I de første tusen årene i kristendommens historie foregikk ikke vielser i Kirken. Det ble heller ikke sett på som et sakrament av Den katolske kirke. Det kunne visstnok foregå velsignelser enkelte steder før den tid, men det var ikke utbredt.
På 400-tallet begynte det å bli vanlig med kirkelige vielser, men det var ikke obligatorisk. Først på 1500-tallet ble det obligatorisk i katolske kretser. (Kilde: Bladet Sacred History Magazine November 2006.)
Jeg selv tror det er bra at menigheter holder lavkirkelige samlinger, gjerne i hjemmene. Dette kan man kalle for husmenigheter. Jeg mener å se en del fordeler ved å møtes på den måten. Man blir sett, man kan samtale, osv. En gang i blant kan man ha storsamlinger. Et argument mot husmenigheter er "Hvor skal vi gifte oss hvis alle kirkene forsvinner?"
Da er det viktig å vite at kirkelige vielser ikke et argument hentet fra Det nye testamentet. Det er en etterbibelsk tradisjon. Det er selvsagt fint at venner og menighet ber for dem som skal gifte seg, at man holder en fest osv. I den forbindelse kan et flott kirkelokale være egnet.
På 400-tallet begynte det å bli vanlig med kirkelige vielser, men det var ikke obligatorisk. Først på 1500-tallet ble det obligatorisk i katolske kretser. (Kilde: Bladet Sacred History Magazine November 2006.)
Jeg selv tror det er bra at menigheter holder lavkirkelige samlinger, gjerne i hjemmene. Dette kan man kalle for husmenigheter. Jeg mener å se en del fordeler ved å møtes på den måten. Man blir sett, man kan samtale, osv. En gang i blant kan man ha storsamlinger. Et argument mot husmenigheter er "Hvor skal vi gifte oss hvis alle kirkene forsvinner?"
Da er det viktig å vite at kirkelige vielser ikke et argument hentet fra Det nye testamentet. Det er en etterbibelsk tradisjon. Det er selvsagt fint at venner og menighet ber for dem som skal gifte seg, at man holder en fest osv. I den forbindelse kan et flott kirkelokale være egnet.
Kommentarer