Av Sjur Jansen
Slår du opp i leksikon, ser du at ordet hierarki betyr et kirkesystem med presteskap i rangorden. I dag brukes ordet om mye annet også, for eksempel om strukturen i dataprogrammer. Men kort sagt er hierarki en pyramideformet struktur av sjefer, med en toppsjef på toppen.
Den første delen av ordet (hier-) har noe med hellig å gjøre, mens den siste delen (-arki) har noe med herske å gjøre. Et hellig herskesystem. Eller et opplegg med religiøse sjefer.
I dag brukes ordet arki i blant annet erkebiskop. Men slike ord, erke-et-eller-annet, eksisterte ikke blant Det nye testamentets urmenigheter. Den gangen ble arche/erke/arki kun brukt om konger, gammeltestamentlige øversteprester, synagogeforstandere osv, altså ved andre steder enn i de kristne menighetene. Hvis Paulus mente at man skulle ha toppledere, hierarki, bybiskoper osv i de nytestamentlige menighetene, burde han ha brukt ordet arche/erke/arki som var i daglig bruk ellers i samfunnet. Men han brukte aldri dette ordet i kristne sammenhenger.
I de kristne urmenighetene samlet man seg rundt et ikke-hierarkisk kjærlighetsmåltid. Her var det ikke forskjell på folk, enten man var kvinne eller mann, jøde eller greker, fattig eller rik, fri eller slave. Hvis Paulus i sammenheng med disse urmenighetene hadde brukt ordet sjef, toppleder eller arche-ett-eller-annet, ville det ikke ha passet inn i hvordan disse miljøene ellers beskrives.
Det finnes ulike tjenester i NT. En av dem er eldstetjenesten. Peter sier rett ut at eldste ikke skal herske over menigheten. Det finnes heller ikke ett eneste eksempel på at en eldste eller en gruppe av eldste bestemte noe over menigheten. Beslutninger som gjaldt menigheten, ble tatt i fellesskap i menigheten.
Hva var da en eldste? Noen måtte åpne hjemmene sine slik at menigheten kunne holde samlinger. Disse husvertene ble kalt eldste. I en del menigheter var det fyll, surr og et press fra andre religioner og ukristelige holdninger. De eldste, altså husvertene, måtte derfor ha et stødig hjem uten fyll. Og de måtte sette seg inn i den kristne lære, slik også andre i menigheten gjorde. Og de måtte ha en hyrdeaktig innstilling, altså at det lå naturlig for dem å invitere til samling. Men de kunne ikke sjefe over menigheten, de kunne ikke være hierarkiske. De kunne kun bruke en tjeners verktøy, og det er å være et forbilde.
Selvsagt kunne de i sitt eget hjem sette visse defensive rammer, for eksempel sette foten ned hvis samlingen var i ferd med å bli en fyllefest. Men offensive rammer kunne ikke de eldste bestemme. De kunne ikke skrive visjoner, gi ordrer, fatte vedtak eller bestemme hvem som skulle synge eller komme med et innlegg når menigheten hadde samling. Riktignok er det slik pastorer og biskoper holder på i dag, men en slik offensiv holdning overfor menigheten nevnes ikke i NT, fordi et slikt opplegg er hierarkisk (sjefsystem av prester).
Slår du opp i leksikon, ser du at ordet hierarki betyr et kirkesystem med presteskap i rangorden. I dag brukes ordet om mye annet også, for eksempel om strukturen i dataprogrammer. Men kort sagt er hierarki en pyramideformet struktur av sjefer, med en toppsjef på toppen.
Den første delen av ordet (hier-) har noe med hellig å gjøre, mens den siste delen (-arki) har noe med herske å gjøre. Et hellig herskesystem. Eller et opplegg med religiøse sjefer.
I dag brukes ordet arki i blant annet erkebiskop. Men slike ord, erke-et-eller-annet, eksisterte ikke blant Det nye testamentets urmenigheter. Den gangen ble arche/erke/arki kun brukt om konger, gammeltestamentlige øversteprester, synagogeforstandere osv, altså ved andre steder enn i de kristne menighetene. Hvis Paulus mente at man skulle ha toppledere, hierarki, bybiskoper osv i de nytestamentlige menighetene, burde han ha brukt ordet arche/erke/arki som var i daglig bruk ellers i samfunnet. Men han brukte aldri dette ordet i kristne sammenhenger.
I de kristne urmenighetene samlet man seg rundt et ikke-hierarkisk kjærlighetsmåltid. Her var det ikke forskjell på folk, enten man var kvinne eller mann, jøde eller greker, fattig eller rik, fri eller slave. Hvis Paulus i sammenheng med disse urmenighetene hadde brukt ordet sjef, toppleder eller arche-ett-eller-annet, ville det ikke ha passet inn i hvordan disse miljøene ellers beskrives.
Det finnes ulike tjenester i NT. En av dem er eldstetjenesten. Peter sier rett ut at eldste ikke skal herske over menigheten. Det finnes heller ikke ett eneste eksempel på at en eldste eller en gruppe av eldste bestemte noe over menigheten. Beslutninger som gjaldt menigheten, ble tatt i fellesskap i menigheten.
Hva var da en eldste? Noen måtte åpne hjemmene sine slik at menigheten kunne holde samlinger. Disse husvertene ble kalt eldste. I en del menigheter var det fyll, surr og et press fra andre religioner og ukristelige holdninger. De eldste, altså husvertene, måtte derfor ha et stødig hjem uten fyll. Og de måtte sette seg inn i den kristne lære, slik også andre i menigheten gjorde. Og de måtte ha en hyrdeaktig innstilling, altså at det lå naturlig for dem å invitere til samling. Men de kunne ikke sjefe over menigheten, de kunne ikke være hierarkiske. De kunne kun bruke en tjeners verktøy, og det er å være et forbilde.
Selvsagt kunne de i sitt eget hjem sette visse defensive rammer, for eksempel sette foten ned hvis samlingen var i ferd med å bli en fyllefest. Men offensive rammer kunne ikke de eldste bestemme. De kunne ikke skrive visjoner, gi ordrer, fatte vedtak eller bestemme hvem som skulle synge eller komme med et innlegg når menigheten hadde samling. Riktignok er det slik pastorer og biskoper holder på i dag, men en slik offensiv holdning overfor menigheten nevnes ikke i NT, fordi et slikt opplegg er hierarkisk (sjefsystem av prester).
Kommentarer