelp. Og det er nettopp slik vers 17 avsluttes.
Selv om man får et ansvar, betyr ikke det at man har fått retten til å bestemme. Å stå vakt på fjellet og skue etter farlige dyr når resten av gjengen har slått leir nede i dalen, betyr at man har tatt på seg et ansvar. Så må man rope ut hvis det skjer noe. Men det betyr ikke at man har retten til å bestemme hva hver enkelt i leiren skal gjøre eller hvilke sanger de skal synge.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Hebr 13.24:
"Hils alle deres (vei-)ledere og alle de hellige!"
Alle de hellige = de kristne. Veileder betyr ikke nødvendigvis å lage et hierarki eller at det fins ledere med gjennomskjæringsrett. Se punktene over. Samme greske ord brukes. Og igjen står ordet i flertall.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
1. Tim 5.17:
"Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbelt belønning (ære), særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning."
Aller først: Igjen står ordet i flertall. Toppleder utelukkes.
Her brukes det greske ordet "proistemi". Det betyr å forestå/styre/stå foran eller støtte/hjelpe/ta hånd om. I Titus 3:14 ser det ut til at meningen er å ”ta initiativ”. Der er det snakk om at Titus bør ta initiativ til å hjelpe Apollos slik at han har det han trenger på en reise. Det er altså flere betydninger.
Siden det er snakk om eldste, og Peter sier at de eldste ikke skal være herrer over menigheten, peker dette mot en mykt meningsinnhold.
Eldste i seg selv fortjener ikke dobbel lønn/ære. Men de som gjør tjenesten sin godt, fortjener dette. Dette brevet blir sendt til en problemmenighet der det er fyll, surr og press fra en nedbrytende lære. Noen måtte ta et ansvar for å verne om den kristne lære. Derfor måtte en eldstetjeneste etableres. Men å verne om en lære betyr ikke å lage et hierarki, men å være et godt forbilde samt være utholdende i læredebatter.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
1. Tim 3.4:
"Han må lede/ta vare på (proistamenon) sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn."
Vi befinner oss fremdeles i problemmenigheten nevnt i punktet over. Teksten handler om de som kan tenke seg å åpne hjemmet for menigheten. Fra Peters brev, som nevnt tidligere, vet vi at eldste ikke skulle være herrer over menigheten, samtidig skulle eldste heller ikke selv være underlagt menneskelige herrer (brevene fra Paulus). Samtidig legges det stor vekt på å leve som søsken som hjelper hverandre. Brevene henvender seg til søsken.
I urmenighetene var det en blanding av likeverd, selvstendighet og fellesskap. Dette var radikalt. Eldstegruppen som tok et ekstra ansvar for denne radikale tanke, måtte ikke selv være tilhengere av en motsatt lære. Og de må være gode forbilder, for det er ved å være et forbilde (ikke bestemme over andre) at man sprer den kristne lære. Teksten sier at de som vil åpne hjemmene for menigheten, må være høflige, edruelige osv. Og deres forbilde må være så stødig at hjemmene deres ikke preges av fyll og surr, men av godhet, orden og ærlighet. Hvis slike husverter ikke engang klarer å overbevise barna sine, da klarer de aldri å overbevise denne surremenigheten.
Poenget er at de eldste, altså husvertene, burde ha orden i eget hjem. Hvis hjemmet ikke er et takras av en fyllefest, da er det mulig for den eldste å være et forbilde og vise omsorg for enkeltmennesker når menigheten samles der hjemme. ”Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?”
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Rom 12.8:
"Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede/ta vare på (proistamenos), skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede."
Se mulige oversettelsesbetydninger (lede/omsorg) lenger opp i min tekst.
Bibelteksten her forteller at kristne ikke skal bruke samfunnskulturen som rettesnor når de møtes. Blant kristne skal det være en annen kultur, der man setter de andre høyere enn seg selv (se noen setninger senere), og der alles innsats er viktig i et felles tre. Mot slutten av en lang opplistning av nådegaver nevnes "satt til å lede". Dette viser at ledepoenget hadde en helt annen rolle enn i dag, og dermed antagelig et helt annet innhold. Det kommer forøvrig ikke frem om det er snakk om å lede hele menigheten, eller bare lede prosjekter. Teksten kobler heller ikke "satt til å lede" til eldste eller noen andre. Men jeg gjetter på at det er snakk om eldstetjenesten, altså husvertene.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
1. Kor 12.28:
"Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede (kyberneseis) og til ulike slag tungetale."
Kyberneseis betyr styring/forvaltning/dirigering. Ordet er ikke koblet til en topplederfunksjon. Heller ikke til eldstetjenesten. Det kan være snakk om styring av enkeltprosjekter. Eller det kan være snakk om sekretærfunksjoner eller tillitsmannsfunksjoner. Enkelte oversetter det med ”styringsoppgaver”. Ordet står midt i en oppramsing og settes ikke øverst. Kan bety å lede fellessamlingen innenfor en verts rolle, men ikke bestemme over menigheten, lage visjoner osv.
Teksten sier at alle tjenester og personer i menigheten er viktig. Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Tess 5.12:
"Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte (proistamenous) i Herren, og som rettleder dere. Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre! Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle."
Igjen er leder definert som veileder, det vil si denne gangen omtalt som rettleder. Og igjen er disse hyrdelærerne omtalt i flertall. Når man kommer med en radikal lære, er det vanlig å bli ledd av. Men de som frivillig har tatt et ekstra ansvar for å sette seg inn i læren, må ikke bli møtt respektløst av resten av menigheten. Det er budskapet i teksten.
Legg merke til oppfordringen "vis til rette", den går til hele menigheten, ikke bare til hyrdelærerne. Dette viser et ikke-hierarki der alle må ta et ansvar for å påvirke hverandre og hjelpe hverandre.
Paulus var også opptatt av profetord. I vers 19 rett etter sier Paulus at menigheten ikke måtte forakte profetord. I Apostlenes gjerninger 21,9 står det om unge kvinner som hadde profetisk gave. I en samfunnskultur der kvinner ble hierarkisk plassert absolutt nederst, måtte Paulus minne om prinsippet med gjensidig underordning. Det gjelder i alle retninger i menighetene. Kanskje det ikke gjaldt kvinner denne gangen. Kanskje det gjaldt fattige i menigheten. Noen med lav status. Paulus sier altså i 1. Tess. at både læren og profetord er viktig. Da kan man ikke trekke ut læren i et enkeltavsnitt i et forsøk på å vise at de som hadde ekstra ansvar for læren var sjefer over hele menigheten.
Min konklusjon (med utgangspunkt i også mine andre artikler):
Paulus og andre apostler (misjonærer) motiverte i gang ferske menigheter rundt omkring. Det var viktig å få i gang eldstetjenesten i hver by. For den gikk ut på at noen åpnet dørene for menigheten. Noen måtte ta dette ansvaret, ellers var det vanskelig å holde samlinger.
Alle de eldste var husverter for menigheten. Men ikke hvem som helst burde være husvert. Husverten måtte ha orden i eget hus, samt ha satt seg inn i den kristne lære og ellers være en høflig og omsorgsfull person. Husvertene var forbilder og veiledere (de hadde jo satt seg inn i læren), men ikke sjefer. Beslutninger tok man i fellesskap.
Det var ikke sikkert at hver eneste eldste underviste. Det var også andre i menigheten som kunne undervise. Men hver husvert måtte kjenne såpass til læren at han/hun kunne si i mot hvis noen foreslo matregler eller annet.
Eldste ble valgt av menigheten i fellesskap etter konsensus, etter at noen apostler hadde forklart hva tjenesten gikk ut på. Apostlene bidro med bønn etterpå.
De få gangene veiledere, rettledere, ledere, styringsoppgaver og lignende ord er brukt, må det også ses i lys av landskapet man beveger seg i: Tjenerlandskapet.
Jeg finner ikke argumenter for at de eldste skal bestemme sangvalg, bestemme visjon, bestemme hvem som skal få lov å si noe osv.
Likevel kan det finnes noe styre innenfor de ansvarene som man deler mellom seg i menigheten. For å starte i den laveste enden: Har tatt initativ/ansvar til å sette over kaffen, kan du styre hvor mye vann du skal sette over. Men hvor grensen går mellom dette og det man kaller for lederskap i dag med topplederens visjon som alle skal følge, er ikke alltid lett å trekke. Men jeg tror grensen ligger mye nærmere kaffekjelen enn visjonene.
Les også Forskjellen på leder og tjener og Er ordet proistemi et bevis for hierarkier i NT?
I Det nye testamentet er ordet tjener nevnt 164 ganger. Jesus som leder er nevnt 9 ganger. Men ellers er ordet leder nevnt negativt eller irrelevant 12 ganger. Kun 7 ganger er ordet (vei-)leder nevnt på en positiv måte i urmenighetslivet.
De gangene ledere omtales, står de som regel enten i et negativt lys eller i en mening der det ikke indikerer hierarki. Betydningen er stort sett å være et forbilde eller være noen som veileder. Men par eksempler kan riktignok åpne for en styringstjeneste av en eller annen type.
Men ordet leder slik vi oppfatter det i våre dager med visjonsrett og gjennomskjæringsrett er det vanskelig å finne dekning for.
Lederskap i dag betyr å ha retten til å bestemme rammene ("vi synger bare engelske lovsanger i denne menigheten"), bestemme hva som skal skje ("i dag har jeg fått tak i Nils til å holde en tale for dere"), gi ordrer ("fikser du en bedre mikrofon til tirsdag?"), retten til skjære igjennom ("nå gir jeg plass til kun to innlegg til, så avslutter vi dette komitémøtet"), og stå for visjonene ("vi skal bygge tre kristne barnehager innen ti år").
Men jeg finner ikke dekning i NT for at det for eksempel skal være en sangleder som bestemmer hvilken musikkform menigheten skal legge seg på. Det kan likevel være at NT åpner for en slik organisering for oss i våre dager. Men etter mitt syn kan man ikke bruke NT for å påvise et slikt opplegg i umenighetene.
Ord som oversettes til leder på norsk, har gjerne flere betydninger på gresk.
For eksempel det greske ordet "proistemi" kan bety:
a) forestå/styre/stå foran
b) støtte/hjelpe/ta hånd om/beskytte/ta vare på/gi oppmerksomhet til
c) "ta initiativ" (Titus 3:14).
Men som regel oversettes det i dagens bibler med "leder".
Et annet ord er ”hegeomai”. Det har flere betydninger:
a) leder/anfører/hersker/fyrste
b) anse for/holde for/aktes for
c) gå forand) vurdere/tenke
e) talsmann
I følge Studiebibelen er sammenhengen mellom de to helt ulike betydningene a og b muligens at det i begge tilfeller er snakk om aktelse for noe. Enten aktelse for herskeren eller aktelse for tankens tale. Men som regel oversettes det i dagens bibler med "leder".
Begge ordene, både hegeomai og proistemi, har altså alternative betydninger som betyr omtrent "omsorgsfulle veiledere".
Her er de få tekstene i NT som omtaler leder på en positiv måte:Hebr 13.7:
"Glem ikke deres (vei-)ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!"
Ordet som er brukt på gresk er ”hegeomai”. Det har som sagt flere betydninger; enten leder/anfører/hersker/fyrste eller anse for/holde for/aktes for. Siden Peter sier at eldste ikke skal herske over menigheten, peker det i retning betydning nummer to: aktelse for ordet.
Dette passer også til avslutningen av setningene som er ”de som talte Guds ord til dere” og ”ta deres tro til forbilde”. Antagelig var disse misjonærene allerede døde for det står ” Tenk på deres liv og utgangen det fikk”. Enkelte oversettelser skriver rett ut at de er døde.
Det er altså mye som taler for det ikke var snakk om sjefer, som var i levende live, og som man skulle være hierarkisk under.
I 1930-oversettelsen står det veiledere. I nyere oversettelser står det ledere. Uansett er definisjonen på disse (vei-)lederne de som brakte evangeliet til området (de som talte Guds ord til dere). Poenget er å ha deres liv og tro til forbilde. Her er det ikke snakk om hierarki eller gjennomskjæringsrett.
I setningen etter kommer begrunnelsen for at man skal ha (vei-)lederne til forbilde, for det er dessverre noen andre som maser om å innføre unyttige matregler i menigheten.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Hebr 13.17:
"Vær lydige mot deres (vei-)ledere og rett dere etter dem! (gjør som de sier)"
Også her brukes ordet ”hegeomai” som best oversettes med veiledere. Legg merke til at også her står ordet i flertall. Det gjør det vanskelig å argumentere for en toppleder.
Teksten forteller at menigheten har et press fra andre lærer, det vil si noen som vil innføre unyttige matregler, slik jeg nevnte over. Teksten oppfordrer til å høre på de som har satt seg inn i den kristne læren som sier nei til matregler, og følge det de sier. Teksten betyr ikke nødvendigvis å legge seg under i et hierarki der ledere bestemmer. Sagt på en annen måte: Hvis man retter seg etter en frigjørende lære, blir man fri.
Disse veilederne ser enkeltmennesker og vet hvordan folk har det. De "våker over sjelene". Samtidig er de opptatt av frigjørende lærespørsmål. En gang skal disse hyrdelærerne avlegge regnskap for sine egne liv. Har de sett enkeltmennesker? Har de oppmuntret folk til å følge den kristne lære? Har de selv vært en forbilde i denne læren? Teksten oppfordrer hver enkelt i menigheten til å ikke gjøre det vanskelig for disse hyrdelærerne. For det er til det beste for hver enkelt i menigheten om tjenesten til hyrdelærerne går lett. For da unngår man matregler og hierarkier som det var ellers i samfunnet.
”Å våke over sjelene” høres ut som en tilsynstjeneste. Og antagelig er det snakk om nettopp eldstetjenesten. Å våke kan tolkes til å være tidlig ute med en advarsel (kilde: Studiebibelen). Og hvis man ikke hører på en tidlig advarsel, er advarselen til liten hjelp. Og det er nettopp slik vers 17 avsluttes.
Selv om man får et ansvar, betyr ikke det at man har fått retten til å bestemme. Å stå vakt på fjellet og skue etter farlige dyr når resten av gjengen har slått leir nede i dalen, betyr at man har tatt på seg et ansvar. Så må man rope ut hvis det skjer noe. Men det betyr ikke at man har retten til å bestemme hva hver enkelt i leiren skal gjøre eller hvilke sanger de skal synge.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Hebr 13.24:
"Hils alle deres (vei-)ledere og alle de hellige!"
Alle de hellige = de kristne. Veileder betyr ikke nødvendigvis å lage et hierarki eller at det fins ledere med gjennomskjæringsrett. Se punktene over. Samme greske ord brukes. Og igjen står ordet i flertall.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
1. Tim 5.17:
"Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbelt belønning (ære), særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning."
Aller først: Igjen står ordet i flertall. Toppleder utelukkes.
Her brukes det greske ordet "proistemi". Det betyr å forestå/styre/stå foran eller støtte/hjelpe/ta hånd om. I Titus 3:14 ser det ut til at meningen er å ”ta initiativ”. Der er det snakk om at Titus bør ta initiativ til å hjelpe Apollos slik at han har det han trenger på en reise. Det er altså flere betydninger.
Siden det er snakk om eldste, og Peter sier at de eldste ikke skal være herrer over menigheten, peker dette mot en mykt meningsinnhold.
Eldste i seg selv fortjener ikke dobbel lønn/ære. Men de som gjør tjenesten sin godt, fortjener dette. Dette brevet blir sendt til en problemmenighet der det er fyll, surr og press fra en nedbrytende lære. Noen måtte ta et ansvar for å verne om den kristne lære. Derfor måtte en eldstetjeneste etableres. Men å verne om en lære betyr ikke å lage et hierarki, men å være et godt forbilde samt være utholdende i læredebatter.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
1. Tim 3.4:
"Han må lede/ta vare på (proistamenon) sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn."
Vi befinner oss fremdeles i problemmenigheten nevnt i punktet over. Teksten handler om de som kan tenke seg å åpne hjemmet for menigheten. Fra Peters brev, som nevnt tidligere, vet vi at eldste ikke skulle være herrer over menigheten, samtidig skulle eldste heller ikke selv være underlagt menneskelige herrer (brevene fra Paulus). Samtidig legges det stor vekt på å leve som søsken som hjelper hverandre. Brevene henvender seg til søsken.
I urmenighetene var det en blanding av likeverd, selvstendighet og fellesskap. Dette var radikalt. Eldstegruppen som tok et ekstra ansvar for denne radikale tanke, måtte ikke selv være tilhengere av en motsatt lære. Og de må være gode forbilder, for det er ved å være et forbilde (ikke bestemme over andre) at man sprer den kristne lære. Teksten sier at de som vil åpne hjemmene for menigheten, må være høflige, edruelige osv. Og deres forbilde må være så stødig at hjemmene deres ikke preges av fyll og surr, men av godhet, orden og ærlighet. Hvis slike husverter ikke engang klarer å overbevise barna sine, da klarer de aldri å overbevise denne surremenigheten.
Poenget er at de eldste, altså husvertene, burde ha orden i eget hjem. Hvis hjemmet ikke er et takras av en fyllefest, da er det mulig for den eldste å være et forbilde og vise omsorg for enkeltmennesker når menigheten samles der hjemme. ”Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?”
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Rom 12.8:
"Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede/ta vare på (proistamenos), skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede."
Se mulige oversettelsesbetydninger (lede/omsorg) lenger opp i min tekst.
Bibelteksten her forteller at kristne ikke skal bruke samfunnskulturen som rettesnor når de møtes. Blant kristne skal det være en annen kultur, der man setter de andre høyere enn seg selv (se noen setninger senere), og der alles innsats er viktig i et felles tre. Mot slutten av en lang opplistning av nådegaver nevnes "satt til å lede". Dette viser at ledepoenget hadde en helt annen rolle enn i dag, og dermed antagelig et helt annet innhold. Det kommer forøvrig ikke frem om det er snakk om å lede hele menigheten, eller bare lede prosjekter. Teksten kobler heller ikke "satt til å lede" til eldste eller noen andre. Men jeg gjetter på at det er snakk om eldstetjenesten, altså husvertene.
Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
1. Kor 12.28:
"Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede (kyberneseis) og til ulike slag tungetale."
Kyberneseis betyr styring/forvaltning/dirigering. Ordet er ikke koblet til en topplederfunksjon. Heller ikke til eldstetjenesten. Det kan være snakk om styring av enkeltprosjekter. Eller det kan være snakk om sekretærfunksjoner eller tillitsmannsfunksjoner. Enkelte oversetter det med ”styringsoppgaver”. Ordet står midt i en oppramsing og settes ikke øverst. Kan bety å lede fellessamlingen innenfor en verts rolle, men ikke bestemme over menigheten, lage visjoner osv.
Teksten sier at alle tjenester og personer i menigheten er viktig. Teksten definerer ikke "å lede" til å ha gjennomskjæringsrett eller stå i et hierarki.
Tess 5.12:
"Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte (proistamenous) i Herren, og som rettleder dere. Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre! Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle."
Igjen er leder definert som veileder, det vil si denne gangen omtalt som rettleder. Og igjen er disse hyrdelærerne omtalt i flertall. Når man kommer med en radikal lære, er det vanlig å bli ledd av. Men de som frivillig har tatt et ekstra ansvar for å sette seg inn i læren, må ikke bli møtt respektløst av resten av menigheten. Det er budskapet i teksten.
Legg merke til oppfordringen "vis til rette", den går til hele menigheten, ikke bare til hyrdelærerne. Dette viser et ikke-hierarki der alle må ta et ansvar for å påvirke hverandre og hjelpe hverandre.
Paulus var også opptatt av profetord. I vers 19 rett etter sier Paulus at menigheten ikke måtte forakte profetord. I Apostlenes gjerninger 21,9 står det om unge kvinner som hadde profetisk gave. I en samfunnskultur der kvinner ble hierarkisk plassert absolutt nederst, måtte Paulus minne om prinsippet med gjensidig underordning. Det gjelder i alle retninger i menighetene. Kanskje det ikke gjaldt kvinner denne gangen. Kanskje det gjaldt fattige i menigheten. Noen med lav status. Paulus sier altså i 1. Tess. at både læren og profetord er viktig. Da kan man ikke trekke ut læren i et enkeltavsnitt i et forsøk på å vise at de som hadde ekstra ansvar for læren var sjefer over hele menigheten.
Min konklusjon (med utgangspunkt i også mine andre artikler):
Paulus og andre apostler (misjonærer) motiverte i gang ferske menigheter rundt omkring. Det var viktig å få i gang eldstetjenesten i hver by. For den gikk ut på at noen åpnet dørene for menigheten. Noen måtte ta dette ansvaret, ellers var det vanskelig å holde samlinger.
Alle de eldste var husverter for menigheten. Men ikke hvem som helst burde være husvert. Husverten måtte ha orden i eget hus, samt ha satt seg inn i den kristne lære og ellers være en høflig og omsorgsfull person. Husvertene var forbilder og veiledere (de hadde jo satt seg inn i læren), men ikke sjefer. Beslutninger tok man i fellesskap.
Det var ikke sikkert at hver eneste eldste underviste. Det var også andre i menigheten som kunne undervise. Men hver husvert måtte kjenne såpass til læren at han/hun kunne si i mot hvis noen foreslo matregler eller annet.
Eldste ble valgt av menigheten i fellesskap etter konsensus, etter at noen apostler hadde forklart hva tjenesten gikk ut på. Apostlene bidro med bønn etterpå.
De få gangene veiledere, rettledere, ledere, styringsoppgaver og lignende ord er brukt, må det også ses i lys av landskapet man beveger seg i: Tjenerlandskapet.
Jeg finner ikke argumenter for at de eldste skal bestemme sangvalg, bestemme visjon, bestemme hvem som skal få lov å si noe osv.
Likevel kan det finnes noe styre innenfor de ansvarene som man deler mellom seg i menigheten. For å starte i den laveste enden: Har tatt initativ/ansvar til å sette over kaffen, kan du styre hvor mye vann du skal sette over. Men hvor grensen går mellom dette og det man kaller for lederskap i dag med topplederens visjon som alle skal følge, er ikke alltid lett å trekke. Men jeg tror grensen ligger mye nærmere kaffekjelen enn visjonene.
Les også Forskjellen på leder og tjener og Er ordet proistemi et bevis for hierarkier i NT?
Kommentarer